GRAVERMARK | Stabelvollen media

GRAVERMARK

Klikk på bildet for å se full størrelse eller bla med pilhodene

Copyright bilder: Kyrre Johannesen, FB-gr. Gamle Strauman, FB-gr. Familen Johannesen og Digital Museum.

INTRO

Gravermark, eller Gravermarka som den ofte kalles, er ei lita bygd i dag med rundt 60 (?) innbyggere, på nordvestsiden av Austvågøy i Vågan kommune i Lofoten.

Gravermark ligger på 68 grader, 17 minutter og 59 sekunder Nordlig bredde og 14 grader, 19 minutter og 12 sekunder østlig lengde, og bygda ligger tilnærmet i Nord-Sør retning.

Funn av gravhauger på Storåsen (se om stedsnavn i avsnittet Geografi) tyder på en mulig bosetting i området siden steinalderen.

Navnet Gravermarka kommer muligens av at nabobygdene hadde værene (saubukkene) gående på markene der mens det ennå var lite bebyggelse.

Gravermarka er en del av Strauman-området og ligger mellom bygdene Brenna i nord og Sydalen i syd. Gravermark har i dag omtrent vokst sammen, via bebyggelse på Åsen, med nabobygda Sydal.

Strauman består utenom Gravermark av bygdene Brenna, Sydal, Rystad, Kleppstad, Olderfjorden Nord og Lyngvær

Navnet Strauman kommer av Gimsøy-straumen, som skiller Austvågøy og Gimsøya, og som er et 18 km langt sund mellom
Vestvågøy og Vågan
kommune.

Den nordlige delen går mellom Gimsøya og
Austvågøya og den sørlige mellom Vestvågøya og Austvågøya, og er en forbindelse mellom Norske-

havet og Vestfjorden.

Gimsøysundet strekker seg i omtrent Nordøstlig retning fra Vesterålsfjorden mellom Titsneset i vest og Festvågneset i øst og sørover til Henningsværstraumen mellom Malnesodden i vest og Nordodden i øst. Sundklakkstraumen på vestsiden av Gimsøya ender omtrent midtveis i sundet. I østlig retning går to forgreininger; den korte Sydalspollen og den noe lengre Olderfjorden.
Langs østsiden, på Austvågøya ligger de syv Strauman-bygdene Brenna, Gravermarka, Sydal, Rystad, Kleppstad, Oldefjord Nord og Oldefjord Syd langs Fv864 og E10.

På vestsida på Gimsøya ligger grendene Vinje, Barstrand og Saupstad og en videre spredt gårdsbebyggelse sørover langs Fv861.
Moland ligger på Vestvågøy langs Fv815. Den tidligere fergeforbindelsen mellom Lyngvær og Smorten ble i 1981 erstattet av Gimsøystraumen bru.

GRAVERMARKAS HISTORIE

Mellom nabobygdene Gravermarka og Sydalen, ligger åsen "Storåsen", ofte bare kalt "Åsen". Der er det funnet tre gravhauger. Det er mulig de stammer fra en Steinalderbosetting i området.
1600 Historisk har det har vært mulig å fastslå at Gravermarka med sikkerhet har hatt fast bosetting med varierende
   størrelse siden 1600-tallet.
1856    Gamle Vågan kommune ble delt opp, og Gimsøy herred (kommune) i Lofoten, ble opprettet i 1856.
1916 (1915?)      Gravermarka får postekspedisjon, handel og dampskipekspedisjon i 1916 drevet av handelsmannn
Edvard Johansen.

1957 Gravermarka (og de andre Strauman-bygdene) får tilkopling
til strømnettet høsten 1957.
1925 – 1960 Dampskipet «Børøysund» gikk i lokalfart i Lofoten og
  Vesterålen, Eidsfjorden og Raftsundet til Svolvær.
Enkelte år gikk «Børøysund» også fast til Hamarøy, Gimsøy,
Gravermark og Borge, blant annet med anløp til gods-
ekspedisjonen I Gravermark, drevet av Irene og Hans Solberg.
1955     Lofotens første fergesamband, et trekantsamband over
Gimsøystraumen mellom Lyngvær (på Austvågøy),
  Smorten (på Vestvågøy) og Sundklakk (på Gimsøy).
Dermed ble Austvågøya, Gimsøya og Vestvågøya knyttet
sammen. Senere ble også fergeleiet Framnes ved
Olderfjorden Nord på Austvågøya tatt inn i dette sambandet
slik at det ble forbindelse til bygdene Olderfjorden Nord,
Kleppstad, Rystad, Sydalen, Gravermark og Brenna.

1959 (?) Sydal skole ble i 1959 bygget i nabobygda Sydal med plass for elever fra hele Strauman skolekrets, fra Brenna til      Kleppstad og Olderfjord Nord.
1961 Veiforbindelsen, fylkesvei 864 (11,4 km) fra Brenna med forbindelse til Europavei 10 på Kleppstad ble utbedret til å tåle
  moderne veitrafikk.
1990-tallet    Fylkesvei 864 ble gjort bredere og det ble lagt asfalt. Med vekst i næringsvirksomheten etter krigen og dampskipsekspedisjon
var aktiviteten høy.
2016, 2018 Gamle Sydal skole ble revet i 2016 og det moderne Strauman Oppvekstsenter ble i 2018 ferdigstilt på samme sted med
samlokalisering av barnehage og skole for Strauman skolekrets.
  På oppvekstsenteret finnes også Strauman kirke. Like ved skolen ligger fotballstadion til Strauman IL

Stein-gjerde på Sletta sør for Gravermark.
Foto: Kyrre Johannesen

Historisk kultivering i Gravermarka-området

Det har til ulike tider funnes gårdsdrift på 7 - 8 ulike gårder i Gravermarka, og historisk sett er det gjort betydelige innsatser for å rydde, drenere og avgrense mark for de ulike gårdene.
Vi finner spor av dette mange steder i bygda. Blant de tydeligste sporene av dette viktige arbeidet, finner vi på Øvermarka til gården til Kåre Hansen i form av en ganske høy pyramideformet haug av stein og jord.

