NORDLANDSBÅTEN III - MÅL | Stabelvollen media

NORDLANDSBÅTEN III - MÅL

Beskrivelsen bygger på bind 4 av praktverket (Eldjarn, G., Godal, G. (1990)

https://www.nordlandsbaat.com/nettbutikk.html#!/products/nordlandsb%C3%A5ten-og-%C3%A5fjordsb%C3%A5ten---4-bind

INNLEDNING

Vi har fått overlevert en slags metode av båtbyggerne. Da Einar Bangstad skulle forklare koden til Bindals-båten, ble det tre sider med tall og klargjøringer om disse tallene, og så sa han: "Alle tall bor i Færingen." Han opplever Nordlandsbåten som et sett med regler bundet til tall.
De fleste som ble spurt om regler for størrelser på Rigg, Årer og bygningsdeler, svarte: "Det va ætti båten." "Etter båten" kan oversettes med: "I proporsjon med eller i forhold til."
Dette betyr at selve formen på båten er et proporsjonssystem og det samme for Lausutstyr, Årer og Rigg. Båten ble derfor målt mest mulig på de stedene båtbyggerne selv tok målene sine, og måleresultatene ble stilt sammen på dette grunnlaget.

NORDLANDSBÅTEN - FORHOLDSTALL

Gunnar Eldjarn skriver at de andre båtstørrelsene av Nordlandsbåten viste seg i stort sett å ha de samme målte størrelser og forholdstall
som den minste båttypen, Færingen.
Om vi tar utgangspunkt i tabellen ovenfor, ser vi at de viktigste lengdemålene for Færingen var:
Total-lengde: Mellom 4,5 og 5,1 m (15 - 16 fot).
Røys-lengde: Mellom 7 og 7,5 Alen (4,40 - 4,70 m).
Bakkehøye (Stamn): Mellom 1,20 og 1,25 m

NORDLANDSBÅTEN - MÅL OG MÅLBESKRIVELSER

NORDLANDSBÅTEN - MÅL OG MÅLBESKRIVELSE

Kroppsmål
I praktverket (Eldjarn, Godal, 1990, bind 4) forteller forfatterne om tradisjonen med å benytte øyemål, erfaring og kroppsbaserte måleenheter i arbeidet med å bygge Nordlandsbåten.
Noe av det som framkommer her, er av stor interesse for undertegnede som matematiker og matematikkdidaktiker.

Øyemål
Forfatterne forteller blant annet om at gamle båtbyggere på spørsmål om hva slags metode som ble benyttet for mål og formgiving i båtbyggingen, vanligvis svarte "De va faktisk på aumål." Blant annet siktet man langs deler av båten for å finne korrekte vinkler, f.eks mellom Kjøl og Lott. Forfatterne kommenterer også at dette likevel resulterte i en ganske stor nøyaktighet og at " ... er det nesten berre blyantstreka og den manglende evnen vår til å måle nøyaktig som skiller båtene ..." blant de ulike båttypene.
Kroppsbaserte mål har også den store fordelen at de er enkelt tilgjengelige - vi bærer dem med oss.

Målesystemet
I det målesystemet Nordlandsbåtene er bygget med følger man en slags kode og et modulsystem der Alen (1 Armlengde) er grunnmålet. Tabellen nedenfor viser de ulike måleenhetene, hva de tilsvarer i det metriske systemet (her: cm) og enhetenes inndelingner.

Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom grunn-enheten 1 Alen og en del gamle norske lengde-enheter:

Ved en forordning i 1683 ble 1 Alen fastsatt til 2 Rhinlandske Fot

(62,8 cm), og dermed fastlagt i forhold til en tysk lengdeenhet.

Den Norske Alen, fastsatt ved lov av 1824, var delt i 2 Fot a 12 Linjer,
Dermed ble 1 Norsk Alen = 2 Fot = 24 Tommer = 62,753 cm.

Kilde: Store Norske Leksikon. Gyldendal. 21.04.21.

Når Nordlandbåten skulle bygges, var den grunnleggende enheten oftest den Norske Alen (Armlengde), som altså i det metriske systemet er
0,62753 m, og som igjen er det samme som 24 Tommer. Dvs. at 1 Tomme = 0,02615 m
Man kunne også angi lengder med enhetene Fot, som er 0,3048 m, eller i meter.

- Når lengden på Nordlandsbåten ble angitt i Alen og Tommer, er dette RØYSLENGDEN = avstanden mellom Stamnene målt i Tofte-høyde.
- Når lengden på Nordlandsbåten ble angitt i Fot eller Meter, betyr dette TOTAL-LENGDEN (eller total-bredden) på båten.

NORDLANDSBÅTEN - RØYSLENGDEN

NORDLANDSBÅTEN - TOTAL-LENGDEN

NORDLANDSBÅTEN - TOTALLENGDER

NORDLANDSBÅTEN - ANTALL ROM OG BÅTSTØRRELSER

Av bildet til venstre, som viser en modell av en Stor-Færing på sildefiske, ser vi at Tønne-lengda går opp i Rom-lengda.

1 Tønne-lengde = 28 Dansk-norske Tommer.
1 Tønnelengd = 28 * 0,02617 m = 0,733 m
1 Rom (-lengde) = 32 * 0,02617 m = 0,837 m.
1 Tønne får dermed plass i hvert Rom i Nordlandsbåtene.

NORDLANDSBÅTEN - HOVEDSTØRRELSER

Hovedmål på Færingens skrog:
- Røyset på er 7 1/2 Alen langt på den nye Bindals-Færingen. Den gamle er 7 Alen, som tilsvarer 8 Båt-Alen (a 55 cm).
- Botnen er 1 Alen bred ved Beten.
- På Øv-slaget er båten 1 Alen 18 Tommer bred ved Beten.

- Bredda på Rem-borda som ligger mot Fram-Stamnen er 18 Tommer.
- Bordinga mot Akter-Stamnen er 16 Tommer.
- Kjølen er 4 Alen lang.
- Begge Lottene er 2 Alen 2 Tommer.
Hoved-dimensjoner:
- Kjølen er 2 1/2 x 4 Tommer.
- Lotta smalner av fra 2 1/4 Tomme til 1 1/2 Tomme, og er 4 Tommer høye.
- Stamnene er 1 1/2 Tomme tykke og 4 Tommer brede.
- Bordene er 1/16 Tomme under 1/2 Tommen.
- Bandene er 1/2 Tomme brede.

NORDLANDSBÅTEN - BÅTTYPER OG STØRRELSER

Ulike størrelser for Nordlandsbåtene i ulike båtbygger-miljøer :

Andre mye brukte måter å angi størrelser og båttyper for Nordlandsbåten, kunne være
- Æring-systemet som angir antall Årer (Eksempelvis To-roring, Seksring, Åttring osv.)
- Etter bruksmåte og bruksområde (Eksempelvis Lin-Åttring, Yttersi-Åttring osv.)
- Etter steder med største produksjon av Nordlandsbåter (Eksempelvis Bindalsbåt, Ranværing-båt eller Saltværsbåt osv.)

NORDLANDSBÅTEN - BORDBREDDER (GJ.-SN.)

NORDLANDSBÅTEN - RIGGSTØRRELSER OG FORHOLDSTALL

NORDLANDSBÅTEN - RIGGSTØØRELSER OG FORHOLDSTALL

NORDLANDSBÅTEN - MÅLEENHETER OG MÅLREDSKAPER

NORDLANDSBÅTEN - VINKELMÅL

Vinklene (Legget) til de forskjellige Bordgangene ble målt ved hjelp av en Leggfjøl (Gris) som var en Klinometer-liknende Vinkelmåler.
Leggvinkelen, a, til andre Bordgang, Nersandhalsen, avleses først på Leggfjøla.
Deretter kan en høvle til rett Su-vinkel, b slik at
avlest vinkel a på Leggfjøla er lik Su-vinkelen b + Leggvinkel d til Nersandhalsen.
En la da Høvelen mot Leggfjøla og høvlet til Su-vinkelen hadde riktig vinkel som beskrevet ovenfor.
Dette måtte gjøres med nøyaktighet fordi Legget (helningsvinkelen på Bordgangsvinklene) skulle være nøyaktige for at båten skulle få gode Bære- og Seileegenskaper.

Leggfjøla (Båtlodd, Loddfjøl, Gris) er et ganske enkelt hjelpemiddel laget av ei fjøl med en del merker i kanten som viser Leggvinkelen (Legget, helningsvinkelen) til de forskjellige bordene på de ulike stedene. I ei snor øverst midt på fjøla henger et lodd i en tråd. Dette loddet vil til enhver tid henge loddrett på horisontalplanet.
Legget til de enkelte Bordgangene må avstemmes nøyaktig med mange hensyn for å sikre båtens ro- og seile-egenskaper

- Kjølbordet har mest Legg (størst Leggvinkel) på midten, og er mest reist atte.
Det kuver godt ut og holder på vannet samtidig som det slipper lett bak.
Kjølbordet ligger ganske mye for at båten skal bli lett å vende ved roing.
- På Halsen er det mest Legg på midten, mens det er mest reist framme. Det ligger
godt på midten for å gjøre båten stødig, og ligger rimelig bra atte også for å at båten
skal være stødig under renning. Framme er det litt reist slik at båten ikke skal slå.

