
The full World Championship match results:

Get rythm (Joaquin Phoenix / Johnny Cash)
Hey get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
A little shoeshine boy he never gets lowdown
But he's got the dirtiest job in town
Bendin' low at the people's feet
On a windy corner of a dirty street
Well I asked him while he shined my shoes
How'd he keep from gettin' the blues
He grinned as he raised his little head
He popped his shoeshine rag and then he said
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Yes a jumpy rhythm makes you feel so fine
It'll shake all your troubles from your worried mind
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
Well I sat and listened to the sunshine boy
I thought I was gonna jump with joy
He slapped on the shoe polish left and right
He took his shoeshine rag and he held it tight
He stopped once to wipe the sweat away
I said you mighty little boy to be a workin' that way
He said I like it with a big wide grin
Kept on a poppin' and he'd say it again
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
It only cost a dime just a nickel a shoe
It does a million dollars worth of good for you
Get rhythm when you get the blues
For the good times (Kris Kristofferson)
Don't look so sad. I know it's over
But life goes on and this world keeps on turning
Let's just be glad we had this time to spend together
There is no need to watch the bridges that we're burning
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me one more time
For the good times
I'll get along; you'll find another,
And I'll be here if you should find you ever need me.
Don't say a word about tomorrow or forever,
There'll be time enough for sadness when you leave me.
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body Close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me
One more time
For the good times


Copyright for all books, articles guest photoes, artwork and music solely belongs to the artists.
All other resources: (c) Stabelvollen Media
STABELVOLLEN MEDIA
den norske kystkulturen IV
IV - BÅTBYGGERE PÅ SØR- OG ØSTLANDET


BYGGERE AV SØR- OG ØSTLANDSBÅTER


Båtbyggerne på Sørlandet, viser særlig sammenhengen mellom jordbruk, skogressurser og produksjon av småbåter. Materialet omfatter først og fremst miljøet rundt Arendal og Grimstad, med et tillegg om Gjert Gundersen og Listerbåten. Dette er et utvalg av regionale håndverksmiljøer, ikke en fullstendig kartlegging av Sørlandets båtbyggere.
Anne Tone Aanby beskriver hvordan båter ble bygd hjemme på gårdene i Øyestad, Fjære og Landvik og omsatt gjennom kjøpmenn i kystbyene. Kiddel Krogelien, med ukjent levetidsperiode, er dokumentert gjennom en kontrakt med Julius Stephansen fra 1863 om levering av en 20 fots sjekte.
Albert Wroldsen, født 1899, kombinerte gårdsdrift i Kroken med bygging av omkring seks sjekter årlig; dødsåret er ikke avklart. Arbeidet fulgte jordbrukets sesonger, med vinterhalvåret som den viktigste byggeperioden. Naboen Daniel Osuldsen, sannsynligvis født omkring 1879, fortalte ved sin 85-årsdag i 1964 at han hadde bygd omtrent 2 000 prammer. Hans dødsår er også ukjent. Disse eksemplene viser at båtbygging som attåtnæring kunne gi en betydelig produksjon gjennom et langt arbeidsliv (Aanby, 1994). www.kubenarendal.no
Et annet sørnorsk navn i undersøkelsen er Gjert Gundersen, også omtalt som Gjert Gunnarson, som forbindes med listerbåten. Levetiden 1786–1855 oppgis i Tore Bugge Pedersens arbeid Nordlandsbåtens form. Datoene bør foreløpig behandles som sekundærkildeopplysninger, siden de ikke er kontrollert mot kirkebøker i denne undersøkelsen (Pedersen, 2011). munin.uit.no
Det sørlandske materialet belyser dermed både enkeltpersoner og en produksjonsform der båtbyggingen inngikk i gårdshusholdets samlede arbeid. For en videre undersøkelse med hovedvekt på klinkbåtbygging må personopplysningene knyttes til bestemte båter og dokumenterte byggemåter. Omtalen av en person som sjekte- eller prambygger er ikke alene tilstrekkelig til å fastslå konstruksjonen på alle båtene vedkommende bygde.