Et markant trekk i bygda er det lange steingjerdet som er bygget i grensen mellom Gravermarkfjella og eiendommene tilhørende de ulike gårdene. Dette ble opprinnelig laget som et skillgjerde mellom bygdas utmark i Gravermarkfjellene og innmarkseiendommene til gårdene i bygda. Gjerdet strekker seg helt fra Klubben i nord til nabobygda Sydal, og er et historisk resultat av en formidabel innsats av bygdas innbyggere.

I en periode i 1960-årene og i 1970-årene ble det i statlig regi satt i gang en storstilt utplanting av Edelgran i fjell og utmark i Strauman-området. Grunnen til dette var ...
I ettertid har det vist seg at dette kan ha vært for lite gjennomtenkt, da Edelgrana har spredt seg ganske ukontrollert i flere områder, fortrengt mye naturlig planteliv og ført til ugjennomtrengelige skogsområder.

I dag er det kun få robåter og småbåter igjen på Gravermarkbukta, og fiskefartøyene fra jarker og oppover søker andre havner.

Likevel finnes det ennå i fjæra spor som viser hvor viktig båtlivet har vært i bygda i ulike tider.
Fra Kvalvika og til Klubben finner vi flere steder spor av stø-er som er ryddet for å sette opp robåter og småbåter etter bruk og etter sesongene. Det finnes også noen gamle og et par nybygde naust for å huse båtrene gjennom vintersesongen og når båtene gikk i opplag.

Vi kan også finne flere fortøyningspullerter nedfelt i svaberg og steiner. I dag står mange av dem og ruster ned, og benyttes bare i liten grad til dragtau for robåter og småbåter.

Fortøyningspullert i fjæra.

Foto: Kyrre Johannesen

BEFOLKNING OG UTVIKLING

Befolkning i Gravermarka i Gimsøy kommune (1856 - 1964)og i Vågan kommune (1964 - )

1856    Gimsøy herred (kommune) i Lofoten i Nordland fylke, ble opprettet, da Vågan kommune ble delt i 1856.
Gimsøy kommune besto av 225 øyer og 976 båer og skjær med et samla flateinnhold på 186,54 kvadratkilometer.
Grensefjella mot Vågan var ifølge Norsk Allkunnebok «ein lang, kvass rygg med mange tindar, botnar og smådalar».

1875    I folketellingen i 1875 er det mulig å finne 32 personer som bor i Gravermarka, men det er trolig flere. I denne folketellingen
står Sydal og Gravermarka sammen og det er ikke mulig å skille de to bygdene.

1900-1910   Fra 1900 til 1910 var nettoøkningen i befolkningen 20 personer. Det ble født 17 barn i denne tiårsperioden, som må kunne sees
på som en «babyboom».

1930    Folketallet steg på 1930-tallet da mange flyttet tilbake til bygdene grunnet trange økonomiske tider.

1945    Gravermarkas befolkningstopp på ca. 150 innbyggere, kom etter andre verdenskrig grunnet mange «evakuerte» fra Troms og
Finnmark.

1950-t.      Gimsøy herred hadde åtte folkeskoler, blant annet en folkeskole i Sydal for bygdene Brenna, Gravermark, Sydalen og
   Rystad.
I seks av kretsene var opplæringsmålet bokmål, mens elevene i de to andre hadde nynorsk som hovedmål.
Det offentlige tjenestemålet i Gimsøy herred var bokmål.

1964     Gimsøy kommune ble 1. Januar 1964 slått sammen med Vågan kommune og bykommunen Svolvær til nye Vågan
   kommune.
Kommunesammenslåingen, tapet av dampskipsanløpet og overgangen til at det meste av kommunikasjonen gikk over vei,
ble vanskelig for Gravermarka. Hele området havnet noe i bakleksa og kommunikasjon med tettsteder som Kabelvåg,
Henningsvær og Svolvær ble relativt sett lengre i forhold til andre bygder enn det tidligere hadde vært.

1970-1990 Etter en sterk periode på 1970-tallet med mange som flyttet tilbake til bygdene og en påfølgende «babyboom» gikk folketallet
merkbart tilbake på 1990-tallet. De siste årene har det igjen vært en positiv utvikling i Strauman-området og Gravermarka hadde en innbyggervekst på 10 % fra 1. januar 2009 til 1. januar 2010.
Det selges i dag fortsatt hus til høy pris i bygdeområdet, og antallet barn på Sydal skole øker og barnehagen i Sydal har fullt
belegg fra bygdene i Strauman-området.

1980-t.    I begynnelsen av 1980-tallet ble det også en kort periode drevet en privat (?) barnehage i Gravermark.

1990-2023    I dag er innbyggertallet i bygda voksende med noen tilflyttere og flere ungdommer som bosetter seg i bygda.

2000-2023 De siste årene har det igjen vært en positiv utvikling i Strauman-området, og Gravermarka hadde blant annet en innbygger-
vekst på 10 % fra 1. januar 2009 til 1. januar 2010.

