top of page

den norske kystkulturen III
XII - LOFTING IV - LINJETEGNINGER FOR NORDLANDSBÅTEN MED DETALJER

image.png
image.png
1. LINJETEGNINGER

1.  LINJETEGNINGER

image.png
image.png
image.png
image.png
image.png
image.png
image.png

Linjetegning i byggingen av Nordlandsbåten?

Byggingen var muntlig, praktisk og kroppslig kunnskap, overført fra mester til lærling. Det fantes ingen fullstendige tegninger av skrogform, linjer eller spant. I stedet brukte man:

-    Mål og proporsjoner

     -    Røyslengde målt i Alen og
         
Tommer.

     -    Total-lengde (LOA) målt i fot og m.

     -    Forhold som:

          -    lengde : bredde

          -    kjølhøyde : fribord

     -    Antall bordganger og bordbredder
          var kjente normer

Dette ga rammer, ikke eksakte former.

-   Øyemål og erfaring

    -    Skrogformen ble sett, ikke tegnet

    -    Bordene ble valgt, hugget og
         tilpasset etter erfaring med båtens
         oppførsel på sjøen

    -    Symmetri og linjeføring ble kontroll-

         ert visuelt

-    Bygging «fra kjøl og opp»

    -    Kjøl, Lot og Stamnner først

    -    Deretter Bordgang for Bordgang

    -    Spantene (Banda) ble tilpasset
         etter at
Bordene var satt – ikke
         omvendt

Dette er i hovedsak motsatt av moderne
tegning-først-metodikk.

Historisk sett fantes det ingen arbeidstegninger (Linjetegninger) for Nordlandsbåtene.

​I ettertid, fra omkring 1860 og senere, har linjetegninger etter oppmåling av eldre

båter blitt brukt delvis som dokumentasjon og etterhvert også som arbeidstegninger for Nordlandsbåtene.​

Fra slutten av 1800-tallet og særlig på 1900-tallet ble Nordlandsbåter:

-    oppmålt

-    teknisk tegnet

-    Linjetegnet av museer, etnologer og båtbyggere

Disse tegningene er rekonstruksjoner, ikke originale byggetegninger.

Et viktig poeng (og dette er sentralt for Kystkultur-forskning) er at Nordlandsbåten er et klassisk eksempel på formkunnskap uten skriftlig representasjon:

-    Avansert hydrodynamisk form

-    Ingen matematisk modell

-    Ingen Linjetegning, men med høy presisjon overført over generasjoner

Dette gjør båttypen ekstra interessant i studier av taus kunnskap, håndverkstradisjon og ikke-skriftlige teknologiske kulturer

image.png

Hvordan moderne linjetegninger “oversetter” øyemål til kurver

Dette er akkurat der taus håndverkskunnskap møter moderne geometri. La oss først helt konkret vise hvordan øyemål blir til kurver i en moderne linjetegning av en Nordlandsbåt.

Båtbyggerens øyemål gir:

-    jevn spring i kjølen

-    myk overgang mellom bunn og side

-    «rett» formet baug og løft i forskip

-    balanse mellom fylde (volum) og slankhet

Målene for dette finnes i kroppen og blikket, men ikke direkte i tall.

 

Oppmåling

Her skjer oversettelsen første gang, og man måler:

-    stasjoner (tverrsnitt) langs lengden

-    høyde fra bunn/kjøl

-    halv-bredde ut til hud (bordgang)

Dette gir en utslagstabell (klassisk skipsbyggingsmetode):

image.png

Linjer legges: punkter blir kurver

Man tegner tre klassiske visninger:

-    Profiltegning (Sheer plan)

     -    Kjøllinje (senterlinje)

     -    Ripelinje

     -    Stamnvinkel.    Dermed blir øyemålets «fine bue» til en kontinuerlig kurve.

-    Plantegn ing (ovenfra)

     -    Vannlinjer

     -    Senterlinje

     -    Breddeutvikling

​Den intuitive symmetrien blir speilvendte matematiske kurver.

Skrogstegning (Body plan)

-    Spanteriss

-    Overgang bunn–side

Her blir «den rette svingen» til glatte S-kurver.

 

Fairing - det kritiske øyeblikket

Her er det menneskelig øyemål fortsatt sjefen, og man bruker:

-    lange, tynne Spiler (Battens)

-    vekter eller spiker

Her justerer man punkter til linja «flyter»

En god regel: Hvis kurven ser feil ut, er den feil – selv om tallene stemmer.

-   Knekk fjernes

-   Ulogiske bølger utjevnes

Det hele gjenskaper håndverkerens opprinnelige intensjon.

Resultatet kan sies å være et kart over taus kunnskap.

Den ferdige Linjetegningen er ikke en oppskrift båtbyggeren brukte men en analytisk oversettelse av erfaring, proporsjon og hydrodynamisk intuisjon.

En kan lese den slik:

-    Jevne Vannlinjer gir god bæreevne

-    Stram Baug-kurve gir lett gange i sjø

-    Fylde (volum) akter gir last og stabilitet

 

Essensen i prosessen

-    Ferdig form (kropp og blikk)

-    Diskrete målepunkter

-    Punkter kobles til kontinuerlige linjer

-    Linjene jevnes ut til de ser riktige ut

-    Resultatet blir en matematisk lesbar form av noe som opprinnelig var ikke-matematisk.

2.  ANALYSE AV EN LINJETEGNING AV NORDLANDSBÅT - EN FEMBØRING FRA NORDLAND FYLKESMUSEUM

2. ANALYSE AV EN LINJETEGNING AV NORDLANDSBÅT
image.png
image.png

Hovedtegning ( Profil-tegning)

Ripelinja (øverste skroglinje / Sheer Line)
En lang, rolig, stigende kurve fra midtskips mot baug og akter.

