A

Agalaus: rastløs
Ajns: Legge merke til. 
Alo: bråk/oppstyr                                                                                                                Førr en alo de dær ongdomman laga i natt.
Arstekka: Orepinne. 
Auster: Vann i båt, nederst, ofte litt råttent. 
Attme: Ved siden av
Attrast: bakerst
Avbært: Snøen har smeltet og veien er snø- og isfri (bar).

B
Bais'n – full
Bakjærn: Hengsel 
Barta: Spruten foran baugen på en båt som gjør god fart. 
Besætt: Voldsom, fryktelig. 
Bett: Å strikke.                                                                                                                    Ho bæstemor betta læsta.
Betøying: Fortøyning. 
Brøtthøgg: Et særdeles dårlig redskap, sag, eller lignende. 
Brøtthæst: Tungarbeider som går vel hardt på. 
Bujntejnning: Semidiesel som løper løpsk. Brukes også om plutselig raseri.
Bætterde: Tillatt kraftuttrykk. 
Bøfjeringskjett: Lofot-uttrykk om kitt laget av zinkhvitt og tretjære. 
Bøks: Ryggfinne på kval i vannskorpa / rykke til
Båtvårr: Oppsett i fjæra for småbåter. 
Bale: Styre (med noe), ka du bale me? - hva holder du på med?
Beint: Jevnt/rett
Bekkmørtna: helt mørkt
Bikjlørva – hunden
Bjønnsk: Sterk
Blande flo og skoidda: Miske ting som ikke hører sammen
Bontjuv - en som har flyttet hit
Bænk/ gålvtua - Vaskefilla/ klut
Bæse: grine/suttreIst (æ ist ikkje): å ikke gidde
Bæslugg   sytpong: person som syter og klager mye
Bæsræv: sytat person

D
Dasslåkk - en skittviktig person, en overlegen bedreviter - helst hunkjønn men også menn.
De'kkje fritt førr att...: Det er ikke usannsynlig at...
Den reima - veldig pen jente
Desse/disse: Huske
Det e vi fri førr: Det er vi tomme/utsolgt for...
Det pessrægne: bør være selvforklarende.
Dræg kokning: fiske sei og torsk (passelig mykje tell ett måltid)
Dussinvare: noe av dårlig kvalitet
Dævan han røkksalte = fy fillern… 
Dæven han røkksalte i d svartsvidde hælvette - fytti katta
Dæven han steiki - dobbelt huff

E
Ei knætta: en liten jente
Ei pia: en jente
Ei sjur: en jente
Ei tuillsjur:  en tøvete/tåpelig jente
Ei tua: en klut
Ei tægning - spesiell person
Ei tøtta: en jente
Elte: altså la noe ligge igjen
En jårrbaill: en tulling
En jåsspong:  en som prater mye tull
En krake/ råttkrake: en latsabb
En måse/ei måsa: en måke
En sjå: Et vedskjul

En gudnåmæteng: en ubrukelig person

F
Fader i luggan!: "Fytte rakkern"
Farsken: samme som fan
Fekt: Urettferdig/ Feigt
Fetle me: fikle med, holder på med
Fett d fanimot! ( eventuelt supplert med "Dinnj hæstk*k" eller lignende ) betyr "forsvinn"
Fettnøye:  Ikkje så fettnøye - ikke særlig viktig
Fettoter: Mannlig ludder
Fint ferdig:  da er han fint ferdig.. da e de slutt på hann
Fjottbaill/ jåssbaill: en tulling
Fjått: tosk
Fnatt: Sprø (får fnatt av dæ)
Forn: dratt
Førrfært: overasket
Fåkk & kav: Kraftig snøvær, snefokk
Fåkk & råkk - dårlig vintervær inklusiv snø

G
Gaffle i sæ maten: Spise fort
Gamlingan – foreldre
Gaule: gråte, rope
Gaura: skitten truse
Gidd ikkje - orker ikke
Glarhålka: veldig glatt is på veien
Gluintkvaps: unggutt
Glunt: en gutt
Gomslork: Drittfyr
Gorrfinn: Same
Gorrhysa: tvilsom/sleip person
Grassat: mye
Grynne: å gå i snø som rekker i alle fall til ankelen.
Grytskank: en som kommer fra grytøya
Grøvlat: uforsiktig, å ikke være så nøye
Gubbfaen – mannen
Gåen: ødelagt (motor'n e gåen)
Gårrhys - også lite flatterende person (dame)