SKOLE / BARNEHAGE

Strauman skolekrets omfatter bygdene Brenna, Gravermark, Sydal, Rystad, Kleppstad og Olderfjorden Nord. Historisk sett har det funnes skoler i Brenna, i Sydal, og på Kleppstad for klassetrinnene 1 - 7, mens det i 1977 også ble forsøkt med ungdomstrinn på Sydal skole.
...    Skolen i Brenna ble nedlagt i ...
... Skolen på Kleppstad ble nedlagt i ...
... "Gammelskolen" i den nordlige delen av Sydalen ble brukt i
perioden ... - 1959 (?)
1959    Ny skole ble bygget i den sydlige delen av Sydalen , og den
ble ferdig i 1959.
... I ... , i byggeperioden for den nye Sydal skole, ble taket på
skolebygget revet av under en storm. Barna i hele Strauman
skolekrets gikk på Sydal skole i nesten 60 år, i perioden 1959
(?) - 2016.
...    I perioden 1968 - ... ble ungdomstrinns-elevene busset til
Kabelvåg og gikk ungdomstrinnet der.
1977 I 1977 ble Sydal skole bygget ut på dugand for også å huse
ungdomstrinnet.
1980-tallet   Tidlig på 1980-tallet ble det en kortere periode drevet barnehage
i Gravermark i prvat regi.
2016 I 2016 vedtok Vågan kommune å bygge en ny skole på samme
sted i Sydal og den gamle Sydal skole ble revet.
2016 - 2018   I byggeperioden fra 2016 til 2018 ble elevene i Strauman
skolekrets busset til Gimsøy Oppvekstsenter.
2018   I 2018 stod den nye skolen, Strauman Oppvekstssenter
endelig ferdig, og skolekretsen hadde fått en ny og moderne
skole. Skolen huser også barnehage i tillegg til kirkelokale.

HELSEINSTITUSJONER

"Doktorgården" i Gravermark. Foto: Kyrre Johannesen.

I ... ble det i Gravermark bygget et helsebygg for Strauman-regionen som på folkemunne ble hetende "Doktorgården". Dette var en helsestasjon beregnet for legekonsultasjoner for Straumans innbyggere. Helsestasjonen var utstyrt med tilliggende familiebolig, og de første årene hadde Strauman en fast tilsatt lege ved helsestasjonen. Etter noen år mistet Strauman denne faste legestillingen og leger fra Kabelvåg og Svolvær hadde faste konsultasjonsdager ved denne helseinstitusjonen.
I tiden før dette mens Strauman var en del av Gimsøy Herred, var Straumans innbyggere henvist til helsestasjonen på Gimsøy, og etter at Strauman ble en del av Vågan kommune ble Straumans innbyggere henvist til helseinstitusjoner i Kabelvåg og kommunesenteret Svolvær inntil helsestasjonen i Gravermark stod ferdig.
I ,,, ble all helsetjeneste ved helsestasjonen nedlagt, og "Doktorgården" ble i perioder leid ut til innbyggere i Strauman.
I denne perioden fulgte ikke eieren, Vågan kommune, opp med vedlikehold av bygningsmassen og tomten. De siste årene har Doktorgården blitt benyttet og senere overtatt av sosialklienter, og bygget og tomten har forfalt til noe de fleste i bygda synes er veldig trist og skjemmende.
I ... ble det bygget en tannhelsestasjon i nabobygda Sydal, med fast tilsatt tannlege. Denne virksomheten ble nedlagt i ... og bygget har siden blitt benyttet til utleiebolig og ulike andre formål. I dag er Straumans innbyggere henvist til tannhelsestasjoner i Kabelvåg og Svolvær.

SAMFERDSEL

Samferdsel i Strauman historisk sett.

Dampskipet «Børøysund» gikk i perioden 1925 - 1960 i lokalrutefart i Lofoten, Vesterålen, Eidsfjorden og Raftsundet til Svolvær.
Enkelte år gikk «Børøysund» også fast til Hamarøy, Gimsøy, Gravermark og Borge. blant annet med anløp til godsekspedisjonen i Gravermark, drevet av Hans Solberg.

ofotens første fergesamband, et trekantsamband over Gimsøystraumen, mellom Lyngvær (på Austvågøy), Smorten (på Vestvågøy) og Sundklakk (på Gimsøy). Dermed ble Austvågøya, Gimsøya og Vestvågøya knyttet sammen. Senere ble også fergeleiet Framnes ved Olderfjorden på Austvågøya tatt inn i dette sambandet slik at det ble forbindelse til bygdene Olderfjorden Nord, Kleppstad, Rystad, Sydalen, Gravermark og Brenna.

I 1955 ble den kommunale vegen mellom bygdene Brenna og Kleppstad bygget. Brennavegen, som den etter hvert ble hetende, var en grusveg som knyttet Strauman-området sammen med resten av kommunen via Europavei 10 ved Kleppstad.
I 1961 ble veiforbindelsen, Fylkesvei 864 (11,4 km) fra Brenna med forbindelse til Europavei 10 (Kong Olavs veg mellom Å og Lødingen på
382 km) på Kleppstad utbedret til å tåle moderne veitrafikk.

I ... ble det også bygget bro over Olderfjorden fra Framnes til Lyngvær .