- Fasongen i Skotten og plasseringen av Suene er meget viktig for at båten skal
   legge sin egen sjø under seg og hjelpe til å løfte seg selv opp av vannet. Da blir
   båten lettere å drive fram. I motsatt fall vil den bare bryte sjøen ut og fra seg, noe
   som vil bremse båten.
- Ner-Remma (Und-Remma) har det samme forholdet, men forskjellen i Legg
   varierer ikke så mye.
- Man begynner i stedet å ta inn endringa på Øv-Remma. Samtidig er det viktig for
   båtens ro-egenskaper at dette bordet ikke ligger for mye på midten. Framme reiser
   det for å hjelpe Halsen til å hindre slag.

- Fasongen i Atterskotten har i tillegg avgjørende betydning for om båten skal sette når det farten blir stor.
- På Øv-Remma har det skjedd en viktig endring. Her ligger bordet mest akterut og er reist mest på midten. Det gode Legget akter er slik at båten setter
under renning. Først ved stor fart vil dette bordet komme nedi vannet og holde litt igjen på farten slik at båten ikke "tar laust". På midten er bordet mest
reist slik at det ikke går ut over ro-egenskapene. Dette hjelper med å gjøre båten lettrodd. Fram-Legget skal nå hjelpe Ripa å slå vannet fra seg, så båten
ikke tar inn vann over Skotten.
- Ripa ligger også mest akterut og er reist mer forut. Stødighet og setting under renning opprettholdes mens midten av bordet og framme slår sjøen ut.
Samtidig er slengen framme i Skotten ytterligere hjelp til å slå fra seg noe vann.

Tabell som viser Bord-legget (Helningsvinklene på Bord-gangene) på et utvalg av de 156 båter oppmålt av Eldjarn og Godal. (Eldjarn, G., Fodal J.1990)

Vi ser at 11 grader er nokså vanlig i Botn-legget på midten mens 18 - 20 grader dominerer på Frambandet. Botnen ligger 1/5 av Bord-høyden på midten over Kjølen innvendig. Da blir Botn-høyden nær 1/8 av Botn-bredden. Det gir fra overkant av Kjølen til avsluttet Botn en gjennomsnittsvinkel som tilsvarer tangensforhold 1/4. Denne gjennomsnittsvinkelen går igjen på svært mange båttyper helt fra Vikingtiden og fram til 1800-tallsbåtene i vestnorsk tradisjon.

Når vi følger båtbyggeren i arbeid, finner vi at han måler vinkler og arbeider i forhold til tenkte plane snitt gjennom skroget, og i forhold til tenkte sirkelslag rundt den snora som ble spent mellom båtstamnene når de bygget.

Dette og liknende prinsipper, kan vi kalle båtbyggerens geometri.

De bygget båtene i ei svært fast form, og hadde måter å få dette til på. Metodene som ble nyttet til å fastslå vinkler og former på båten kan vi kalle båtbyggerens geometri.

Eks. Forstamnen til Fembøringen "Munin" skulle skiftes etter et sammenstøt. Snittet av Stamnen ser ut som figurene nedenfor til venstre.

Denne vinkelen, ofte kalt "Svaien"

eller "Legget", ble altså uttrykt som et forholdstall.

Tangens-forholdet er mest brukt

i båtbyggingen:

- Skarvinkelen på Færingens
Kjøl-skar er 18,5 grader og
forholdstallet, Svaien, er 1/3.-

Lottskaret har tangens-forhold lik 1/3, som svarer til en vinkel på 18,5 grader.
- Stamnskaret har tangens-forhold lik 2/5, som tilsvarer en vinkel på 21,8 grader.

- Bordskaret på Færingen har gjerne tangensforhold 2/9, som tilsvarer en vinkel på 2,5 grader.
- Bordskaret på Seksringen har gjerne tangensforhold 5/18, som tilsvarer en vinkel på 15,5 grader.

Gjennomsnittstallene vil skjule variasjonene. Selv om disse kan være ganske store på hver enkelt båt, sier ikke dette entydig om den er god eller dårlig. Sammenhengen i Bord-legget sammen med bord-breddene avgjør blant annet. Dessuten har fasongen i selve Skottene av betydning. Tabellen gir likevel en ide om forståelsen av Bord-Legg-spørsmålet.

Kommentar fra en gammel fisker om hans To-roring: "Berre en blyantstreks forskjell i Legget avgjør om det blir en god eller dårlig båt."
Dette er et uttrykk for hvor marginalt båtene er bygget. To båter som er like lange, men forskjellig rømt, vil i prinsippet har parvis likt Legg på fremste og akterste Band, men vil ha forskjellig Bord-Legg på samme setd etter lengden. Trimmingen eller Settet på båten følger rømmingen, og derfor må Legget følge etter. Dette er et av hovedprinsippene som Nordlandsbåten er bygget etter.

- På båter med Tomme-tykke bord, er gjerne tangens-forholdstallet
1/3, som altså svarer til en vinkel på 18,5 grader.
- Uttrykket "i vinkel" er ofte brukt i båtbyggingen, og betyr da i rett
vinkel på, eller 90 grader på.

NORDLANDSBÅTEN - TEORETISK INNFALLSVINKEL - NOEN FORMLER

Virkningen av Kjølen, den såkalte løfteevnen, øker med båtens fart etter en funksjon der:

NORDLANDSBÅTEN - KJØL-DIMENSJONER

NORDLANDSBÅTEN - LOTTENES DIMENSJONER

Lottet, overgangen mellom Stamn og Kjøl, lages før Stamnene lages, men Stamn-dimensjonene er likevel bestemt før man lager Lottet.
Dimensjonene i kroken er relativt viktige for at båten skal få det rette skjæret i vannet og samtidig ikke bli for tynn.
Akter-Lottet måles fra Skar-enden til der hvor linjen i overkante av Lottet skjærer Stamn-Sufar-stripet.
Dette skal ligge omtrent i nerkanten rett over brekken i Lottet.
I fig. til venstre er vist typiske målinger av Lottene for en Nordlandsbåt.

Lottenes dimensjoner
- Lottenes tykkelse skal være 2 1/4 Tommer = 5,7 cm mot midten og 1 3/4 Tommer = 4,4 cm mot Stamnene.
- Lottenes lengde skal være 2 Alen 6 Tommer = 1,41 m.
- Fram-Lottet er omtrent jamn-bredt og ca. 5 3/4 Tommer = 14,6 cm. I noen tilfeller går det ned til 5 1/2 Tommer = 14 cm i framenden,
men så øker bredden opp mot Stamn-skaret.
- Akter-Lottet er sameler, og 5 4 3/4 Tommer = 12,1 cm.
Likevel skal Bak-Lottet ikke komme inn i Hammel-rommet, og kan derfor bli noe kortere enn Fram-Lottet.

Eks. for en bygget båt:

NORDLANDSBÅTEN - STAMN-DIMENSJONER

NORDLANDSBÅTEN - BORDGANGS-DIMENSJONER

En 2-bording med to bord i Botnet (Kjølbord og Halsbord) og to bord i Remma (Ner-Rem og Øv-Rem).

- En To-Bording er en Nordlandsbåt (vanligvis) med
2 Bord i Botnet og 2 Bordganger i Remma.
I noen tilfeller kan en To-Bording også ha 2 Bord i Botnet og
3 Bord i Remma.
- En Tre-Bording er en Nordlandsbåt (vanligvis) med 3 Bord
i Botnet og 3 Bord i Remma.
I noen tilfeller kan en Tre-Bording også ha 3 Bord i Botnet
og 4 Bord i Remma.
- En Fire-Bording er en Nordlandsbåt (vanligvis) med
4 Bord i Botnet og 4 Bord i Remma.

Snertingen

Snertingene skal gå helt til Akter-Stamnen eller mot Lyroddene. Framme skal de gå 1 Alen 16 Tommer

= 1,0 m foran Fram-Tofta, og de skal skjæres pent ned til Ripa. Snertingen skal ligge passelig bak i Atter- Skotten men skal stå nesten loddrett i Romma. Snertingen kan godt være bredest over Hammel-Tofta. Den skal være 4 Tommer = 10,2 cm bred atte, men avta i bredde framover, og bare være litt over
2 Tommer = 5,1 cm fremst. I rommene holder den drøye 3 Tommer = 7,6 cm. Atter-Snertingene kan nå omtrent til Beten, der de skal skares. Snertingene festes med 1 1/2 Toms = 3,8 cm spiker innenfra.

NORDLANDSBÅTEN - BORDGANGS-SKARINGER

Diagram for Bording for gamle Nordlandsbåter.