Båtbyggere på Østlandet
Båtbyggerne som er undersøkt på Østlandet, representerer mindre gårds- og verkstedsmiljøer så vel som familiebedrifter med virksomhet gjennom flere generasjoner. Materialet er særlig konsentrert om Larvik–Brunlanes og Hvaler. Livsdatoene har ulik sikkerhet: Noen er uttrykkelig oppgitt i lokalhistoriske kilder, mens andre bygger på foreløpige identifikasjoner eller beregninger fra alder.
I Larvikdistriktet er Martin Ødegaarden (1906–1979) blant båtbyggerne som er best belyst i materialet. Fødselsåret står i en familieorientert omtale i Frithjofs Venner fra 2002, mens dødsåret oppgis i en lokalhistorisk artikkel fra 2023. Han hadde arbeidet hos Varild før han begynte for seg selv omkring 1930, og fortsatte til omkring 1970. Produksjonen omfattet prammer, rosjekter, motorsjekter, vadbåter og enkelte seilkogger. Mange av prammene ble brukt i Lågen. Det bevarte båtbyggeriet, med maler og verktøy, gjør det mulig å studere både båtene og arbeidsmiljøet som skapte dem (Frithjofs Venner, 2002, s. 31–36; Nilsen, 2023, s. 14–15). frithjof.no
I Stavern drev Harald Johansen (1893–1964) et båtbyggeri på Steinrevet, med oppstart omkring 1920. Virksomheten omfattet sjekter, passbåter og større motorfartøyer. Sjekta Z-96, bygd i 1944, er et bevart eksempel fra verkstedet. Johansens tegningssamling inneholder både egne arbeider, materiale fra læretiden ved marineverftet i Horten og tegninger av Richard Furuholmen. Dette viser et verksted der håndverkskunnskap ble kombinert med tegninger og samarbeid med båtkonstruktører. Eyvind Bagles omtale av bevaringen av tegningsarkivet gir også et sikrere grunnlag for levetiden 1893–1964 (Bagle, 2024). smabatbyggere.wordpress.com
Brunlanes hadde dessuten flere mindre båtbyggere. J. A. Jahnsen, med uavklart levetid, annonserte på slutten av 1800-tallet bygging av skipsbåter, sjekter og prammer ved Agnes Saugbrug.
Isak Nilsen Tangen, født 1849, bygde småbåter i Nevlunghavn omkring 1900; dødsåret er ikke funnet.
På 1950- og 1960-tallet bygde Jacob Vikane prammer i Helgeroa, Kjell Andersen prammer i Tveidalen og Karl Sæves prammer ved Hallevannet. Kjell Andersens livsdatoer er fortsatt ukjente.
Gunnar Nilsen, født 1920, bygde pram og kajakk på gården på Hummerbakken. Omtalene viser et håndverk som også ble utøvd utenfor de større, faste verkstedene (Nilsen, 2022). smabatbyggere.wordpress.com
For noen av disse navnene har slektsundersøkelsene gitt mulige livsdatoer, men identifikasjonene er ikke endelig avklart. Jacob Vikane kan være Jacob Klarens Jacobsen (1904–1980), som Eidanger bygdebok oppgir som bosatt i Helgeroa. Bygdeboken knytter ham imidlertid ikke uttrykkelig til prambyggingen (Nagell Svendsen, 1984, s. 490–493). www.porsgrunn.folkebibl.no Karl Sæves kan være Karl Martin Sæves (1883–1973): Folketellingen 1910 oppgir fødselsdatoen 3. desember 1883, mens dødsåret kommer fra slektstreopplysninger. Koblingen til båtbyggeren må kontrolleres. rhd.uit.no For Gunnar Nilsen peker samsvaret mellom navn, fødselsår og Hummerbakken mot levetiden 1920–1988, men dødsåret trenger bekreftelse i en primærkilde. www.ancestry.com
På Hvaler framstår Olsen-familien i Kjellvika på Spjærøy som et viktig miljø for videreføring og utvikling av trebåtbyggingen. Ifølge Spjærøykrysser-klubbens historikk begynte Sigurd og Wilhelm Olsen å bygge båter i 1922, mens Johan Olsen sluttet seg til dem i 1927, etter noen år til sjøs. De etablerte eget båtbyggeri i Kjellvika i 1930, og den første Spjærøykrysseren ble sjøsatt i 1936. Historikken oppgir at Wilhelm døde i 1966, og Johan i april 1998; fødselsårene deres er ikke avklart. John Olsen, Johans sønn, begynte i virksomheten i 1969, kjøpte Sigurds andel i 1970 og fortsatte byggingen fram til den siste båten ble sjøsatt i 2011. Båtbyggeriet ble solgt i 2012 (Spjærøykrysser-klubben, u.å.). www.xn--spjrykrysser-8cb7w.no