På 1990-tallet ble Fylkesvei 864 ble gjort bredere og det ble lagt asfalt slik at veistandarden i Strauman ble vesentlig forbedret, og vegen fikk betegnelsen
Fylkesvei 7628. En uheldig side ved byggingen av vegen har imidlertid vist seg etter at veien ble asfaltert. Da grusvegen ble bygget, ble det på strekningen Kleppstad - Rystad benyttet leirebestandig fjæresand.
Dette har i ettertid ført til at asfalten på denne strekningen har blit humpete og fyllt av sprekker. Sannsynligvis må denne strekningen rives helt opp og bygges på nytt før ny asfalt kan legges slik at hele Brennavegen får en akseptabel standard.

I 1980 ble det bygget bro over Gimsøystraumen , slik at forbindelsen til
Vestvågøy ble fergefritt. Gimsøybroen (839 m) er i dag et markant landemerke i Strauman.

Gimsøystraumbrua er ei fritt frambygg-bru som krysser Gimsøystraumen mellom Austvågøya og Gimsøya i Nordland. Brua er 839 meter lang og har et hovedspenn på 148 meter og seilingshøyde 30 meter. Brua har 9 spenn. Den ble åpnet i 1981 og er en del av europavei 10. WikipediaByggearbeid startet: 1979Åpnet: 1980Klaring under: 30 mSamlet lengde: 839 m

I 2020 (?) ble det på dugnad bygget en 5 km grusveg fra Festvåg til Sunnlandsfjord. I forhold til vegforbindelse rundt Austvågøya, mangler det i Vågan fremdeles veg på strekningen mellom Sunnlandsfjord og Laukvik.

Vegnettet i Strauman er relativt smale og selv om trafikken har økt betydelig de siste tiårene, preges vegstrekningen fremdeles av noe vedlikeholds-etterslep.

Rester av gamle Framnes fergeleie.

Brennavegen (FV7628) mellom
Kleppstad og Brenna.

Et lite utsnitt av Brennavegen mellom Kleppstad og Brenna. Her ser vi vegen i Sydalspollen.

Gimsøybrua mellom Austvågøy og Gimsøya.

Europavei 10 (til venstre) og Fylkesvei 7628.

https://www.nvsk.no/boroysund

https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/boroysund-til-lofoten/s/1-71-3417282

https://www.facebook.com/photo/?fbid=2505810546267934&set=gm.7006893046083827&idorvanity=369176033188928

NÆRINGSLIV

Strauman Handel
1915    Landhandelen i Gravermarka ble sammen med postekspedisjon og
   dampskipekspedisjon opprettet i 1915 av handelsmannen
Edvard Johansen.
1938   I 1938 ble dette kjøpt opp av handelsmann Arne Solberg som
   etterhvert overlot eierskapet til sønnen Hans G. Solberg.
Hans G. Solberg drev selskapet under navnet «Hans G. Solberg
A/S» og selskapet ble etterhvert utvidet med fiskebruk, sagbruk
   og kaianlegg for bunkring av solar og vann til båter.
Marinen stoppet ofte innom for å bunkre gjennom den kalde krigen.

1943    Kaianlegget sto ferdig i 1943 etter mange års arbeid og ble innviet av
   lokalbåten D/S «Børøysund».
1946 Anlegget ble utvidet med fiskebruk i 1946, som var i drift til slutten av
   1980-tallet.
1971 «Hans G. Solberg A/S» tapte en del på å miste dampskips-
ekspedisjonen, samt at bygden ble relativt sett lengre unna
bysentrene enn andre bygder ved tapet av lokalbåtanløpet.
Virksomheten til Hans G. Solberg gikk konkurs i 1971.
1973 Dagligvarehandelen ble i 1973 gjenåpnet under navnet
«Gravermark Handel».

1973 - 1980    Hans G. Solberg drev handelen sammen med sin kone, Irene Solberg, frem til 1988, da han måtte trappe ned
grunnet sviktende helse.
1980-tallet    En kort periode på slutten av 1980-tallet ble det også drevet kveldsåpen kiosk i bygda, men driften ble imidlertid ikke
langvarig.
1988 - 1998     Irene Solberg drev butikken sammen med barnebarn, som gradvis tok over etter som
Irene Solberg ble eldre.
I 1997 ble postkontoret lagt ned og butikken mistet en viktig del av sine inntekter. Butikken ble derfor stengt året etter.
2004     Etter dugnadsarbeid av ungdommer i bygden og støtte fra lokalsamfunnet ble butikken gjenåpnet sommeren 2004 som
«Strauman Handel».
?   Hans G. Solbergs sønn Håkon Solberg startet også smoltanlegg i samme bygning som fiskebruket, men dette ble senere
flyttet til Framnes i sørlige Strauman.
2010   Butikken til Strauman Handel og hele det gamle fiskebrukanlegget brant i 2004 ned til grunne 30. juli 2010.
Gravermark var da uten lokal butikk i perioden fram til 2012.
2012    Etter en rekke folkemøter ble det bestemt at et kooperativ av aksjonærer fra alle de omkringliggende bygdene skulle
arbeide for å få opp en ny butikk, og i mars 2012 åpnet ny butikk i Gravermarka.
I dag er Strauman Handel en sosial møte-plass for Gravermarkas innbyggere, og innehaverne har klart å utvide tilbudet til
   innbyggerne ved hjelp av ulike arrangementer, så som quiz, foredrag og kafe-salg.
Butikken eies idag av ... og drives av ... og butikken er en del av butikk-kjeden ... .
2024 Butikken gikk konkurs og boet ble kjøpt av Kenneth og Hedda Pettersen som planlegger å starte drift i løpet av året som
en del av en butikk-kjede.