Diagram for Bording for nye Råseilsbåter.

Diagram for Bording for Sneseils-båter.

Skaringene på de eldste Nordlandsbåtene

Det er mulig å se et prinsipp eller system i hvor Skaringene i Bordgangene er plassert.

For de eldste Nordlandsbåtene gjorde byggeteknikken at plasseringen av Skaringene gjorde seg selv:
- Halsbordene er den Bordgangensom har mest vri, som regel rundt 80 grader vridning over en ganske kort lengde. Dette gjorde det upraktisk å lage
   bordet lengre enn nødvendig for å få til vrien, fordi tillagingen av dette bordet var såpass arbeidskrevende. Her ble det derfor anturlig at omfaret ble delt i
   tre, en Fram-Hals, ei Bak-Hals og ei Mehind mellom disse.
- For de andre Bordgangene var det enklere å dele, men Skaringene måtte plasseres slik at de ikke svekket skroget. Den eldste båttypen var svært myk i
sjøen, forteller eldre beretninger entydig om.
Når Nordlandsbåtene fikk Vaterbord og Skvettripe, ble de litt stivere, og behovet for nøyaktighet med å legge Skaringene ble ikke så påtrengende.

Eks.1 Båt nr 99 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990):
Åttring på Nordlandsmuseet på Kjerringøy med Røyslengde 13 Alen 4 Tommer = 8,26 m, bygget i Saltdalen, 1750 - 1800.
  - Kjølbords-Skaret er plassert 2 Alen = 1,25 m bak Beten, i Bakrommet. På dette omfaret er det tilnærmet symmetri på begge sider.
- Halsbordet er Skaret i Framsigla og i Høvedsmannsrommet. På dette omfaret er det også tilnærmet symmetri på begge sider.
- Ner-Slaget er delt i to på babord side og tre på styrbord side.
- På Øv-slaget er omfaret delt i tre på babord side og to på styrbord side.
- Rip-bordet er Skaret symmetrisk rett foran Bakroms-bandet.
- På Remma eller Slagbordene er det derimot stor spredning. Omskøyten, dvs. avstanden mellom Skaringene, er ikke helt god mellom Ner-Slag
  og Øv-Slag på styrbord side og Mehuda på babords Øv-Slag er for kort til å tro et dette var den opprinnelige plasseringen. Mest sannsynlig er den
fremste plasseringen den opprinnelige, og at det da har vært delt i to.

Eks.2 Båt nr 35 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Åttring på Norsk Sjøfartsmuseum NSM 8797 med Røyslengde 12 Alen 19 Tommer = 8,01 m,
   bygget i Saltdalen, 1750 - 1800.

På denne gammel-Åttringen er systemet bygget opp identisk, selv om plasseringene av Skaringene ikke er de samme. På Kjølbord, Hals og Ripe er plasseringene nesten identiske. På Rem-borda er plasseringene omvendt i forhold til båt nr. 99.

Eks.3 Båt nr 102 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): 4 1/2-roms Nordlandsbåt på Nordlandsmuseet i Bodø med Røyslengde
11 Alen 22 Tommer = 7,46 m, bygget på Helgeland ca 1750.
Denne båten er nesten like gammel som de to gammel-Åttringene ovenfor, men den er bygget kun på sagde bord. Her har det gamle systemet brutt
helt sammen. Skaringene er likevel lagt systematisk rundt Beten slik at båten får mest mulig styrke. De er også lagt symmetrisk på begge sider.

Eks.4 Båt nr 16 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Fembøringen "Drauen" på Tromsø Museum med Røyslengde 17 Alen 4 Tommer = 10,77 m,
bygget i Balsfjorden / Malangen i 1847.

Eks.5 Båt nr 42 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Fembøringen "Toskillingen" på Gratangen Båtsamling i Gratangen,
med Røyslengde 18 Alen 1Tommer = 11,32 m, bygget i 1847.

Skaringene på de nye Nordlandsbåtene

Skarings-prinsippet beskrevet ovenfor er beholdt helt opp til våre dager. (1990)
- Skaringene blir nå lagt systematisk på hver side av Beten.
- På Halvfjerde-rømmingen ligger de på hver side av Halvroms-Bandet.
- På 11-Alningene og 12-Alningene blir det som regel Mehud på Ripbordet, dvs. en tre-deling.
- På 14-Alningene og 15-Alningene har en Mehud på Ripbordet, på Øv-Slaget og av og til på Ner-Remma.
- Halsen kan også være delt på 14-Alningene og 15-Alningene .
- Systemet her skal ha rimelig Omskøyt, ettersom bordemnene tillater det.

Eks.6 Båt nr 96 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Åttring på Nordlandsmuseet Kjerringøy med Røyslengde 14 Alen 18 Tommer = 9,24 m,
bygget i Rana ca. 1910.

Eks.7 Båt nr 114 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Stor-Fembøringen "Opreisningen" på Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo,
med Røyslengde 20 Alen 18 Tommer = 13,01 m, bygget i Rana i 1901.

NORDLANDSBÅTEN - BAND-DIMENSJONER

Nordlandsbåten har flere, kronologisk bestemte, utformingstyper for Bandene. De er konstruert og sammensatt på forskjellige måter.
De forskjellige typene er:
- Botnband
- Spor-klamp
- Band-skaut
- Beta-tak

- Kne

- Opplenning

- Bete-kne og
- Lausband

NORDLANDSBÅTEN - BOTNBAND

Botnbandet er laget en planke som er lagt tvers over Botnet. (Fig. til venstre)
Dette Bandet legges mellom hvert rom i båten for å stive opp Bord-konstruksjonen.
På storbåter blir det i stedet for Botnband lagt Rotstropper fra Esing til Esing i Framrommet for å stive av konstruksjonen ytterligere.
Botnbandet legges allerede når Botnet er ferdig borda. Bandene blir festet med spiker i Sua utenfra til å begynne med.
På endene er Botnbandene høvlet nesten i null, og på midten (i en småbåt) er de like høye som Botnet innvendig. Framme og akter i båten bli de buet ned. Høyden på Botnbandet blir bestemt av hvor høyt det totale Bandet bli når Bandskautet blir lagt inn.
Tabellen til venstre viser Botnbandets dimensjoner i forhold til båten Røyslengde. Vi ser at det er en sammenheng mellom høyden på Bandene og Bord-tykkelsen i båten. Tykkelsen på Bandene skal være mellom 3 og 4 ganger Bord-tykkelsen, og høyden skal være mellom 4 og 5 ganger Bord-tykkelsen.

Det finnes lokale og kronologiske variasjoner når det gjelder dimensjonene på Banda. Saltværingene og Nord-Ranværingene har en tendens til å bruke de mest solide dimensjonene, mens de fra Hemnes og sørover avtar noe, og er absolutt minst i Bindalen. Noe av grunnen til dette er hensynet til lett båt som kommer inn sørover.
De eldste båtene har Band som er tykkere enn de er høye. Det vil si at Band-tykkelsen på disse båtene er 4 ganger Bord-tykkelsen, mens Band-høyden er mindre enn dette. På båter av mellomtypen er Bandene som regel kvadratiske med Band-tykkelse lik 4 ganger Bord-tykkelsen. De nye båtene har Band lik 3 ganger Bord-tykkelsen og Band-høyden er rundt 4 ganger Bord-tykkelsen.

NORDLANDSBÅTEN - BAND-NAGLER

På alle båter fram til omkring 1930 ble Bandene festet med Tre-Nagler. I tillegg var det Band-spiker i Suene for å unngå lekkasje der.
I 1920-1930-årene gikk Tre-Naglene ut av bruk og ble erstattet av Band-søm. Naglene er stort sett alltid laget av Furu Rotplank. På småbåter ble det ofte brukt Einer fordi den er tettere i veden enn Furua og sprekker ikke så lett.
Dimensjonene på Tre-Naglene:
- Tre-Nagle-dimensjonen = Båtbordenes tykkelse = 1/3 x Band-tykkelsen.
- Enkelte båter kan ha forskjellig Nagle-dimensjon i samme Bandet.

Eks.1 Båt nr 15 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990): Åttringen "Rival" i Håkøybotn, Eidkjosen.
med Røyslengde 14 Alen 12 Tommer = 9,09 m, bygget i Nord-Rana i 1870.

Denne båten har 7/8-Tommers (2,2 cm) Nagler i Banda og 3/4-Tommers (1,9 cm) Nagler i Rengene.
På babord side har den 3/4-Tommers Nagler i Bandene også.

Dette forteller at båten sannsynligvis ble bygget av to mann, og at en mann gikk på hver sin side med ulik dimensjon på Naverne.

NORDLANDSBÅTEN - BAND-SKAUT

Band-skautet er som navnet sier, en skjøt på Bandet omtrent på midten av Botnbandet og oppover. Det finnes to typer Band-skaut :
- Den typen som legges først er den som legges når båten er avbordet. Den rekker fra midten på Botnbandet opp til overkant av Øv-slaget, eller til under
Esingen.
- På 2 1/2-roringene og på 3-roringene legges denne typen på Bak-Bandet og på Fram-Bandet.
- På Åttringene og på Fembøringene legges den bare på Bak-Bandet.

