The full World Championship match results:
Get rythm (Joaquin Phoenix / Johnny Cash)
Hey get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
A little shoeshine boy he never gets lowdown
But he's got the dirtiest job in town
Bendin' low at the people's feet
On a windy corner of a dirty street
Well I asked him while he shined my shoes
How'd he keep from gettin' the blues
He grinned as he raised his little head
He popped his shoeshine rag and then he said
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Yes a jumpy rhythm makes you feel so fine
It'll shake all your troubles from your worried mind
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
Well I sat and listened to the sunshine boy
I thought I was gonna jump with joy
He slapped on the shoe polish left and right
He took his shoeshine rag and he held it tight
He stopped once to wipe the sweat away
I said you mighty little boy to be a workin' that way
He said I like it with a big wide grin
Kept on a poppin' and he'd say it again
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
It only cost a dime just a nickel a shoe
It does a million dollars worth of good for you
Get rhythm when you get the blues
For the good times (Kris Kristofferson)
Don't look so sad. I know it's over
But life goes on and this world keeps on turning
Let's just be glad we had this time to spend together
There is no need to watch the bridges that we're burning
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me one more time
For the good times
I'll get along; you'll find another,
And I'll be here if you should find you ever need me.
Don't say a word about tomorrow or forever,
There'll be time enough for sadness when you leave me.
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body Close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me
One more time
For the good times
Copyright for all books, articles guest photoes, artwork and music solely belongs to the artists.
All other resources: (c) Stabelvollen Media
STABELVOLLEN MEDIA
den norske kystkulturen III
XII - LOFTING IV - LINJETEGNINGER FOR NORDLANDSBÅTEN MED DETALJER
1. LINJETEGNINGER
Linjetegning i byggingen av Nordlandsbåten?
Byggingen var muntlig, praktisk og kroppslig kunnskap, overført fra mester til lærling. Det fantes ingen fullstendige tegninger av skrogform, linjer eller spant. I stedet brukte man:
- Mål og proporsjoner
- Røyslengde målt i Alen og
Tommer.
- Total-lengde (LOA) målt i fot og m.
- Forhold som:
- lengde : bredde
- kjølhøyde : fribord
- Antall bordganger og bordbredder
var kjente normer
Dette ga rammer, ikke eksakte former.
- Øyemål og erfaring
- Skrogformen ble sett, ikke tegnet
- Bordene ble valgt, hugget og
tilpasset etter erfaring med båtens
oppførsel på sjøen
- Symmetri og linjeføring ble kontroll-
ert visuelt
- Bygging «fra kjøl og opp»
- Kjøl, Lot og Stamnner først
- Deretter Bordgang for Bordgang
- Spantene (Banda) ble tilpasset
etter at Bordene var satt – ikke
omvendt
Dette er i hovedsak motsatt av moderne
tegning-først-metodikk.
Historisk sett fantes det ingen arbeidstegninger (Linjetegninger) for Nordlandsbåtene.
I ettertid, fra omkring 1860 og senere, har linjetegninger etter oppmåling av eldre
båter blitt brukt delvis som dokumentasjon og etterhvert også som arbeidstegninger for Nordlandsbåtene.
Fra slutten av 1800-tallet og særlig på 1900-tallet ble Nordlandsbåter:
- oppmålt
- teknisk tegnet
- Linjetegnet av museer, etnologer og båtbyggere
Disse tegningene er rekonstruksjoner, ikke originale byggetegninger.
Et viktig poeng (og dette er sentralt for Kystkultur-forskning) er at Nordlandsbåten er et klassisk eksempel på formkunnskap uten skriftlig representasjon:
- Avansert hydrodynamisk form
- Ingen matematisk modell
- Ingen Linjetegning, men med høy presisjon overført over generasjoner
Dette gjør båttypen ekstra interessant i studier av taus kunnskap, håndverkstradisjon og ikke-skriftlige teknologiske kulturer
Hvordan moderne linjetegninger “oversetter” øyemål til kurver
Dette er akkurat der taus håndverkskunnskap møter moderne geometri. La oss først helt konkret vise hvordan øyemål blir til kurver i en moderne linjetegning av en Nordlandsbåt.