Fiskeri
Fiskebåter og fiskerbedrifter og jordbrukI etterkrigstiden har brorparten av innbyggerne i bygden livnært seg gjennom primærnæringene fiske, jordbruk og periodevis også noe pelsdyrhold.

Jordbruk
Sauehold har det mest vanlige, men også melkekyr, griser, hester, gjess, mink og høns har vært holdt, og gårdene ble først drevet med hester og så med mer mekanisert med traktorer og mekaniske slåmaskiner og de siste tiårene med mere moderne jordbruksmaskiner.

For-produksjonen har utviklet seg fra høytørking på hesje og på barmark, via graslagring i siloer til at gresset i dag lagres i rundballer ("traktor-egg") ute på jordene.

1965 I 1965 var 7 gårdsbruk i drift i Gravermarka, drevet av henholdsvis Elling Strand, Paul Henriksen, Eilif Henriksen, Norvald
Johansen, Fredrik Fredriksen, Kåre Hansen og Arvid Dreyer.
Den største gården både i areal og produksjon i Gravermarka var lenge gården til Fredrik Fredriksen.
Etter hvert utvidet Kåre Hansen sitt driftsareal og sin produksjon (hovedsakelig sauehold) gjennom forpakting av jord og forpaktet eller kjøpt utenfor bygda. (Se oversikten i billedgalleriet nedenfor.)
? - ? Eilif Henriksen drev i perioden ? - ? minkfarm i bygda.2008
2008 I 2008 var det kun to gårdsbruk igjen i bygda der sauhold vare eneste drift.
Gårdsbrukene ble drevet av Stein O. Fredriken og Kåre Hansen.
2019 (?) I 2019 er driften på begge av de gjenværende gårdsbrukene lagt ned og deler av jorda forpaktes av gårder fra Gjedndal på
Gimsøy og fra Borge på Vestvågøy.

Oversikt over gårdsbruk i Gravermarka med bruksareal og utmark. Kilde: NiBiO.

Fiskemottak

Etterkrigstiden    Næringsdriften rundt fiskebruket til Hans G. Solberg gav arbeid til en del av bygdas innbyggere
   gjennom store deler av etterkrigstiden. De fleste som vokste opp i bygda på den tiden fikk arbeid av kortere
   eller lengre varighet der.

20. Februar 2009      For et rikt yrkesliv og frivillig innsats for lokalsamfunnet ble Irene Solberg 20. februar 2009 tildelt
Kongens fortjenstmedalje i sølv. Prisen ble utdelt 22. mars 2009 på Ungdomshuset til U/L Nøkkåsen
i Gravermarka av Vågans daværende ordfører Hugo Bjørnstad, på oppdrag fra Kongen og
   fylkesmannen.

GRAVERMARKAS FISKEFLÅTE

Fiske og fangst

I Gravermark har havfiske alltid vært største næringsvei, og gitt opphav til et relativt stort fiskemottak, og til store inntekter generet av fiskebåter eid av bygdas innbyggere. I perioder har det vært mange båter med ankerplass på Gravermark-bukta som har gitt opphav til mange arbeidsplasser for bygdas innbyggere
og gitt råstoff til Hans G. Solbergs fiskemottak.
Ved fiskemottaket ble en del av fisken foredlet som tørrfisk og som saltfisk, og solgt videre til ..., mens noe av fisken ble solgt rund til ...
Mange personer bosatt eller med sterkt tilknytning til Gravermark har i årenes løp eid og drevet fiskebåter og bidratt til store inntekter til innbyggere både mannskap i fiskebåter og arbeidere på land, i tillegg til store skatteinntekter til stat og kommune.
En famile, Ole Fredriksen og hans etterkommere, peker seg ut med eierskap til mange båter i årenes løp, og med et omfattende omfang av ilandført fisk til ulike mottak i eller utenfor kommunen. Ole Fredriksen, Ingvald Fredriksen, Ludvik Fredriksen, Kim Ole Fredriksen og Ronald Fredriksen har vært eller er fiskebåteiere over en lang periode i bygdas historie og har i årenes løp tilsammen eid hele 20 båter.

Oversikt over båter og båteiere fra Gravermark eller med tilknytning til Gravermark

Bilder av båter tilhørende personer fra eller med tilknytning til Gravermark

Klikk på bildet for å se full størrelse eller bla ved å klikke på pilhodene.

IDRETT OG LEK

Idrett og lek

I Gravermarka var og er det relativt sparsomt med plass for å drive idrettslige aktiviteter, men om sommeren ble det likevel spilt fotball på ulike jorder i bygda, og på vinteren ble det av og til måket og vannet for å lage skøytebaner, i "Kjerran" og på "Nerjordet" til Fredrik Fredsriksens gård.
På vinterstid ble det laget små hoppbakker med opptil 20 - 30 m lengde. Eksempler kunne være Storlandbakken rett under Slettatinden på et jorde tilhørende Fredrik Fredrikens gård, og bakker på "Øvermarka" tilhørende Kåre Hansens gård.
Gravermarkas befolkning har alltid vært skigående, både voksne og barn, og før Lysløypa kom i Sydalen, var det hovedsakelig turer i området Åsen / Hjertrudvika og i fjellet over bygda som ble benyttet.
På sommerstid ble det hoppet paradis og spillt ball-leker, som for eksempel, kanonball, på veien gjennom bygda. Siden trafikken er relativt liten, var dette akseptert som ufarlig på tross at en offentlig trafikkert vei ble benyttet.
I perioder var det populært blant ungdommer å lage modellbåter av fiskebåter og å lage enkle lastebiler av tre. En periode ble det også laget grusveier i for lastebilene i hytteområdet under Klubben. Ungdommer og barn laget ofte leker selv og lekte med dem, men senere kom også "kjøpeleker" i bruk, her som andre steder.