Sigurd Olsens fødselsår kan foreløpig bare anslås. En båthistorisk omtale oppgir at han deltok i byggingen av sin siste båt i 1971, og at han var 78 år før han pensjonerte seg. Dersom alderen gjelder dette året, peker den mot fødsel omkring 1893. Dødsåret er ikke funnet. www.facebook.com For John Olsen gir et avisintervju et bedre aldersholdepunkt: Han omtales som 54 år gammel 1. september 2003, noe som tilsier fødsel i 1948 eller 1949. Intervjuet beskriver hvordan han videreførte virksomheten etter faren og onklene, med både nybygg og reparasjoner (Børresen, 2003). www.dagsavisen.no
Thor Ivar Olsen, sønn av Sigurd, videreførte familiehåndverket ved båtbyggeriet på Dypedal, etablert i 1969. Han arbeidet sammen med Leif Arne Johansen fram til 2008. www.xn--spjrykrysser-8cb7w.no
Et mulig fødselsanslag er omkring 1945, basert på at en Thor-Ivar Olsen er navngitt blant 50-årskonfirmantene i Spjærøy kirke i 2010. Siden omtalen ikke oppgir yrke eller foreldre, er koblingen til båtbyggeren foreløpig. www.kirken.no Derimot er båtbyggerens deltakelse i prosjektet med Hvalerskøyta «Arnt Otto» dokumentert i 2021. Dette viser hvordan erfaringskunnskap fra den eldre familiebedriften kunne inngå i nyere arbeid med å gjenskape og dokumentere en historisk båttype. www.hvalerbudstikke.no
Det østlandske materialet viser også hvorfor byggemåten må undersøkes særskilt. Betegnelsen «tradisjonsbåtbygger» innebærer ikke at alle båtene fra et verksted var klinkbygde. Spjærøykrysserne kombinerte eksempelvis kravellbygging i bunnen med klinkbygging høyere i skroget. no.wikipedia.org Personopplysninger, verkstedhistorie og bevarte båter bør derfor ses i sammenheng. Slik kan oversikten utvikles fra et register over navn til en mer presis historie om sør- og østnorsk båtbyggerkunnskap.
Baadfabrikken

Baadfabrikken
av Anne Tone Aanby, Aust-Agder-Arkivet. Agderposten 11. mai 1994.
Båtpussen er i gang. Er du en trebåtentusiast som gjerne legger mye omtanke og arbeid i å få båten fagmessig på vannet?
Da er du kanskje også så heldig å ha en trebåt fra Kroken, Lindtveit, Nevisdal eller Skiftenes? Visste du at slike båter allerede i første halvpart av 1800-tallet var etterspurt og hadde ord på seg for å være kvalitetsprodukter?
Eilert Sundt
Samfunnsforskeren Eilert Sundt omtalte «Baadfabrikken i Grimstad» i verket om husfliden i Norge. Eilert Sundt var i Grimstad i 1860-åra, og der hadde han notert seg at to av byens handelsmenn omsatte prammer, sjekter og livbåter for båtbyggerne i omegnen. Konsul Fr. Crawfurd kunne fortelle Eilert Sundt at det var ca. 40 båtbyggere i opplandet av Arendal og Grimstad som bygde småbåter. I tillegg var det 4–5 båtbyggere som leverte losbåter og større skøiter. Om lag 1000 båter ble det omsatt i året i Grimstad. Felles for alle båtbyggerne var at de bygde båtene hjemme. På den måten kunne de «sysle med Baadarbeidet i Mellemstunder – altså drive dette smaa Skibsbyggeri som virkeligt Husflidsarbeide.»
Båthandlere
Konsul Crawfurd i Grimstad var ingen dårlig informant. Han var en eldre bror av Charles Crawfurd (1802–1877) som drev jernvareforretning i Laura Reiersens hus. I Grimstadboka står det at Charles Crawfurd også «drev stort salg av baater, levert av anerkjent dygtige baatbyggere i Fjære og Landvik».