H
Haill = Ha seg kvinnfolk før man drar på havet å fisker.
Halloi = Bråk/læven
Halsbeng/sjæff – skjerf
Han e ikkje nådig i dag: Det e dårlig vær i dag
Han gammelerik: Han tykje, dvs. Djevelen
Han gammeltykje: Han tykje, dvs. Djevelen
Han røkksailte: Han tykje, dvs. Djevelen
Han står stiv idag: Mye bølger på sjøen/ Mye vind
Han tykje: Djevelen
Hainduk: Håndkle
Heime – hjemme
Hersje: Negativ form for å kommandere
Hesje = Henge høy på en hesje

Hjellosing: En form for tørrfisk som ikke har blitt helt tørr
Holloi: bråk/leven
Hua/Huva: lue
Huin tute: generelt kraftuttrykk
Hustri: kald/ kaldt
Hæsblæsat: anpusten
Hæstk*k: en ubehagelig type = en du ikke liker
Håplaus = håpløs
Håssa – sokker, ullsokker
Håsslæsta: ullsokker

I
Ibestadkoffert: sixpack me øl
Ikkje så pesstrængt - ganske pen
Ikkje vørr: ikke ta deg bryet med å/ du trenger ikke
Inj oppunj: inn under (fks helt inne ved veggen, under senga)
Innst: innerst

J
Jæv: god/flink
Jækla svettpong: Svett og skitten kar
Jåss: tøv
Jåsspeis – tullebukk
Jåsstre = tøvsjur: tullejente

K
Ka – hva
Ka du kuka me? - hva driver du med?
Ka gjær du: hva gjør du
Ka i hælsikke: hva i alle dager
Ka med...: så mye ( ka med folk det va! - så mye folk det var her da)
Ka ska æ hævn mæ på? - hva kan jeg finne i skapet som jeg kan småspise mellom måltidene?
Ka de e? = Hva er det?
Kakkel-høns - damer som prater mye
Kasjett: en type lue
Katti?: når?
Kattkuk: endespleis på et tau
Kauk: Rope
Kjike - Å se (på) noe.
Kjæft-øus - damer som kjefter mye
Kjærring – kona
Kjærring-lørv - dama di
Kjønsli: kaldt
Kleimat: Klissete
Klinkanes klart - helt klart
Klompa: tresko
Klubba: kjærlighet på pinne
Kløppar: dyktig fyr
Klå-besætt/glo-besætt: gjør ting gjentatte ganger.
Knavvelgailte: Hanngris som ikke får det til med purka
Knoll – hode
Knote/knøvle: rote/plages e.l.
Kobberskolt: Å ha rødt hår

Koffør – hvorfor
Kokning: nok fisk til en middag
Kolne: kjøles ned
Kommelpong - en klossete og tafatt mann
Kopphainnduk -kjøkken klede/ tørke handkle
Kopptua - filla/ kjøkken klut
Kor – hvor
Korvat: Krøllete (buksa va korvat)
Kraum: en som bruke lang tid på nåkka
Krøkkat: tyngvint/klønete
Kveithau: hodet på kveita (kan også bety tosk (om en person))
Kveps/ Kvæsma: Veps
Kvestn: loftet
Kviga: en ung ku
Kyl/dryl: å hive noe avgårde
Kæm – hvem
Kæm du e uinnana?: hva heter foreldrene dine
Kørv: Gutt

L
Laman: lam (flere)
Lamme / ilamme - sammen med
Langskankamygg: Ekstra stor mygg
Lauparførkja: jente som ikke har ro i ræva til å vær hjemme
Laupe: dra bort ofte
Lever ijnn tøfflan:   dø  (mye brukt i Finnmark)
Like intelligænt som ei bøtta møkker - ikke særlig lur person
Litjkaren: det mannlige lem
Logge - Har ligget
Lugga: ullsokker som er tykke som man kan gå ute i snøen med.
Lynet slo ned i sjetthuse: være heldig/ha flaks (for eksempel vinne stor premie i tipping)
Lægg inn åran - gi opp
Læsta: ullsokker
Læven = bråk / mye lyd
Lørvåt: frynsete
Løyli- artig
Låppen på nævan: når nevene mister kraften pga at de er kalde