- En annen type Band-skaut legges i etter at Rip-bordet er satt på. Denne rekker fra Botnet og over Esingen opp til Vaterbordet. Den legges som regel i
   bak-kant av Stein-rommet.. Der binder den Rip-bordet bedre sammen med de andre Bordgangene fordi den legges helt opp. På de gamle båtene som
   ikke brukte Vant-jern, ble det akterste Vant-hullet boret gjennom dette Bandet og Rip-bordet, for å forhindre at vantet skulle trekke Rip-bordet opp slik
   at det sprakk under hardseiling. Senere er denne konstruksjonen beholdt på 4 1/2-romsbåter og større båter.
På de senere båtene ble det imidlertid ofte lagt vanlig kort Band-skaut her, fordi båtbyggerne tok i bruk Vant-jern.

NORDLANDSBÅTEN - BETA-TAK OG KNE

Beta-tak
- Det finnes en tredje sort Band-skaut som også blir lagt inn når båten er avborda, Beta-taket.
Som navnet sier, er dette i forbindelse med Beten, og legges fra Botnbandet og opp til Betene.
Hvis båten har Esing, rekker Band-skautet opp til Esingen og samtidig oppunder Beten.
Alle Band-skautene blir tynne i bredden og i høyden oppover mot Ripa.

Kneet
- Enda en form for Band-skaut er Kneet, som er gitt en binde-funksjon mellom de to båtsidene.
Denne konstruksjonen finne bare på de gamle båtene, Krum-stamningene.
- Det finnes to type Knær, en gammel og en ny:
- Gammel type Kne finner vi kun på båter bygget av hogde bord, mens den andre finne vi på
overgangsbåter (1810 - 1860).

Rundt 1860-årene ble det slutt på den gamle konstruksjonen med Knær. Forsterking av forskipet ble gjort med Beter. På de nye båtene var det
- En Beter på 2-roringene
- To Beter på 2 1/2-roms- og 4 1/2-roms båtene
- Tre Beter på Åttringene
- Fire Beter på Fembøringene.

Unntak fra dette finnes. Bl.a. en gammel Tre-roring på Norsk Sjøfartsmuseum som har
- Fire Beter og ingen Knær.

Enkelte Fire-roms- og 4 1/2-roms båter kan ha fast Tofte i stedet for Bete i frambåten.
Noen Åttringer kan ha den fjerde Beten i frambåten, mens andre kan ha den akterbåten.
Ofte var dette et resultat av endringer gjort etter at båten var ny, men noen av båtene ser ut til å ha disse plasseringene fra de var nye.

Fra 1920-1930-årene gikk man fullstendig bort fra den gamle Bete-konstruksjonen og laget i stedet faste Tofter.

Bete-knekten

For å binde og stive av båten på tvers, feller vi Bete-knekten. Den skal være av krumvokst tre, helst furu. Bete-knektene skal være 1 1/2 Tomme = 3,8 cm brede, og vi lar Bete-knekten gå helt oppunder Tollegangen og nesten til overkanten av Snertingen, bl.a for å styrke Ripe-konstruksjonen. Ute på Tåa skal den bare være 1/4 Tomme = 0,6 cm. Derfra vokser den gradvis utover. Gjennom Teinen utvendig skal det bores for en 3-Toms = 7,6 cm spiker som skal gå gjennom Bete-knekten innvendig.
Under Tollegangen, som skal gå 2 1/2 Tommer = 6,4 cm ned, kan Bete-knekten være ca 5/8 Tomme = 1,6 cm tykk. Vi fester Bete-knektenmed en
2 1/2 Tommers spiker på Tåa, og bruker to til lenger ut , og en en
2-Toms = 5,1 cm spiker i kroken. Deretter klinkes en 3-Toms = 7,6 cm spiker gjennom Teinen og inn.

Opplenningen

Opplenningene må felles før vi feller Toftene ferdig. Opplenningene er forlengelser av Fram- og Bak-bandet. Oppå Rip-Sua skal det være klosser som toftene skal hvile på, og de må ligge under Opplenningene. Grunnen er at Toftene har en tendens til å sprekke om de ikke får noe å hvile på.
Fra Tofta og opp på Opplenningen tynnes slik at den ikke blir tykkere enn
5/8 Tomme = 1,6 cm under Tollegangen.

Opplenningene festes med to 1 1/2 Tommers = 3,8 cm bygningsspiker i enden, en klinket 3-Toms = 7,6 cm Spiss-saum i Øv-Remma og en
2-Toms = 5,1 cm spiker i Sua. Dessuten trengs det en 3-Toms = 7,6 cm Spiss-saum som klinkes gjennom Teinen og inn.

NORDLANDSBÅTEN - FRAMBETE

Bete-høyden skal være lik Band-tykkelsen, mens Bete-bredden varierer rundt 2 1/2 x Bete-høyden.

Som regel er Master-Beten bredere på de gamle båtene, og av og til tykkere.

Senere ble alle Betene mere jamn-dimensjonert. De er alltid bredest på midten, og avtar mot Bete-kneet slik at den ender opp litt bredere enn Bandet mot Vaterbordet.

Beten tas først når vi skal fell inn resten av Innveden.Beten skal ligge oppå klosser av båtbord som er 3/4 Tommer = 1,9 cm brede, og som ligger oppå Rip-Sua og mot Beta-takene. Klossene skal være 4 Tommer = 10,2 cm lange, og med overkanten høvlet på skrå slik at skråen blir vannrett når Beten ligger oppå. Hjørnet av Band-skautet kappes like høyt som skråen på klossene.

Beten skal være
5/4 Tomme = 3,2 cm tykk og ca 5 Tommer = 12,7 cm bred på midten. På endene skal bredda være
4 Tommer = 10,2 cm. Den skal smalnes av på fram- og bakkanten. Før vi setter Beten på plass, høvles kantene pent og jevnt. Underkanten brekkes
1/2 Tomme = 1,3 cm nedenfra slik at den ikke ser så tykk ut. Beten spikres fast med 2-Toms (5,2 cm) bygningsspiker ned i Band-skautet på hver side.

NORDLANDSBÅTEN - RENGER OG FOTSTØ

Renger (Ent.: Rong) av grein- eller rot-emner ble hogget til i Framrommet og Akterrommet. Rengene ble også kalt "Krampeband".

Når Rengene var lagt i, ble Ripbordet klinket på plass og Ripa med Keiper eller Tolleganger ble formet ferdig.

Rekkefølgen i arbeidet og arbeidsbeskrivelsen ellers kunne varierer fra båttype til båttype.

Fotstøene skal plasseres 1 Alen = 0,63 m, målt langs Øv-Remma, fra Stamnen.

Fotstøene støene skal skjæres slik at de er 1 Tomme = 2,5 cm ferdig dimensjonert, og skal rekke halvveis ned på Halsbordet, og være
4 Tommer = 10,2 cm høye på midten.

Fotstøene smalner av oppover, og øverenden skal være
1/2 Tomme = 1,3 cm.
Nedover fester vi dem i Suene med 1 1/2-Toms = 3,8 cm spiker og
2-Toms = 5,1 cm spiker.

Det skal ikke være strekk på Fotstøene på Bindalsbåter.
Mannskapet stemmer føttene mot Fotstøene når de ror. Derav navnet.

FB-video om laging av Fotstø:

https://www.facebook.com/watch/?v=1074971022693487

NORDLANDSBÅTEN - RIPA - RIPBORD, ESING, LANGISE, VATERBORD, SKVETTRIPE

Det var tidligere vanlig å bruke mal til Ripa for å sikre den rette fasongen.
Først felles Su for Ripa. Bordet må justeres etter Øv-Remma. Hovedvekta av tynningen skal være ganske langt ut mot Stamnene. Det skal ikke tynnes inn på den flata som ligger an mot Lyroddene. Så høvles Su-far på flaten mot Lyroddene.

Su-faret skal bare være 3/4 Tommer = 1,9 cm bredt mot Lyroddene, og ellers skal det være 7/8 Tomme = 2,2 cm.
Rip-bordet festes først mot Kneet med en skrue, og festes deretter framover mot Skaringen. Til slutt festes bordet mot Stamnen.
Legget (helningsvinkelen til Ripbordet) på -Bak-Ripa skal være 59 grader atte og 59 grader ved Beten. Skaringen skal være 2 Tommer = 5,1 cm bak Beten.
Legget i Ripa varierer mer enn Legget lenger ned i båten. Ripa svinger vanligvis mellom 65 og 70 grader.