Eilert Sundt nevnte at båtbyggerne bodde i opplandet av Arendal og Grimstad, og at en del av båtbyggerne omsatte båtene i Arendal. I boka «Industrien i Arendal og omegn» som kom ut i 1886, er det en fyldig omtale av båthandlere i byen og båtbyggerne i opplandet. I Arendal var det Stephansen, Sunne og Fürst som hadde spesialisert seg på båthandel som en del av handelsvirksomheten sin. Og denne handelen kan neppe ha vært mindre enn båthandelen i Grimstad.
I tidsrommet 1850–1880 fikk Julius Stephansen bygd 1028 skipsbåter, 167 fiskebåter og 602 sjekter. Fra 1881–1886 solgte Fürst 251 skipsbåter/fangstbåter, 1448 sjekter og 1599 prammer. Sunne solgte i samme tidsrom 70 ishavsbåter, 43 dampskipsbåter, 106 skipsbåter av eik, 49 seilbåter, 519 sjekter og 437 prammer.
Det var i 1840-åra Christian Stephansen arbeidet med å skaffe finere skipsbåter et marked utenfor Arendal. Julius Stephansen fulgte opp dette arbeidet. Han utviklet også modeller og tegninger i samarbeid med båtbyggerne. Dette betydde mye for den kvaliteten og det gode ryktet båtene fra Arendal og Grimstad opparbeidet seg i løpet av 1800-tallet.
Båtbyggere
Men hvem var så båtbyggeren? Eilert Sundt nevnte at denne båtbygginga ikke var noen hovednæring, det ble drevet i mellomstunder innimellom anna arbeid. Artikkelen fra «Industrien i Arendal og omegn» gir et mer presist svar. Båtbyggerne bodde ikke langs kysten, men «oppover i Landet indtil 12 Kilom. fra Søen.» På en hel del gårder i Øyestad, Fjære og Landvik var båthuset like viktig som fjøs og stall. I båthuset ble det arbeidet året rundt i alle ledige stunder, ja om vinteren til og med i lyset av parafinlampa. Til båtbyggerens eiendom hørte også vanligvis litt eik eller furuskog som ga det nødvendige trevirke.
I artikkelen nevnes mange navn, og det er lett å se at området rundt Rore og Syndle skiller seg ut som kjerneområde for båtbygging. I «Arendals Omegn haves antagelig 120 Baadbyggere.» Og blandt disse nevnes noen spesielt for «vakkert, nøiagtig og i alle Dele omhyggeligt Arbeide».
Daniel Thorsen Tørvolt og Clemmet Hansen var de første som leverte kravellbygde båter (plankene lagt kant i kant), og «udmerket sig sammen med 4 sønner som særdeles dyktige Baadbyggere.»
Daniel Thorsen (f. 1784) bodde på gården Smøvollen på Tørvolt i Fjære. Clemmet Hansen (f. 1803) var født på nabobruket Ruske i Kroken, men kjøpte som voksen mann gård på Lindtveit i Øyestad. Og det er nettopp Kroken–Lindtveitgårdene som har holdt på denne handverkertradisjonen opp til vår tid.
Kuer og sjekter
I folketellinga fra 1801 var det ingen som oppga båtbygging som attåtnæring i Kroken krets. Det behøver ikke å bety at Kroken-bøndene ikke bygde båter, og at de ikke bygde for salg. Men salget kan ha vært så tilfeldig at de ikke selv så på det som noe yrke å oppgi i folketellinga. For i seinere folketellinger er bildet ganske annerledes. I 1865 oppga 9 av 18 bønder at de hadde båtbygging som sideyrke, i 1875 var 10 av 16 bønder båtbyggere og i 1900-tellinga var det 9 båtbyggere i Kroken. Det er lite vi vet om den organiserte båthandelen, men det er muligens i første del av 1800-tallet at båthandelen for alvor ble organisert. Daniel Thorsen kan derfor ha vært første generasjon av båtbyggere som bygde for Arendalskjøpmenn.