M
Mainnbisk: veldig sint
Mainnebein - attraktivt hankjønn
Mannsjiit: trenger vell ikke noen forklaring
Margebesett: Svært intens person
Maroder: i dårlig form / kan også bety vill/ gal/ ute av kontroll evt dritings
Me kvært: av og til
Mellabær: at klærne ikke dekker magen/ryggen godt nok, slik at du får bar hud.
Mæ = meg
Mørtna: mørket

N
Naggelbett: forfroste negla
Nei, nu må du sule inn/opp: nei, nå får du gi deg
Neri: Nede i noe
Ne-snya - en person som ikke er oppdatert, eller som mangler kunnskap om noe

No kjæm han me han - nå kommer uværet
Nordvæstpeising: lett bris fra nordvest
Nu e d nyss førr: Nå er det rett før
Nu mea vi godt: nu fant vi mea finr
Næpskrell: idiot/dust
Nævle: å fikle med noe
Nævva: hender
Nåh?: Hvorfor d? (Spesielt brukt i Finnmark)
Nåvva: Hus-hjørne

O
Omn: ovnen, steikovn

P
Paragraf ryttera - Veldig pirkete regelfølger (Biltilsynet, parkeringsvakte etc.).
Parkér tøfflan - å gi opp
Lever inn tøfflan - gå inn i evigheten
Peislæst / Hæstpeis - tulling / dust
Peive: Vifte med armene
Pesselur: mannlig kjønnsorgan
Pesshysa: nedlatendeord på jente
Pittelitn – bitteliten
Pjatter: pupper
Porre-pinna: Q-tips                                                                                                            Puinn bore: under bordet
Puinn: under / opp under;
Puinntøy: undertøy
På et kløvvent fetthår - med svært liten margin
På fetthåre - med liten margin
R
Raidd: pøbel
Rause (ev. røuse): dætte på sykkeln
Reim/stropp: hunkjønn (mer attraktiv)
Rullator mafia - pensjonister i byen
Rævholl – endetarmsåpningen
Rævsleikar: en som smisker
Røske: rive/dra
Råttlugg: lat mann

S
Sasspon: dørslag/sil
Saupskolt: idiot/tulling
Schnakkes - farvel, hade, snakkes
Sett no hær som ett lass me møkker- slapper av, er sliten
Shønna – skjønner
Sjabbe sjiit: prate tuill
Sjarkhau - kvinne med tvilsom merittliste
Sjettik: gjørmeblanding, ofte brukt i barnehager
Sjur: skjære (fugl)
Sjyen: havet                                                                                                                       «Kaillan for te vers å kjærringan følt dæm te sjyan» :
                                                                                                                                            Karene dro til (fiske-)været og kjerringene fulgte dem (ned) til sjøen
Ska vi gå i lag?: skal vi være kjærester?
Ska æ je dæ en åver øuan - skal jeg slå deg ned?
Ska æ LUGG hjernerystels på dæ - en trussel

Skavisjå: Skal vi se…
Skank: fot
Skanka: føtter
Skjeisa: skøyter
Skjårr: Bråk
Sklætta: sludd
Skoidda: tåka
Skoilt: hode
Skomt / skjømt: Mørkt, skumring
Skåltjn: hode
Snyblind – dritings
Snydens: Beruset
Snyfokk: snøføyke
Snyitt: litt småfull
Snørrbrems – bart
Snål = Rar
Snåvve: snuble
Spinnkjærring: liten edderkopp
Sponhællvette: ugunstig situasjon
Sprængt i haue - en ulur person
Stasjur: ei sta jente
Stomp: brød
Strik / gluint – gutt
Støvellugga: ullsokker
Ståkk domm - heller ikke spesielt lur person
Sveittpeis - mannsperson som går i arbeidsklær 24/7
Sveittpung: skitten og ofte lat og teit mann
Svepptur: rask/kort tur til/innom sted
Svettpeis: ekkel mann
Svinmerr: hunkjønn (ikke mer enn moderat attraktiv)
Svåjddpong: tullebukk
Sæmat: Treg (Soesielt brukt i Finnmark)
Sæme - bruke lang tid
Sæmåt: treg/sen
Sænja-sjampagne: heimbrent og nyco
Søggen: Våt
Søkkanes: Veldig
Søkkførspælt: sjokkert/overrasket
Søye: voldsomt, veldig