Ripekonstruksjon

Ripe-konstruksjonen er et helt kapittel for seg på Nordlandsbåtene. Utviklingen følger i og for seg resten av båten, og utviklingen i fiskeriene ellers. De rene skrog-endringene har vært litt vanskelig å få øye på i dette, og derfor er det ofte Ripa som har fått mest oppmerksomhet.
Vi kan regne med 5 hovedtyper av Ripe-konstruksjoner, som med alle variasjoner blir 24 forskjellige typer (se fig. ovenfor):
- Eldste type Ripe 1 og 1.2 i fig.
- Eldste overgangstype Ripe
- Nyere overgangstype Ripe
- Saltværings- og Bindalstype Ripe
- Ranværingstype Ripe
- Klinke-Ripe
- Vardø-rekke.

Eldste type Ripe
De to eldste båtene, gammel-Åttringene, har bare enkelt Ripbord, uten engang en Langise. Det vil si at de har en sidelist av bjørk fra Akter-Stamnen og fram til Hammel-keipen. Dette tyder på at båtene har vært brukt til sildegarnsfiske eller søkkenot. Noen slitelister utover dette har ikke hatt fordi de hovedsakelig var Snøre-båter. Snøre-juksa var det dominerende redskapet da disse båtene ble bygd. I tillegg til å være slitelist skulle Langisa, som kom senere i bruk senere, slå ut den sjøen som kom helt opp til Ripa. Båten ble tørrere på dette viset. De gamle båterne med hogde bord hadde Ripbord som var tykkere enn de andre borda i båten. I tillegg kuver Ripborda innover i tverrsnittet. Det er fremdeles uklart hvorfor dette ble gjort.

Eldste overgangstyper
Neste byggetekniske periode, som omfatter overgangen fra hogde til sagede bord strekker seg omtrent fra 1810 til 1860. Alle båtene som ble bygget i denne perioden er bygget på mer eller midre sagde bord. Samtidig er det før båtbyggerne begynte å rørtynne bordene.
Alle disse båtene er også bygget med Keiper som anlegg for årene, selv om flere av dem er omrigget med Tollepinner senere. Selve Ripe-konstruksjonen kan være litt forskjellig etter som når den er blitt ombygd, og om det ee blitt gjort flere ganger. Bår nr. 23, en gammel Tre-roring i magasinet på Bygdøy, har Ripe nr. 2. Det vil si at den har fått lagt til ei Langise utvendig på Ripbordet, uten andre endringer. Båt nr. 41 har Ripe 2.1. Det er en gammel Halvfemte-rømming i Gratangen Båtsamling. Den er sannsynligvis bygget uten Langise og Vaterbord, men har fått dette lagt til etterhvert. Keipene har man beholdt. Vaterbordet selv er reparert slik at det, ut fra slitesporene, er vanskelig å si noe om drifta.

Nyere overgangstyper
Ripe 2.2 (se fig. ovenfor) tilhører båt nr. 4, som er en gammel Halvfjerde-rømming, bygget i Balsfjorden antagelig rundt 1860-årene. Den har fått montert Tolleganger i stedet for Keiper. Om den noen gang har hatt Keiper, er vanskelig å si.
Ripe 2.3 tilhører den gamle Fembøringen i Mo i Rana. Den er bygget som en skyssbåt for Dønnesgodset i 1847, og er en ekstra forseggjort båt. Den har ei ekstra Langise i nerkant av Ripbordet som virker mer som ei pyntelist enn noe annet. Løs-bandene i Rommene viser at båten har blitt brukt en del til føring, samtidig som en relativt solid liste over Bakskotten forteller om bruk på Sild-sjøen.
Ripe 2.4 er spesiell, og tilhører båt nr. 16, "Drauen". Her er Ripa bygget på med ett bord direkte oppå det gamle Rip-bordet, og overkanten er avsluttet med en "Fyll-list" som støtte for Vaterbordet. Båten har opprinnelig hatt Keiper på det gamle Rip-bordet, men disse er demontert og erstattet med Seftere eller Åre-gafler oppå Vaterbordet. Dette vitner normalt om lite roing av båten. "Drauen" er bygget i Balsfjorden i 1847 og er derfor en av våre eldste Fembøringer. Den kan ha vært gjennom flere ombygginger før den gikk ut av bruk etter 1900, og det er vanskelig å si hvor gammel den nåværende Ripa er. Samtidig er den laget slik at Løftingen på båten ikke er til å ta av, og vi vet at båten hovedsakelig ble brukt på Finnmark-fisket og ikke på Lofoten. Dette kan forklare hvorfor Løftingen ikke er til å ta av. Båten har spor etter Line-spill på Fram-Beten.
I Finnmark er det vanlig å dra Line og Garn på midten av båten og på styrbord side, og dermed kom ikke Løftingen i veien for hverken bruk eller drift. Vindforholdene på Øst-Finnmarka er også mere stabile enn i Nordland og Troms, og det har vært mulig i større grad å bruke Seil i stedet for Årer. Den Ripa som "Drauen" har, er heller ikke veldig ulik den konstruksjonen som ble kjent under navnet Vardø-rekka.
Ripe 2.5 tilhører en nyere Bindalsbåt som ble bygget omkring 1890. Det var akkurat i denne tida at Bindalingene gikk over fra enkelt Rip-bord med Keiper, til andre konstruksjoner. Denne båten, nr. 64, har tolleklosser med Tollepinner oppå Vaterbordet igjen. Båten må antas å være bygget i prøveperioden mellom den gamle og den nye Ripa. I Bindalen kom endringene litt senere enn i Rana.

Saltværings- og Bindals-Ripe

Det er en del båter som har fått ombygd Ripa fra Type 1.1 til type 3, nemlig båtene 38, 42, 71 og 98. Denne Ripa er trolig ganske gammel og kom i bruk trolig rundt 1860-årene. Det er den første type med Vaterbord og Skvettripe. I diskusjonen som kom i gang en gang på 1860-tallet angående båtenes sikkerhet, ble det utenfra klaget over at Nordlandsbåtene ikke hadde Vaterbord og Skvett-ripe. Denne typen (1.1.3) representerer den enkleste måten å løse dette problemet på. Mange steder holdt man seg gjerne til denne konstruksjonen så lenge båtene ble bygget.
Båt nr. 38 er en Halvfjerde-rømming i Gratangen Båtsamling. Nr. 42 er Fembøringen i Gratangen, og nr. 71 er en liten 2 1/2-roms båt på Vestresand i Lofoten. Sistnevnte ble bygget i 1840. Nr. 98 er den gamle Halvfjerde-rømmingen på Kjerringøy.
Alle disse båtene har vært rodd med Keiper opprinnelig og er blitt ombygget senere. Samme Ripe er blitt bygget opprinnelig på flere båter, blant annet på Fembøringen, "Victoria" i Saltdalen. Dessuten har vi Namdalsmuseets Fembøring i Bodø. Her blir Tolleklossene satt oppå Vaterbordet i kant Med Skvett-ripa. Det kunne også settes Keiper her, slik det ofte ble gjort i Bindalen. Denne Ripa må sies å være en av de to dominerende konstruksjonene båtene fikk etter 1860, før konstruksjonen igjen ble endret etter 1900.

Ranværings-Ripe
Den andre hovedgruppen fra denne tiden er den såkalte Ranværings-Ripa, type 4. Den består av Vaterbord som blir lagt oppå Rip-bordet og Langisa, og med Skvett-ripe innenfor. Utenfor denne Skvett-ripe ble det lagt en tykkere, langsgående Tollegang som Tollepinnene ble boret ned i. Tollegangen kom sannsynligvis først i bruk i Rana og var enerådende på alle båtstørrelser. De fleste båtene har denne grunnformen, men det finnes likevel fem forskjellige varianter. Ripa kan for eksempel mangle Langise og da er Vaterbordet høvlet jevnt med ytterkanten av Rip-bordet. Den kan også ha eu ekstra Støttelist innvendig på Rip-bordet slik at det blir bedre bedre spikerfeste for Skvett-ripe, og Ripa ikke har så lett for å slites laus.
Langisa kan legges utvendig på Vaterbordet (4.5). Da går ikke slitasjen ut over selve Vaterbordet, men det får samtidig dårligere spikerfeste. En båt har ekstra Slitelist utenpå Langisa og Vaterbordet, åpenbart fordi man ville beskytte Vaterbordet mot slitasje. Dette er båt nr. 96.
Båt nr. 47 har en meget spesiell konstruksjon fordi den har både Skvett-ripe og Tollegang i en planke. Den er ikke satt sammen slik som var vanlig. I Skotten framme og akterut er den Skaret innpå ei enkel Skvett-ripe.
Båtene nr. 28 og 43 har ripe 4.2. Dette er ei vanlig Ranværings-Ripe med tillegg for ei ekstra Slitelist oppå Tollegangene. Her har man også villet beskytte selve hovedkonstruksjonen slik at det ikke ble nødvendig å skifte den.