Hvordan kunne så båtbygginga tilpasses jordbruket? Albert Wroldsen (f. 1899) var fra Kroken. Gården hans kunne fø 2 kuer, gris og høns og var av de mindre bruka i Kroken. Hvert år bygde han 6 sjekter og innretta arbeidsåret på denne måten: «Om våren var det om å gjøre å bli ferdig med en båt før vårvinna. Etter at en hadde gjødsla, harva og sådd var det håball fram til høyinga. Da kunne en begynne på neste båt. Fikk en høyet greit i hus, rakk en å arbeide en del i båtbua før kornet var skjært og treskinga begynte. Nå skulle en også pløye, slakte og gjøre klart for vinteren. Da ble det lite tid for båtbygging. For det var i grunnen vinterhalvåret som var den mest aktive tida i båtbua sjøl om det kunne være kaldt og lite fristende å starte opp dagen. For å få litt ekstra varme, var det mange som fyrte med sagspon på jordgolvet vinterstid.»
2000 prammer
Naboen Daniel Osuldsen fra Kroken fortalte i et avisintervju i 1964 på 85-års dagen sin at han regnet med å ha bygd ca. 2000 prammer til sammen. Og årsinntekta var både Albert Wroldsen og Daniel Osuldsen godt fornøyd med.
Båtene som ble solgt i Arendal, ble frakta med hest. Noen rodde båtene fra Helle og til byen. Kroken–Lindtveitbåtene var aldri større enn 24 fot. Hestefrakta forbi Rykenefossen har trolig begrensa størrelsen.
På gården Kroglia oppbevares ennå en skriftlig avtale Kiddel Krogelien hadde med Julius Stephansen i 1863. Ei 20 fots sjekte bestilles og beskrives i detalj, og avsluttes på denne måten: «Sjegten leveres om 3 1/2 Uge fra Dato for 12 1/2 Specie og hvis udmærket og i alle Henseende godt bygget 1/2 Specie i Drikkepenge.» Kiddel Krogelien fikk nok sine drikkepenger.
Referanser til KUBENs samlinger
Boksamling: Eilert Sundt: Husfliden i Norge (ref.); Richard Arnold: Lidt om industrien i Arendal og omegn (ref.)
Historiske båtbyggere på Sørlandet
Sørlandet er selve vuggen for den norske trebåtkulturen, preget av dype eikeskoger, lune viker og stolte skipsbygger-tradisjoner. Båtbyggeriene på Sørlandet strakte seg fra storskala skipsverft i seilskutedagene til hundrevis av mindre verksteder som perfeksjonerte sjekter, snekker og listerbåter.
Her er noen av de mest fremtredende historiske båtbyggerne, verftene og tradisjonene på Sørlandet:
Moen og Risør – Sørlandets trebåthovedstad
Sørfjorden ved Risør huser et av landets best bevarte maritime industrimiljøer, der båtbyggerkunsten strekker seg helt tilbake til middelalderen.
- Moen Trebåtbyggeri: Lokalisert i Sørfjorden. K. Christensen & Co. ved Moen båtbyggeri var i generasjoner en av de mest betydningsfulle leverandørene av solide bruks- og fritidsbåter. I dag huser området Risør Kystkultursenter, som tar vare på det verneverdige båtbyggerfaget.
- Lindstøl & Sønn: Etablert i Risør i 1872 av Erik Knudsen Lindstøl. Verftet bygde historiske skøyter og fartøyer i toppklasse, og arven lever videre i dag
gjennom moderne skipsdesign.
- Risør Trebåtbyggeri: Startet opp i Buvika av fire unge båtbyggere med bakgrunn fra verftene på Moen. De har i nyere tid markert seg nasjonalt innen
avansert restaurering og nybygging av tradisjonsbåter.
«Baadfabrikken» i Grimstad-distriktet
I 1860-årene besøkte samfunnsforskeren Eilert Sundt distriktene rundt Grimstad og omtalte området som en ren «Baadfabrikk». Her drev et enormt antall bønder med båtbygging som flittig sideyrke.
- Innlandsbygdene (Kroken, Lindtveit, Nevisdal og Skiftenes): Båtbyggerne i disse bygdene leverte flatbunnede prammer, sjekter og livbåter i et slikt omfang
at lokale handelsmenn organiserte faste utsalg. Båter fra Kroken ble sett på som selve symbolet på solid sørlandsk kvalitet.