Å spille mynt var i perioder også populært i bygda, med spill som "kast på stikke", "kast på strek" eller "kast på vegg". Den relativt store kobbermynten som utgjorde 5-øringen, ble oftest kastet med, og man brukte noen ganger andre mynter til å veksle inn med.
På sommerstid lekte barna stort sett i områder i fjæra eller i fjellet, og robåt med og uten påhengsmotorer var populære og i utstrakt bruk blant barn og ungdom. Å stikke flyndre på sandbunnen på indre del av Gravermarkbukta og ro etter seien ved Gressholmen og etter kysttorsk og skrei i Straumen (Gimsøystraumen) var alltid populært.
Da fiskebruket til Hans G. Solberg ble bygget med relativt stor kai og kran, ble det, tiltross for stor bekymring blant mange foreldre i bygda, populært å leke der, med aktiviteter som å "balansere på puta" (en sleip og overgrodd planke som lå rett over vannkanten ved fjære sjø) og å henge i heisekranen mens den ble rotert rundt.
Barn og ungdom var robuste og selv om noen av lekene på denne måten i dag ville vært regnet som potensielt farlige, gikk det som regel bra.

Å spæll mynt var lenge populært i bygda, og 5-øringen passet fint til det.

KIRKELIV

I Gravermark har det aldri vært noe kirkebygg. Gudstjenester har tradisjonelt vært holdt i skolebyggene i de ulike bygdene i Strauman prestegjeld. Etter en tid, da Sydal skole var bygget, ble det holdt gudstjeneste for Strauman-bygdenes innbyggere der, og etter at Strauman Oppvekstsenter sto ferdig i 2018, har gudstjenestene hatt fast tilholdssted der. Det har tidvis også vært holdt friluftsgudstjenester på ulike steder i Strauman-området.
Dåp, konfirmasjoner og bryllup ble inntil kommunesammenslåingen i 1964 holdt i Gimsøy kirke, mens Straumans innbyggere etter dette måtte anvende Lofotkatedralen i Kabelvåg og Svolvær kirke (?) til dette formålet.
Det har periodevis også blitt arrangert Søndagsskoler for barn i Strauman-bygdene på skolene.
I nabobygda Sydal ligger det en kirkegård, der innbyggere fra Strauman-området som går bort, vanligvis blir gravlagt.

FORENINGSLIV OG KULTUR

Foreningsliv
Til tross for at Gravermarka er ei relativt lita bygd, selv i nordnorsk målestokk, med et innbyggertall varierende mellom cirka 40 på det laveste og 150 på det høyeste, har det alltid vært et relativt rikt foreningsliv i bygda. Kjærringan laget strikkeklubber (og kjøpte inn strikkemaskin), det fantes syforeninger og lefsebakelag og ulike foreninger for å samle inn penger til veldedige formål, f.eks til Redningsskøytene.
Mainnfolkan var borte på fiske store deler av året, og hadde lite tid til denslags.
Blant barn og unge ble det laget "Gutteklubber" og "Jenteklubber", noen ganger med formål om å samle inn penger til ulike veldedige formål.
I noen perioder var det også speiderklubb i Strauman-regionen med medlemmer fra Gravermarka.
Ungdomslaget Nøkkåsen har lenge vært en kontinuitetsbærer for bygda, der formannsvervet har gått på omgang blant bygdas innbyggere og der ulike komiteer har stått for mange ulike arrangementer. Det har i årenes løp vært en rekke sang- og revygrupper i bygda spesielt tilknyttet ulike årlige arrangementer.
Ungdomshuset Nøkkåsen på Storåsen ble bygget på dugnad og stod ferdig i ... Her har det blitt og blir fremdeles avholdt fester og andre arrangementer for Strauman-områdets innbyggere. Ungdomshuset er gradvis blitt bygget ut og restaurert i årenes løp og har i dag en relativt god standard med en bra scene, dansegulv og et modernisert kjøkken i tillegg til at garderobe-fasilitetene er noe utbedret.
Det har periodevis vært Skolemusikk-korps i Strauman-området med hovedsete i Sydal. Mens korpset var i virksomhet ble det drevet av en del ildsjeler og korpset spilte blant annet til stor glede for Straumans innbyggere i 17. mai-toget på nasjonaldagen.

Kultur historisk sett
Handlingen i diktet "O grusomme skjebne i Barndommens Dage" av Peder Lauritz Nilsen fra 1920, er lagt til Gravermark. Diktet ble publisert i "Årbok for Vågan. 2001." utgitt av Vågan historielag. Peder Lauritz Nilsen ble født i Gravermarka i 1855 og står oppført som beboer i bygda i folketellinga i 1865.

POLITIKK

Politikk i Gimsøy kommune og i Vågan kommune

Kommunen ble skilt ut fra Vågan kommune i 1856, under navnet Gimsøy kommune. Ved opprettelsen hadde Gimsøy kommune 987 innbyggere. Gimsøy kommune bestod av Gimsøya, Vikerøya, bygdene i Strauman-området og Laukvik.

1. januar 1964 ble Gimsøy, Vågan og bykommunen Svolvær slått sammen igjen til nye Vågan kommune. Ved sammenslåingen hadde Gimsøy kommune 1 551 innbyggere.