-    I tradisjonell båtbygging er den bestemt av
    
spring, last, sjøgang og estetikk.

-    Etter oppmåling fremkommer diskrete
     punkter som bestemmer linjen.

-    I Linjetegningen utjevnes den til én
     sammenhengende "pen" kurve

Små knekk og lokale variasjoner i den virkelige båten er bevisst fjernet.

Kjøl / bunnlinje
En svak bue, ikke rett, men heller ikke kraftig krummet. Også i stor grad utformet på øyemål.

-    I tradisjonelbåt-bygging er denne linjen
     avhengig av farvann og bruk

-    Oppmåling gir ofte “ujevn” bunnlinje

-    Tegneren jevner ut denne.

Overgangen mot Stamnen er særlig avslørende:

-    Her må kurven se riktig ut og måltallene fra
     utslagstabellen
 alene er aldri nok

Stamnkurver (for og akter)
Rene, nesten idealiserte Stamn-profiler.

-    Stamnen er ofte hugget etter emne og
     erfaring

Dette er på mange måter båtens “ansikt” – og derfor nesten alltid estetisk tolket.

Bordgangslinjer i profil

-    Parallelle, jevnt stigende linjer langs siden.
     M
ålt og tolket fra øyemål og kravet til jevne
     buer.

-    Bordgangenes reis oppstår under bygging.
     
I Linjetegningen er de justert til jevne buer.

Dette er et klassisk eksempel på en

geometrisering av håndverksresultat
 

Plantegning med vannlinjer (ovenfra)

Her blir oversettelsen fra øyemål til kurver helt tydelig.

-    Ytterkontur (halvplan)
     
Den ytterste kurven som smalner mot For-
     Stamn
og Akter-Stamn.

-    Oppmåling gir sjelden en pen linje direkte.

Tegneren har aktivt valgt denne kurven

Vannlinjene (indre kurver)

-    Flere langsgående kurver, symmetrisk om
    
midtlinjen (Kjølen).

-    Disse linjene eksisterer ikke fysisk i båten.

     De er kun konstruert for analyse.

Senterlinje
-    Rett, rett linje i midten.

     Referanselinje, som ikke eksisterer som
     fysisk del av båten.

Plantegning med Styre og Tofter (innvendig)

Tofteplassering
-   Jevnt fordelte, horisontale elementer plassert
     i forhold til tradisjon og praksis.

-    Avstand bestemt av roing, last og erfaring

     Dette er sosial og ergonomisk kunnskap,
     ikke først og fremst formgeometri.

Plassering av Band /Spant

-    Banda ble tilpasset etter Bordgangene

     ofte ved hjelp av en mal.

-    Banda legges i etter at båten er bordet opp.
     
Spantene er på denne måten avledet av
     skrogformen

Samlet tolkning av tegningene 

-    systematisert band- og tofteplassering

-    Tegningen er ikke en byggebeskrivelse,
     menm heller et kart over taus kunnskap.

image.png
3.1 RØYSET

3.   DETALJER

3.1   RØYSET - KJØL, LOTER OG STAMNER

image.png

RØYSET består av seks deler:


1.   Kjøl               =    midtre bunn av Røyset
                                  
(båtens ryggrad).
2.   
Framlot        =   framre del av Kjølen
                                 
som binder sammen

                                  Kjølen og Forstamnen.  
3.  
Baklot          =   bakre del av Kjølen som
                                  binder sammen 
Kjøl 
                                  
med Akterstamnen.  
4.   
Forstamn     =   fremre del av Røyset    
5.   Akterstamn =   bakre del av Røyset  
6.   Drag              =   tau til å heise Seilet.

3.2   KJØLEN

3.2 KJØLEN
image.png

3.3   FRAM- OG BAKLOT

3.3 FRAM- OG BAKLOT
image.png

3.4   AKTER- OG FORSTAMN

3.4 AKTER- OG FORSTAMN
image.png

3.5   BORDGANG OG SPANTER

3.5 BORDGANGER OG SPANTER
image.png

3.6  TOFTER

3.6 TOFTER
image.png

3.7  TILJER OG PLEKTRE

3.7 TILJER OG PLEKTRE
image.png

3.8   ROR OG STYREVOL

3.8 ROR OG STYREVOL
image.png

3.9  MAST OG SEIL

3.9 MAST OG SEIL
image.png
Lofting III bilde 71.jpg
Lofting III bilde 81.jpg

3.10  KEIPER

3.10 KEIPER
image.png

3.11   TOLLEGANGER  OG ÅRER

3.11 TOLLEGANGER OG ÅRER
image.png

3.12   LØFTING

3.12 LØFTING
image.png
Lofting III bilde 63.jpg
REFERANSER

REFERANSER  OG  LINKER

Eldjarn, G., Godal J. (1990)                       Nordlandsbåten og Åfjordbåten.  Bind 2. Nordlandsbåten.   Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

Eldjarn, G., Godal J. (1988)                       Nordlandsbåten og Åfjordbåten.  Bind 3. Åfjordsbåten.   A. Kiellands Forlag. As. Lesja. 1988.

Eldjarn, G., Godal J. (1990)                       Nordlandsbåten og Åfjordbåten.  Bind 4. System og oversyn.   Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

Eldjarn, G. (2019):                                      Nordlandsbåten. Store Norske Leksikon. 2019.

Andre Online-kilder:

Klepp, A. (1974)                                          Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag.  Asbjørn Klepp.
                                                                      I Norske Båter - Bind IV. Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1983.

Mikalsen, U. (2018):                                  Nordlandsbåten. Trebåtbygging. Båtbyggeren Forlag. Ulf Mikalsen. 2018.

bottom of page