- Hasseldalen og Fevik: Rundt Vikkilen i Grimstad lå et av landets største miljøer for treskipsbygging. Hasseldalen bygde store seilskip fra 1840-tallet, før
det rundt århundreskiftet ble gjort kortvarige forsøk på jernskipsbygging både der og på Fevik.
Skilsø Baatbyggeri i Arendal
Galtesund og øyene rundt Arendal har hatt skipsbyggingsaktivitet siden 1700-tallet.
- Skilsø Baatbyggeri: Etablert i 1919 av Nils Roland og Hans Olsen på Skilsøy. De ble voldsomt populære for sine velseilende og vakre trebåter.
Båtbyggeriet overlevde den store overgangen fra tre til glassfiber på midten av 1900-tallet og ble en av landets kjente plastbåtprodusenter.
Listerregionen og den revolusjonerende Listerbåten
Lenger vest på Sørlandet krevde det åpne og værharde havet en helt annen type båtarkitektur.
- Gjert Gundersen og Listerbåten: Rundt 1830 utviklet båtbygger Gjert Gundersen den berømte listerbåten (eller listringen). Med dypere, bredere skrog og
spririgg revolusjonerte denne båttypen det norske sesongfisket. Kunnskapen spredte seg raskt via lokale båtbyggere, og listerbåtene ble etter hvert solgt
og kopiert oppover langs hele den norske vestkysten.
Kristiansand og storskala skipsbygging
- Høivolds Mek. Verksted: Selv om Sørlandet er kjent for de mindre trebåtene, sto landsdelen også for monumental skipsbygging. Det var nettopp Høivolds
i Kristiansand som i 1927 sjøsatte landets kanskje stolteste maritime ambassadør: fullriggeren og skoleskipet SS «Sørlandet».
Historiske båtbyggere på Østlandet
Østlandet har en rik maritim historie der båtbyggerkunsten har spilt en avgjørende rolle for alt fra tømmerfløting og fiske til lystseilas og fritidsbåtliv. Båtbyggeriene langs Oslofjorden, elvene og innlandsisene som Mjøsa har utviklet unike østnorske tradisjonsbåter – kjennetegnet av robuste, klinkbygde konstruksjoner som sjekter, snekker og prammer.
Noen av de mest fremtredende historiske båtbyggerne og tradisjonene på Østlandet:
Tradisjonsbåtbyggerne i Asker og Hurum
Området rundt Hurumhalvøya og Asker har fostret noen av landets fremste trebåtbyggere, spesielt innen fritids- og bruksbåter.
- Filtvet Båtbyggeri (Hurum): Etablert rundt 1890 av brødrene Torleif og Lars Larsen. De var kjent for å levere båter i toppklasse. Torleif Larsen konstruerte
blant annet den kjente Filtvetbåten (en seilsnekke). De bygde også skrog for det legendariske verftet Anker & Jensen i Vollen.
- Anker & Jensen (Vollen, Asker): Selve episenteret for norsk lystbåtseilas på tidlig 1900-tall. Med Johan Anker i spissen tegnet og bygde de noen av
verdens vakreste og raskeste regattabåter (metrebåter), inkludert legendariske dragestiler og kongelige seilbåter.
Elve- og fløtingsbåtene i Østfold
Båtbygging på Østlandet handlet ikke bare om saltvann. De store elvevassdragene krevde helt egne båttyper tilpasset tømmerfløting.
- Øvre Tune Båtbyggeri (Sarpsborg/Skiptvet): Dette båtbyggeriet representerte en uavbrutt tradisjon gjennom 150 år (fra 1860-tallet til nedleggelsen i 2011).
Det ble startet av Jens Fredriksen på Båtstangen i Tune. De var berømte for å bygge den suverene lensebåten – en flatbunnet elvefarkost som var helt
uunnværlig for tømmerfløtingen i Nedre Glomma helt frem til 1980-tallet. [1]
Øyene i indre Oslofjord
Helt inn i hovedstadens havnebasseng ble det bygget båter i århundrer. [1]
- Gulbrandsens båtbyggeri (Bleikøya): Dette tradisjonsrike båtbyggeriet i Oslo kombinerte gårdsdrift, fiske og båtbygging i over 300 år. En av de siste
båtene som ble bygget her under andre verdenskrig var den kravellbygde fiskebåten Vesla, som i dag taes vare på som et viktig kulturminne.