T
Ta koppan: Ta oppvasken
Ta laus: kaste loss, legge fra, begynne
Ta på skubben: Pakke sammen å dra
Ta tellfart å håpp t hælvette - dra dit pepper'n gror
Tarzanloft – treningssenter
Ter'n: Tærne
Toy: som et samlebegrep på Tyggis
Tropp: kork/propp (i badekar/vask)

Trynsleike: kysse/kline
Trø: Spasere
Trøkuk: en tiltaksløs type
Tua _= Vaskefilla
Tungslynebastard: en mann som har vifta for mye med utstyret
Tvog – Vaskefille
Tykjepelk: ramp
Tykjehælvett - mye leven
Tøvkuk: tøysekopp
Tøvsjur: Klovn/useriøs person (jente)
Tåg: tær

U
Ufyillfat: noe det ikke hjelper å bruke ressurser på
Utpeist: Utslått

V
Vannærd: en som er vannærd oppførerer seg dårlig
Vekje / pi / pia – jente
Vi ska ha smått: vi skal ha barn
Vi står han a: Vi tåler dette
Vørr ikkje: Ikke gjør det!!

Æ
Æ e på tur: er på vei
Æ kjenn'kje æ vinnj: Føler ikke at jeg orker..
Æ trur han tykje e laus: da har det vært mye som har gått galt
Æ åt det opp: jeg glemte det
Æ, eg = jeg
Ærsånærsagt: liksom

Ø
Ønes: plage/terge/klenge
Ørt'n – mange
Ørtuv – slag over ørene
Ørtåfjørti - svært mange
Øyebubbe: Søvn i øyan, sånn gul gusjj

Å
Å ainse: merke sæ, legge merke til, også huske
Å bjore: å dytte t-skjorta ned i buksa.
Å bråne: Tine snø/is
Å drefs: å kaste eller sprute (f. eks vann)
Å fare på laup: besøke noen
Å fjælge sæ: pynte sæ
Å fjælge: rydde/vaske
Å gjær nokka: å gjøre nokka
Å grafse til seg: å være grådig
Å haille sæ: Sove/ slappe av. (Som oftest middagluren, korte søvnperioder)
Å hæres: å tørre å ta i noe ekkelt, eller å klare/tørre å svømme i kaldt vann
Å jårre: å fortelle skrøner/overdrive
Å kast flyinner: å kaste flate steiner i vannet slik at de spretter
Å kille/ skjette: å kile (noen)
Å komm i gjænge igjæn: prosessen med å snu døgnet tilbake til normalen
Å komme tel haills: Å komme til nytte
Å kreste: Å presse/ta i når du bæsjer
Å laupe: å dra rundt på besøk,

Å ligg ainnføttes: å ligge med føttene mot hverandre
Å måillkose seg: å storkose seg/være fornøyd med noe
Å nøuet: nødspising/ spising i mangel på annet å gjøre
Å pjægge: å ha sex
Å porre: pirke i nåkka
Å ræk: omtrent det samme som laupe
Å skjeinnes: å kjefte
Å skrompe: å skryte
Å slarv: å fortelle rykter
Å stompe: dette bakover
Å stå i tusen stein: unyttig
Å surke: å surmule
Å tjome: å kysse/rote
Å vas: å vimse rundt, evt bytte kjæreste mer enn bestemor liker
Å vær puinn han XX: etterkommer av XX
Å vær sløg som i "æ bei jo litt sløg": å være oppskaket, blanding mellom oppskaka og redd
Å være vrangsøvd: å ha snudd på døgnet/ være våken på natta og sove på dagen
Åije: Rope, skrike
Åjns: Teit (kommer av åndssvak)
Åmn = Ovn/steikeovn
Ånat: Treg/teit
Ånstaur: tulling
Åteti: 80 (tallet)