"Klinka-Ripe"

Den siste hovedtypen Ripe på Nordlandsbåtene er den såkalte "Klinka-Ripa". Den ble tatt i bruk så sent som omkring 1900. Sannsynligvis skjedde det pga press fra fiskere som ikke var fornøyd med den vanlige Ranværings-ripa. Ganske mange båter som har vært i bruk i Troms, har fått ombygget sine Ranværings-riper til Klinka-riper. Den nye Ripa var sterkere, og man fikk bedre tak for Årene. Dessuten var den høyere.
Vi vet at Einar Bangstad var med på omleggingen fra Ripe med Vaterbord med Keip. til Klinka-ripe. Han fortalte at de første årene ble Snertingen Klinket til Rip-bordet, men etter hvert ble det bare vanlig å gjøre den fast med spiker. Dette skjedd rundt 1918 - 1920.
Klinka-ripa består ev Skvettripe eller Snerting som er spikret eller Klinket innvendig på Rip-bordet. Innvendig - i overkant av denne - er det lagt en langsgående Tollegang som rekker litt ut i Skotten framme og akterut. Tollepinnene blir boret gjennom denne.
Det finnes 7 forskjellige varianter av denne Ripa:
- En type med Langise (5)
- En type uten Langise (5.1)
- En type med Slitelister i forbindelse med Tollegangen oppå
- En type med Slitelister i forbindelse med Tollegangen utvendig
- En type med Snertingen gjort fast utenpå Rip-bordet

- En type med Snertingen gjort fast utenpå Rip-bordet og med ekstra Slitelist oppå Tollegangen
- Til slutt er det finnes det to ombyggingstyper der Vaterbordet er beholdt. Det er bare høvlet ned slik at det gir plass for å feste Skvett-ripa til Rip-
bordet, den ene med, og den andre uten Slitelist.
De to siste typene forekommer stort sett på båter som har vært brukt i Troms.

Vardø-rekka
Det finnes dessverre ingen båter bevart med den klassiske Vardø-rekka, men av fotografier kan vi se ganske nøaktig hvordan den må ha vært.
Den kjennetegnes ved at den er bygget på en av de andre vanlige Skvett-ripene. Først er det satt et ekstra Rip-bord (!), enten utvendig eller innvendig, på det gamle Rip-bordet. Utvendig og oppå er det igjen Klinket ei Skvett-ripe, og oppå der er det lagte et Vaterbord med Langise utvendig. Dette skulle tjene som anlegg for Tolleklossene. Med denne konstruksjonen er vi kommet så høyt opp at det er umulig å ro båtene uten å bygge opp Toftene tilsvarende, noe som helt sikkert ble gjort. Båten blir likevel tungrodd i og med at man kommer så høyt med Årene, og av samme grunn ble det tungt å dra bruket på vanlig måte.

Både Line- og Garn-spill kom veldig tidlig i bruk på Finnmarka. Dette i sammenheng med at fiskerne dro alt bruket, bortsett fra Søkkenota, på styrbord side på midten, gjør at det ikke er noen ulempe å ha litt høyere Ripe.
En tredje faktor er vindforholdene på Øst-Finnmarka som er vesntlig mere stabile enn vestafor. Det blåser en vind nesten bestandig uten å blåse overhendig. Antallet store uvær er heller ikke annerledes enn andre steder langs kysten.
I disse områdene får altså Nordlandsbåten en helt særegen utforming av Ripa som er spesielt tilpasset driftsformene og de klimatiske forholdene. Denne utviklingen kommer i tillegg til at det har vært lang tradisjon for levering av spesielle Finnmarks-båter fra de store bygge-distriktene sørpå. De aller fleste båtene som ble levert til Finnmark er også bygget spesielt for denne landsdelen. De er alltid litt bredere og dypere enn standarden lengre sør.
Etter hvet som det ble vanlig å ta i bruk større båter, og samtidig gå lengre ut for å ta fisken, var det naturlig å bygge båtene på denne måten.

Ripas funksjon
Ripa skal i prinsippet imøtekomme tre ulike funksjoner på båten:

- Ripa skal være tilstrekkelig til at den holder vannet ute under seilas
- Ripa skal være passelig høy og passelig kraftig konstruert for best mulig å tjene som anlegg under roing.
- Ripa skal også fungere godt i forhold til å sette og dra bruket.
Vaterbordet er en del som nettop tok sikte på å holde vannet ute. Med det var det mulig å seile hardere uten å ta inn så mye vann.
I tillegg kom Skvett-ripa som tydelig tjente til å ta skvetten slik at den ikke kom inn i båten.

Hvorvidt man ville ro med Keiper eller Tollepinner, ser ut til å være ei smaksak. Folk som har rodd hele livet med Keiper, sier at det er umulig å ro med Tollepinner, og motsatt. Det som betyr noe i denne sammenhengen, er plasseringen av den - om de er langt inne i båten, eller så langt ut som mulig. Ett av poengene med den nye Ripa, var at man fikk bedre tak for Årene. Det ser ikke ut til å være diorekte redskaps-avhengig hvorvidt man hadde den ene eller den andre konstruksjonen. Det var fisket adskillig lenge med både Liner og Garn med den eldste typen Ripe, uten noen som helst form for Vaterbord eller Skvett-riper. Måten å nytte redskapen på. og mengden av bruk vil være bestemmende. Det som synes å bety noe i denne sammenhengen, er hvor de forskjellige Slitelistene er anbrakt. Det forteller mer om redskap og bruk enn noe annet.
Det ser faktisk ut som om det er de geografiske forskjellene som betyr mest. Bindals- og Saltværingsbåtene ser ut til å ha hatt flest Riper av typen med enkelt Vaterbord, mens Ranværingene har tviholdt på sin type med utvendig Tollegang.
I Troms har svært mange båter ombygget Ripe. LIkedan har altså Øst-Finnmarkingene den såkalte Vardø-rekka som er spesielt høy, og som har sammenheng med forskjellige måte å dra bruket på, kombinert med andre værforhold enn lenger vest.

Langisa (Tein)

Langisa skal være 1 1/2 Tomme x 5/4 Tomme = 3,8 cm x 3,2 cm på midten, og være ca. halv tykkelse og bredde mot Stamnen. Tynningen av bordet gjøres bare i Skotten.

Snerting

Bakre Snerting-bord skal gå helt bak til Akter-Stamnen, eller mot Lyroddene. Framme skal de gå 1 Alen 16 Tommer = 1,04 m, og skjætres pent ned til Ripa. De skal stå nesten loddrett i rommene fordi Tollepinnene ikke skal ligge for mye. Snertingen skal være 4 Tommer = 10,2 cm bred akterut, men skal avta i bredde framover til litt over 2 Tommer = 5,1 cm framst. I Remma er den drøyt 3 Tommer = 7,6 cm. Breddemålet tas fra oppå Rip-bordet. Det tilsvarer Snertingen uten Su-faret. De bakre Snertingene kan nå ca. til Beten, der de skal skares. Det må tynnes for Skaret på akterbordet fordi Skaret går andre veien enn ellers i båten. Snertingene festes med 1 1/2 Tommer = 3,8 cm som spikres innenfra, men det må ikke settes spiker ved Opplenningen og ved Bete-knektene.

Ser vi nærmere på Færingen som er 15 - 16 Fot, dvs. 9,4 - 10 m ser vi at målene er:

- Esing :
Tykkelse: 3/4 - 1 1/4 Tommer = 1,9 - 3,2 cm.
Bredde : 1 1/2 - 1 3/4 Tommer = 3,8 - 4,5 cm.

- Vaterbord :
Tykkelse : 3/4 - 1 1/2 Tommer = 1,9 - 3,8 cm.
Bredde : 2 1/2 - 5 1/2 Tommer = 6,4 - 14,0 cm.
- Skvettripe, Snerting og Finkenett :
Tykkelse: 3/4 Tommer = 1,9 cm.
Bredde : 4 1/2 - 6 1/2 Tommer = 11,4 - 16,5 cm.
- Tolleganger :
Tykkelse: 1 1/4 - 2 Tommer = 3,2 - 5,1 cm.
Bredde : 2 1/4 - 4 1/2 Tommer = 5,7 - 11,4 cm.

Tilsvarende tall for Åttringen som er 19 - 21 Fot, dvs.

11,9 - 13,2 m er:

- Esing :
Tykkelse: 1 1/4 - 1 3/8 Tommer = 3,2 - 3,5 cm.
Bredde : 2 - 2 1/2 Tommer = 5,1 - 6,4 cm.

- Vaterbord :
Tykkelse : 1 - 1 1/2 Tommer = 2,5 - 3,8 cm.
Bredde : 4 1/2 - 5 1/2 Tommer = 11,4 - 14 cm.
- Skvettripe, Snerting og Finkenett :
Tykkelse: 3/4 - 1 1/4 Tommer = 1,9 - 3,2 cm
Bredde : 4 - 5 Tommer = 10,2 -12,7 cm.
- Tolleganger :
Tykkelse: 1 3/4 Tommer = 4,5 cm.
Bredde : 3 - 3 1/2 Tommer = 7,6 - 8,9 cm.