- Lindøya: Rundt første verdenskrig drev Axel Holm båtbyggeri her. Han gikk senere sammen med Josef Bøe og startet det som ble til Oslo-Fergene AS. [1]
Hvaler og de kjente sjektene
Ytterst i Oslofjorden stilte elementene store krav til sjødyktighet.
Brødrene Olsens Båtbyggeri (Spjærøy, Hvaler): Her ble den kjente Spjærøykrysseren født. Dette var bruks- og fritidsbåter inspirert av den tradisjonelle, stødige Hvaler-båten. Blant båtfolk på Østlandet fikk disse båtene ord på seg for å være «sjøens Mercedes» på grunn av sin ekstremt høye kvalitet og gode sjøegenskaper.
Vestfold-siden og innlandet
Jansens båtbyggeri (Hvasser): Etablert tidlig på 1900-tallet på Langestrand av Hans Jansen. Hvasser var et knutepunkt for losing og fiske, og båtene herfra måtte tåle det åpne Skagerrak.
Mjøsbåtene: Innlandet hadde også sine spesialister. Rundt Norges største innsjø fantes det en rik tradisjon for bygging av klinkerbygde mjøsbåter til garnfiske, transport og føring, en arv som i dag dokumenteres og holdes i hevd av Mjøsbåtarkivet.
Bevaring av tradisjonen i dag
Mye av den østnorske båtbyggerhistorien (fra ca. 1800 til midten av 1900-tallet) blir i dag ivaretatt gjennom forskning og rekonstruksjoner. Aktører som Oslofjordmuseet (MiA), Sollerud Båtbyggeri og Isegran Fartøyvern i Fredrikstad samarbeider tett for å bygge replikaer av gamle østnorske ro- og seilsjekter, slik at det unike håndverket ikke går tapt.
Er det en spesiell båttype (f.eks. sjekte, pram eller lystbåt) eller et bestemt geografisk område på Østlandet du ønsker å dykke dypere ned i?
REFERANSER
Aanby, A. T. (1994, 11. mai). Baadfabrikken. Agderposten. Nettutgave hos KUBEN.
Bagle, E. (2024, 7. mars). Historiske båttegninger fra Stavern trygt i havn. Kystkultur.
Børresen, A. (2003, 1. september). Gir ikke slipp på gammel båtbyggertradisjon. Nettutgave hos Dagsavisen.
Frithjofs Venner. (2002). Båtbyggeriet i Ødegården. Medlemsblad, nr. 1, s. 31–39.
Henriksen, P. (2025, 1. mars). Spjærøy – øya der de bygget båter og tok ut torv til brensel. Hvaler Budstikke.
Hvaler menighet. (2010). 50års konfirmanter. Hvaler menighetsblad, nr. 4, s. 23.
Nagell Svendsen, P. Chr. (1984). Vikene, gårdsnummer 25, bruksnummer 13. I Gårds- og slektshistorie for Eidanger, bind 2, s. 490–493.
Nilsen, T. W. (2022, oppdatert 22. mars 2026). Båtbyggere i Brunlanes. Kystkultur.
Nilsen, T. W. (2023). Ødegaarden Båtbyggeri – et viktig kulturminne! Frithjofs Venner, medlemsblad, nr. 1, s. 14–15.
Pedersen, T. B. (2011). Nordlandsbåtens form. Universitetet i Tromsø.
Spjærøykrysser-klubben. (U.å.). Historien fra båtbyggeriene på Spjærøy.
Spjærøykrysser.no. (U.å.). Båthistorikk for en Spjærøykrysser bygd i 1971. Facebook. Opplysningene er hentet fra søkeutdrag.
Torstensen, J. T. (2021, 16. november). Her fylles et hull i Hvalers historie. Hvaler Budstikke.
Wikipedia. (U.å.). Spjærøykrysser. Brukt som sekundær oversikt over kombinasjonen av klink- og kravellbygging.
Til de foreløpige personidentifikasjonene er også brukt folketellingen 1910 for Karl Martin Sæves, Ancestrys slektsopplysninger om Sæves-familien og Ancestrys personoversikt for Gunnar Nilsen. De brukerinnsendte slektsopplysningene er kontrollspor og gir foreløpig ikke samme sikkerhet som dokumenterte kirkebok- eller gravregisteropplysninger.