Strauman-området ligger i likhet med Laukvika på Austvågøya og består av bygdene Sundlandsfjorden (nå fraflyttet), Brenna, Gravermarka, Sydalen, Rystad, Kleppstad, Olderfjorden Nord og Lyngvær. På Gimsøya finnes bygdene Barstrand og Vinje.

Siste ordfører i Gimsøy kommune var Konrad Høydal (Venstre) fra Gravermark.

Listevalget i Gimsøy kommune var mellom "apolitiske" bygdelister. Etter andre verdenskrig var det hovedsakelig tre lister som stilte, basert på de tre geografiske områdene i kommunen: Gimsøy, Strauman og Laukvik.

Det siste kommunestyret i Gimsøy kommune bestod av

Georg Andreassen, Laukvik for Laukviklista, Roland Barstrand, Gimsøy for Gimsøylista, Harald Dreyer, Jørndalen for Gimsøylista, Fredrik Fredriksen, Gravermark for Straumanlista, ordfører Konrad Høydal, Gravermark for Straumanlista,
Anny Jensen, Gimsøy for Gimsøylista, Magnar Johansen, Sundlandsfjord for Straumanlista, Adolf Mo, Saupstad for Gimsøylista, Karl Ottesen, Gimsøy for Gimsøylista, Johan Sørensen, Rystad for Straumanlista, Asløv Pettersen, Laukvik for Laukviklista.

Etter kommunesammenslåingen til nye Vågan Kommune i 1964, ble Strauman-bygdene utkantbygder i en større kommune, der Svolvær (bystatus i 1997) og tettstedene Kabelvåg,
og Henningsvær ble de største sentrene, og Gravermark og de andre Strauman-bygdene mistet mye politisk innflytelse.

Vågan kommune ble først opprettet i 1964 – gjennom sammenslåing av Svolvær bykommune, Gimsøy herred og Vågan herred, som det het den gangen.

Gimsøy og Vågan hadde ikke egne kommunevåpen.

GEOGRAFI

Beskrivelse av Gravermarka

Gravermarka ligger på et flatt lite platå på nordvestkysten av Austvågøy, mellom Gravermarkfjellene i øst og Gimsøystraumen i vest.
Gimsøya ligger direkte ovenfor Gravermarka i vest, over Gimsøystraumen.
Gravermark grenser i sør til bygda Sydal som bygda i dag omtrent er vokst sammen med.
Gravermarka og Sydalen deles av «Storåsen» som gir et naturlig skille.

Området i foten av Slettafjellet i sør, som er bebodd og ligger høyere enn resten av Gravermarka, kalles for «Åsen».
Mot vest og nærmere Gimsøystraumen blir åsen større og kalles «Storåsen».
På Åsen, i foten av Slettafjellet, ligger litt bebyggelse og ungdomshuset (samfunnshuset) til Ungdomslaget Nøkkåsen.

Nord for bebyggelsen på Åsen og litt nedenfor og øst for Storåsen ligger «Sletta», som ligger i en skråning noe høyere enn resten av Gravermarka.
Sletta ligger i bunnen av Slettafjellet, som utgjør den sørlige delen av Gravermarkfjellene.
4 av 8 gårder i Gravermarka i 1965 lå på Sletta. I dag er driften ved alle disse gårdsbrukene nedlagt.

På sjøsiden av Storåsen ligger "Hjertervika". Her har det tidligere bodd folk, men ble fraflyttet i første halvdel av 1900-tallet.
Ved folketellingen i 1900 er Hjertervika, kalt "Hjerterudviken", oppført med en familie på 5 personer

Resten av bygda, som bare går under navnet Gravermarka, ligger videre nord for og nedenfor Sletta.
Bygda ligger under «Gravermarkheia» som er de nordlige delen av Gravermarkfjellene og Brekka som skiller Gravermarkheia og Slettafjellet.

Den nordlige grensen for Gravermark er «Klubben» som er en liten ås under Gravermarkheia.

Kaianlegget og Strauman Handel ligger helt nord i bygda.

Geografiske områder i Gravermark

Åsen

Åsen er det bebygde området sør for Sletta, mellom foten av Slettafjellet og Storåsen. Området har navnet sitt fra Storåsen (Høgåsen), men når en snakker om Åsen i dag henviser det til det bebygde området. Her har det tidligere vært et gårdsbruk som ble lagt ned på slutten av 1950-tallet.
I dag er det 3 husstander i dette området. Lengst sør i Åsen, ved grensen til Sydalen, ligger ungdomshuset til Ungdomslaget Nøkkåsen.
Før Strauman Stadion ble bygget ved Sydal skole i .... ble fotballkamper bygdene imellom utkjempet på ulike steder i Gravermarka og i nabobygdene. Det meste kjente stedet var kanskje på Åsen. Til tross for at det var relativt ujevn og steinete, ble et avgrenset flatt område brukt som fotballplass. Til markeringer av målstengene ble det benyttet staur eller steiner. I billedteksten nedenfor beskriver Strauman-regionens mest kjente idrettsmann Rolf Pedersen, opprinnelig fra nabobygda Sydal, noe av miljøet i disse kampene.