Tabellene viser mål for et utvalg oppmålte båter i
(Eldjarn, G., Godal, J. (1990)).

Det kunne likevel være ulike variasjoner i disse tallene avhengig av bruksmåte og lokale tradisjoner.

NORDLANDSBÅTEN - TOFTER, TOLLEGANGER OG TOLLEPINNER

Tofter

Toftene felles på samme måte som Betene.

Fasongen på Laustoftene er litt annerledes. På Laustoftene skal kanten som vender mot Skotten være buet, mens den andre kanten er rett. Dimensjonene og bredden er de samme som på Beten. Når vi feller, må det også sages ut for Opplenningen.

Tollegang

Tollegangene skal tjene til å gi ved for Tollepinnene, samtidig som de stiver opp båten og gjør Esingen overflødig.
Tollegangene lages av emne på 5/4 Tomme x 3 Tomme = 3,2 cm x 7,6 cm, noe som er 2 - 3 Tommer (5,1 - 7,6 cm) i buen i lengderetningen.

Tollegangen skal rekke fra 6 Tommer = 15,2 cm bakom Bak-kneet, til

15 Tommer (38,1 cm) framfor Fram-bandet.

NORDLANDSBÅTEN - ÅRER

Tynningen av Tollegangene starter bak den atterste Tollepinnen akterut og framom den fremste Tollepinnen framme. Deretter rundes tynningen med høvel i en jevn bue i fall mot Snertingen hele veien.

Den innvendige underkanten spikres med

1 1/2-Toms = 3,8 cm bygningsspiker fra overkant av Snerting og inn. Så høvles overkanten til den blir jevn mot Snertingen.

Tolleklossene skal litt forbi begge pinnene, ca.
2 Tommer = 5,1 cm. Da blir de 8 - 9 Tommer = 20,3 - 22,9 cm. Selve klossen skal være 1/2 Tomme = 1,3 cm høy og like bred som Tollegangen. Tolleklossen festes med 1 1/2-Toms = 3,8 cm spiker i hver ende hvor det skal bores for Tollepinnene.

Tollepinnene skal stå 16 og 22 Tommer = 40,6 og 55,9 cm fra akterkanten av Bandene. Det kan også bores 14 og 20 Tommer = 35,6 og 50,8 cm, men da får man ikke så godt tak for Årene.

Vi borer med 3/4-Toms = 1,9 cm bor mest mulig midt i Tollegangen. Den fremste pinnen kan peke litt attover, ca. en grad eller to. slik at Årene ikke så lett glipper over.

Selve Tollepinnen skal være 1 Tomme = 2,5 cm tykk (eller en liten 1/8 Tomme = 0,3 cm over) og 4 Tommer = 10,2 cm høy. Overgangen mellom den delen av Tollepinnen som står i hullet og den delen som står over, må være konisk, slik at den blir sterkere.

Tidligere ble båtene oftest bare levert med Åre-emner, ikke ferdige Årer.
Emnet må holde 4 Tommer = 10,2 cm nederst og 2 Tommer = 5,1 cm der Lomen skal være.

Vi høvler stokkene på Avretteren, merker av profilen på åra sett ovenfra, og sager ut dette stripet. Deretter tegnes profiler etter et Flask-mal og sager den ut. Så stripes åtte-kanten ut ved hjelp av et Strip-mått og skjæres ut. Når Åra er saget ferdig, høvles den til. Bladet skal ha en liten rygg på midten hele veien.

Så høvler vi bladet fra Leggen og ut, med en Krum-høvel. Så kan vi gjøre ferdig Leggen eller Halsen på Åra. Dimensjonen er i prinsippet 5/4 Tomme = 3,2 cm opp/ned, og 1 3/4 Tomme = 4,5 cm att/fram, som vi høvler ned til.
Mens vi høvler, må vi prøve spensten i Åra.

Så høvles Bladet ferdig, og kanten på Bladet skal da være 1/4 Tomme = 0,6 cm tykkt. Vi benytter enten en Rudnholdt-høvel eller en vanlig Puss- eller Slett-høvel.

Årenes lengde skal være to ganer båtens bredde ved Tollegangen. Noen måler bredda midt i Tollegangen, mens andre måler innvendig.

Hand-Lomen skal være 1 1/2 Tomme = 3,8 cm tykk på enden. Lomen skal ikke skrå rett ned, men bue fint slik at den blir god å holde. Til slutt legger vi Blad-malen på, tegner opp og retter enden på Bladet slik at den får riktig fasong. Bladkantene strokkes på begge sider, og kantene brekkes.

NORDLANDSBÅTEN - PLIKTER

Plektene er det høvelig å lage til før vi tar båten ned fra Barstokkene, og i alle tilfelle før vi lager Rip-bordet.

Plekteneskal ligge slik at de støtter seg på Kjølbord-Sua og hviler mot Hals-bordet med kanten.

Plektene spikres fast i to Teiner av båtbord som er
5/4 Tommer = 3,2 cm brede og Teinene skal ligge så langt ut mot Sua som mulig.

Plektene spikres fra oversida. Etter at vi har buet kanten på Plektene jevnt ned fra 2 Tommer = 5,1 cm innpå. Plektene skal være ørlite for brede, og derfor høvler vi en liten skråkant under som hviler mot bordet.

Framom og attom Rengene skal det ligge Skott-Plekter som skal ligge med margsida ned.

Plektene skal være 5/4 Tomme = 3,2 cm tykk ved Ronga og 5/8 Tomme = 1,6 cm i spissen. Det skal være en jevn bue oppå disse Plektene i hele tverrsnittet.

Vi borer også et tommelstort hull i Plektene for å kunne løfte dem, et hull i hver ende i Plektene i rommene. I de andre skal det være et hull i breienden. Det bores med et 3/4 Tommers = 1,9 cm bor.

Nåt båten er tatt ned snudd og flidd for spon, høvles Lott og Kjøl utvendig slik at Kjøl-skarene blir fine, og til slutt bores "Nuggel-hull" med en 1/2 Toms = 1,3 cm Naver-høvel.

NORDLANDSBÅTEN - STYRE OG STYREVOL

Styre
Styret skal gå ned til knekken i Lottet og skrå litt ned der. Oppe skal det være like langt som Stamnen og kappes i flukt med Stamn-toppen. Vi lar Styret stå rett opp slik at det slik at det går litt ut fra Stamnen oppe. Framkanten skal rundes med en liten rygg fremst, og rundinga skal være like tykk som akterkanten på Stamnen.
Styret skal være 8 Tommer = 20,3 cm bredt til en Færing, og fra 5/4 Tomme = 3,2 cm til 1 1/2 Tomme = 3,8 cm tykkt. Opp skal det være

1 Tomme = 2,5 cm tykt mens det holder full tykkelse nederst. I toppen er det like bredt som Stamnen , dvs. 4 Tommer = 10,2 cm. Bakkanten på Styret skal ikke være helt rett, men bredden oppe skal holdes litt igjen nedover for å få en liten sving.
Kanten bak skal være omtrent dobbelt så tykk som bakkanaten på Stamnen og den kan smalne av oppover. Det rundes fint av til denne kanten. Styret skal være tykkest på midten. Hoved-dimensjonene tas på Bandsag og Avretter, og resten høvles med Slett-okse og Slett-høvel. Bakkanten på Styret strokkes.

Styre-tunge
Hull for Styre-tunga bores rett ut for Øv-Remma, men her er det lurt å ha laget ferdig Styre-tunga og Styre-volen og ha montert Styre-beslagene slik at vi kan prøve det før vi borer. På den måten sikes at hullet ikke kommer for lavt, for i så fall vil Styre-volen gå tregt over Snertingen.

Styre-vol
Styre-volen skal ved Tunga være 1/2 Tomme = 1,3 cm tykk og 1/2 Tomme = 1,3 cm bred. Tykkelsen kan godt vokse til 3/4 Tomme = 1,9 cm litt framom enden. Derfra avtar den jevnt. Den skal stort sett være rektangulær i tverrsnittet og være godt rundet på kantene.
Hullet til Pluggen skal være 1/2 Tomme = 1,3 cm, men vi kan vente med å bore dette til Styre-tunga er ferdig. Dimensjonene på Tunga skal være
1 1/2 Tomme = 3,8 cm, og lengden skal være 18 Tommer = 45,7 cm. Tappen skal være 4 Tommer = 10,2 cm lang og 5/4 Tomme = 3,2 cm tykk. Nå setter vi Styr-volen på plass mellom Ørene og borer hullet. Pluggen bør helst være av Einer. Den må ikke være av samme materiale som Tunga og Volen, for da slites den fortere. Styr-stekka lages av en bit båtbord. Den er bare en kile som skal holde Tunga fast til Styret. "Stekka" må bindes til Tunga med et snøre. Vi borer og tapper ei lita slisse i Tunge-tappen slikm at "Stekka" går fint nedi.