Hjertervika

Hjertervika ligger bak Storåsen på motsatt side av Sletta og ut mot Gimsøystraumen og Barstranda på Gimsøya.
Hvor denne vika har fått navnet sitt fra er ukjent, men det kan ha bodd noen som hette Hjertrud der en gang i tiden.
I folketellingen fra 1900 er viken omtalt som Hjerterudviken. Her har det bodd folk frem til midten av 1900-tallet.
I folketellingene i både 1865 og 1900 er det én husstand med 5 personer her, men det er forskjellige familier i de to folketellingene.
I dag kan en bare finne tufter etter husene i Hjertervika. Det er de senere årene bygget to hytter litt opp i Storåsen over Hjertervika.

Gressholmen

Gressholmen er en holme som ligger midt i den nordlige delen av Gimsøystraumen mellom Klubben, som er den nordlige grensen av Gravermarka, og Gimsøya.
Frem til 1920-tallet bodde det en mann ved navn Oppdahl, alene på Gressholmen. Det er ingen vannkilder på Gressholmen, så det fortelles at han måtte ro inn til land (f.eks til Oksvaldsletta nord for Klubben) for å hente vann.
Gressholmen er i dag et yndet båtturmål om sommeren og hekkeområde for en del sjøfugl.
Like etter krigen fløt det en mine i land på Gressholmen. Minen ble senere sprengt av forsvaret. Det finnes spor etter både minesprengingen og huset som en gang sto der.

Gravermarka

Området mellom Sletta i sør og Klubben i nord går bare under navnet Gravermark eller Gravermarka.
Det er her de aller fleste bor i dag. I dag finnes det noe over 30 husstander i bygda, og størsteparten av bygdas innbyggere bor der.
I den nordlige enden av Gravermarka ligger Strauman Handel.

Sletta

Sletta er et flatt hellende område som ligger mellom Åsen og resten av Gravermarka. Sletta ligger litt høyere enn resten av bygda. Her har det en gang vært opptil 4 gårdsbruk. I dag er ingen i drift fra noen i bygda ved disse gårdsbrukene. I 1989 ble det siste saueholdet avsluttet. En kort periode på 1990-tallet ble det startet opp og etter en periode lagt ned hønsehold, og deretter ble det bygget en camping-plass med hytter som i en kort periode ble drevet av eieren Inge Strand.
I dag er det 2 husstander på Sletta. I folketellingen for 1865 bodde det én familie på 4 personer på Sletta, mens det i 1900 bodde 19 personer i 3 husstander der.

ANEKDOTER

1. Historisk kjente innbyggere i Gravermark.
- Opdahl på Gressholmen.
- Hans G. Solberg og Irene Solberg
- Konrad Høydal.
- Ole Fredriksen
- Perssen.
- Dokter Dag.
-

2. Hestenavn i Gravermark.

- Perla
- Pelle

3. Svarttinden kontra Sydalstinden.

I Strauman-området florerer det selvsagt bygdene imellom alltid hverdagslige kommentarer med sikte på litt humor på nabobygdenes bekostning. Slik skal det være, og slik vil det alltid bli. En kilde til slik vennskapelig humor og ironi, kan vi f.eks finne i omtalene av naturen som nabobygdene har felles. I Gravermarkfjellene finnes det mange populære turmål som flittig benyttes av innbyggerne både i Gravermark og i nabobygdene.
Ett av dem er Svarttiden (736 moh).
I Gravermark går denne toppen alltid under navnet Svarttinden, mens mange innbyggere i nabobygda Sydal oftest omtaler den som Sydalstinden.
Dette kan da fe.ks gi opphave til samtaler av typen nedenfor:
Sydaling: "Ja, jeg tok en tur på Sydalstinden i dag. Fin tur!"
Gravermarking: "Va du på Svarttinden i dag?"

Det kan opplyses om at i Kartverkets Geografiske kart, omtales toppen som Svarttinden, og i Google Maps omtales også toppen med samme navn. Sydalstinden (594 moh) er derimot avmerket som en topp lenger sørøst i Sydalsfjellet. (Se fig. nedenfor)
Dette burde vel strengt tatt legge ballen død, men i den gode nabobygdekrangelens tradisjon vil nok "diskusjonen" fortsette med uforminsket styrke også i framtiden.

Vi kan også nevne at det visstnok foregår en konkurranse om hvem som har gått (eller løpt) raskest fra Gravermarka opp til Svarttinden.
Vi kommer tilbake med utfyllende opplysninger når vi vet mere om målemetoder og resultatlister så langt.

KILDER OG REFERANSER

Tekst-kilder: Ludvik Fredriksen, Kim Ole Fredriksen, Per Arne Johannesen, Sven L. Johannesen, Geir Pedersen (2023),
   Torbjørn Henriksen, Jørn Sund-Henriksen (2009), Kyrre Johannesen (2023).
     Norsk Allkunnebok .
Bilde-kilder: Bilder fra FB-gruppa Gamle Strauman: https://www.facebook.com/groups/369176033188928
   Ludvik Fredriksen, Kyrre Johannesen (2023).
Online-kilder:   https://no.wikipedia.org/wiki/Gravermarka
Gamle Strauman (FB): https://www.facebook.com/groups/369176033188928
https://www.lofotposten.no/fiskeri/vagan/fisk/kim-ole-jubler-over-tilskudd-fra-kommunen-til-ole-oskar/s/5-29-264119
   https://www.fiskeribladet.no/nyheter/-skulle-gjerne-hatt-mer-torsk-a-fiske-pa/8-1-51377
NiBiO: https://kilden.nibio.no/?

SM

STABELVOLLEN MEDIA

Copyright of all music videoes, guest photoes and artworks solely belongs to the artists. Copyright of all other resources : Stabelvollen Media.

SM