Styr-beslag - Røstjern
På en slik båt vi har bygget nå, er det tre måter å montere Vant-jerna på. Enten legger vi dem ut på Rip-bordet og Snertingen og under Tein, eller vi legger dem innvendig på Rip-bordet, gjennom Su-faret til Snertingen og opp langs denne. De kan også legges innvendig så de tappes i Tollegangen mot Snertingen.
Beslagene klinkes i Rip-bordet og spikres til Snertingen. Plasseringen av jernene er avhengig av hvor Masta plasseres. Til Sneseilsrigg skal Masta stå litt i forkant av Fram-tofta, og da kan Røst-jernene monteres ved Beten, foran eller bak. Dersom masta flyttes framom Fram-Tofta kan vi flytte jernene tilsvarende fram, foran Tolle-gangen. På en To-roring er det tilstrekkelig, dersom den er rigget med Råseil, å bore hull for Vant-tauet. Med Sneseilsrigg er det vanlig med Vant-jern. På større båter må en ha jern uansett rigg.

Montering av Styr-jerna
Det som kanskje er vanskeligst å montere, er Styr-jerna. Da må en huske at Styret skal være slik at tau ikke skal kunne sette seg fast mellom Stamnen og Styret, så det må være ganske trangt mellom de to.
Først settes Styr-løkka på. Den skal settes å-så langt oppe at det blir god plass for Styr-haken. Selve Haken skal skal felles inn i Stamnen slik at spissen på den blir skjult. Styr-løkka festes slik at Haken kan svinge uten å knipe. Anlegget mot Haken kan godt skjæres litt ut med Huljern. Da vil det falle ekstra godt. Løkka festes med bygningsspiker eller Spiss-saum som nøkkes på motsatt side. Det må bores for spikerne først.

Styr-låset felles

Nå kan vi felle Styr-låset, som skal stå ut for nerkanten av Øv-Remma. Selve låset skal ikke tappes inn i Stamnen, men skal gå så langt inn at Nåla går akkurat opp og ned. Først justeres åpningen på Låset frodi det skal ha den samme stigningen som Stamnen har. Nåla flles på en slik måte at Nåla kan løftes opp til jernet slipper ut av Låset. Så langt oppe skal det være ei Krampe, eller et jern som hindre Nåla i å falle ut.

Før vi fester Styr-jernet, må vi tappe inn i Stamnen. Dette fordi Styr-jernet skal komme inn i Låset og kan låses. Styr-låset til en så liten båt vil ikke ha flere enn tre hull på hver side. Hvis disse ligger rett ovenfor hverandre, er det mest høvelig å Klinke direkte mor platen på motsatt side uten å bruke Roer. Vi setter inn spiker fra hver si side i de forskjellige hullene.

Styre-haken felles
Nå kan en felle Styr-haken på Styret. Selve Haken skal felles inn i Styret, slik at det blir svært liten plass mellom Styret og Stilken. Styret vil komme tlitt ut fra Stamnen oppover. Vi må ta ut i Styret for å få plass for Løkka mellom Styret og Haken. Både Styr-jernet og Haken vil ha hullene rett ovenfor hverandre og vi må derfor Klinke dem fast. Vi kan bore fra begge sider med Naverne, og bruke bor som tåler å treffe jern. Spikeren Klinkes ikke, men nøkkes bare på motsatt side.

NORDLANDSBÅTEN - FESTEBETE, KOLLER OG KRYSSTOKK

Gamle båter

Festebeten, Kollerne og Kry-stokken må sees i sammenheng. De to eldste Nordlandsbåtene som er bevart (nr. 35 og 99 i Eldjarn, G., Godal, J. (1990)) kan godt være laget på slutten av 1700-tallet. Disse to båtene hadde ingen av disse tre delene. Båt nr. 99 har fått påsatt en Kry-stokk i senere tid. Fra gammelt av ble båtene satt opp i Støa eller i Naustet når de ikke var i bruk, i hvert fall små båter som dette eller mindre. Dermed er behovet for Festebete, Kollere og Kry-stokk ikke tilstede.

Mellomtype
De mellomgamle båtene fra ca. 1810 og utover mot 1850, har både Kollere og Kry-stokk. Fra

2 1/2-roms-størrelse og oppover til Fembøring har de det alle sammen.
I Kry-stokken er det utspart en fordypning på hver side, som ble brukt som Halegatt til fortøyning. Derfra ble det belagt på Kollerne eller ned i Fotstøa. På slutten av 1880-årene ble det vanlig med jernbeslags-forsterkning på Halegattene til bruk for Kjetting.
På de mindre båtene ble ikke Kry-stokken brukt til reising av Masta. Den ble som regel lagt på Ripa mellom Kollene og Stamnen. Selve Kollene ble mest brukt til å henge Fangline og annet Fortøynings-tau på. I godvær kunne de også brukes til å fortøye i.

Nye båter
Med de nye båtene skjer det en radikal endring. Havneforholdene ble gradvis utbedret fra midten av 1800-tallet, og det ble mulig for båtene å ligge utpå hele døgnet. Det ble også aktuelt fordi fiskerne tok i bruk større båter. Det dannet seg nå et nytt mønster for hvilke båter som skulle ha Kry-stokk og Kollere. Færingene, To-roringene skal ikke ha noen av delene, siden båtene er såpass små. Men 2 1/2-roms og Tre-roms båter skal ha Kry-stokk og

Kollere. Disse båtene er såpass store at de liggende ute, spesielt om sommeren. Fra 3 1/2-roms båter og oppover skal båtene ha Kry-stokk og Feste-bete. Feste-Beten er laget av to krumvokste emner som blir skaret ihop tvers over. Dette binder forskipet godt sammen slik at båten ikke skal flakne ut når den ligger i fortøyningen. PÅ større båter fortøyes det over Kry-stokken og under Feste-Beten og over et av Horna eller Kollene. Midt i Feste-Beten er det tappet ned ei fjøl som kalles for Jomfrua. Den når et stykke over og under Feste-Beten. Det kan dessuten belegges rundt Jomfrua, nesten som rundt et Kryssholt. Ellers blir Jomfrua mest brukt til å legge fortøyningstau over.

Dimensjoner

Tykkelsen på Kollere, Feste-Bete og Kry-stokk svarer gjerne til tykkelsen på Innveden i båten. Kry-stokken er som regel laget av et rot-emne slik at det ikke skal køyves av tau eller Kjetting.

Fasongen på Feste-Bete og Kry-stokk kan variere fra en båtbygger til en annen.

Eldre Kollere er gjerne sekskantet eller unde, eller begge deler. Senere ble de kun firkantet med avrundede kanter. Toppene er som regel firkanta eller runde. Tabellen nederst til venstre viser Kry-stokkens dimensjoner.

Tabellen øverst ovenfor viser dimensjonene til Feste-Betet, med variasjoner for hver båtstørrelse. Kollere på eldre båter er gjerne like brede som de er tykke. Ellers er dimensjonene omtrent som for Bandene.

Tykkelsen varierer pent med Feste-Betene, men er litt tynnere på 20-Alens båter. Høyde og bredde avviker noe på 17- 18 Alens-båtene. Disse er alle Krum-Stamninger, gamle 20-Alninger. Kry-stokken på de gamle båtene er også litt mindre enn på tilsvarende nye båter.

Festemåte
Kollerne blir spikret og Klinket til bordene. De rekker oftest ned over Ner-Remma og av og til ned på Halsen. På eldre båter er de som regel naglet med Tre-Nagler. Feste-Beten blir spikret til Rip-bordet med båtspiker eller Søm. Det blir også spikret i Rip-Sua.
Jomfrua er gjerne 1/3 av tykkelsen av Feste-Beten. Dette svarer vanligvis til bord-tykkelsen.
Kry-stokken blir felt nedover Lyr-oddene, og sitter dermed godt i seg selv. I tillegg blir den festet til Stamnen med en spiker.
Kry-stokken blir av enkelte tillagt mytologisk betydning. Den kalles for eksempel Draug-korset, og skulle dermed ha den virkning at den holdt Draugen unna båten og beskyttet mannskapet. Funksjonen Kry-stokken har ombord, til "betøyning", er viktig og konkret nok i seg selv.

NORDLANDSBÅTEN - FORHOLDSTALL

NORDLANDSBÅTEN - ROM - PLASSERING, ANTALL

NORDLANDSBÅTEN - SØM, RØR OG SPIKER

Søm, rør og spiker - Dimensjoner

Romlengde - Sammenlikning mellom båttyper
Rømming - Råseilbåter og Sneseilsbåter
Kjøldrag - Beskrivelse
Løfting - Beskrivelse
Dregg og Framreide - Beskrivelse

REFERANSER

Eldjarn, G., Godal, J. (1990) Dei gamle forsto mykje - Del I. Nordlandsbåten og Åfjordsbåten Bind 4. System og oversyn. Gunnar Eldjarn og Jon Godal. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.