Båtbyggerens øyemål gir:
- jevn spring i kjølen
- myk overgang mellom bunn og side
- «rett» formet baug og løft i forskip
- balanse mellom fylde (volum) og slankhet
Målene for dette finnes i kroppen og blikket, men ikke direkte i tall.
Oppmåling
Her skjer oversettelsen første gang, og man måler:
- stasjoner (tverrsnitt) langs lengden
- høyde fra bunn/kjøl
- halv-bredde ut til hud (bordgang)
Dette gir en utslagstabell (klassisk skipsbyggingsmetode):
Linjer legges: punkter blir kurver
Man tegner tre klassiske visninger:
- Profiltegning (Sheer plan)
- Kjøllinje (senterlinje)
- Ripelinje
- Stamnvinkel. Dermed blir øyemålets «fine bue» til en kontinuerlig kurve.
- Plantegn ing (ovenfra)
- Vannlinjer
- Senterlinje
- Breddeutvikling
Den intuitive symmetrien blir speilvendte matematiske kurver.
Skrogstegning (Body plan)
- Spanteriss
- Overgang bunn–side
Her blir «den rette svingen» til glatte S-kurver.
Fairing - det kritiske øyeblikket
Her er det menneskelig øyemål fortsatt sjefen, og man bruker:
- lange, tynne Spiler (Battens)
- vekter eller spiker
Her justerer man punkter til linja «flyter»
En god regel: Hvis kurven ser feil ut, er den feil – selv om tallene stemmer.
- Knekk fjernes
- Ulogiske bølger utjevnes
Det hele gjenskaper håndverkerens opprinnelige intensjon.
Resultatet kan sies å være et kart over taus kunnskap.
Den ferdige Linjetegningen er ikke en oppskrift båtbyggeren brukte men en analytisk oversettelse av erfaring, proporsjon og hydrodynamisk intuisjon.
En kan lese den slik:
- Jevne Vannlinjer gir god bæreevne
- Stram Baug-kurve gir lett gange i sjø
- Fylde (volum) akter gir last og stabilitet
Essensen i prosessen
- Ferdig form (kropp og blikk)
- Diskrete målepunkter
- Punkter kobles til kontinuerlige linjer
- Linjene jevnes ut til de ser riktige ut
- Resultatet blir en matematisk lesbar form av noe som opprinnelig var ikke-matematisk.
2. ANALYSE AV EN LINJETEGNING AV NORDLANDSBÅT - EN FEMBØRING FRA NORDLAND FYLKESMUSEUM
Hovedtegning ( Profil-tegning)
Ripelinja (øverste skroglinje / Sheer Line)
En lang, rolig, stigende kurve fra midtskips mot baug og akter.
- I tradisjonell båtbygging er den bestemt av
spring, last, sjøgang og estetikk.
- Etter oppmåling fremkommer diskrete
punkter som bestemmer linjen.
- I Linjetegningen utjevnes den til én
sammenhengende "pen" kurve
Små knekk og lokale variasjoner i den virkelige båten er bevisst fjernet.
Kjøl / bunnlinje
En svak bue, ikke rett, men heller ikke kraftig krummet. Også i stor grad utformet på øyemål.
- I tradisjonelbåt-bygging er denne linjen
avhengig av farvann og bruk
- Oppmåling gir ofte “ujevn” bunnlinje
- Tegneren jevner ut denne.
Overgangen mot Stamnen er særlig avslørende:
- Her må kurven se riktig ut og måltallene fra
utslagstabellen alene er aldri nok
Stamnkurver (for og akter)
Rene, nesten idealiserte Stamn-profiler.
- Stamnen er ofte hugget etter emne og
erfaring
Dette er på mange måter båtens “ansikt” – og derfor nesten alltid estetisk tolket.
Bordgangslinjer i profil
- Parallelle, jevnt stigende linjer langs siden.
Målt og tolket fra øyemål og kravet til jevne
buer.
- Bordgangenes reis oppstår under bygging.
I Linjetegningen er de justert til jevne buer.
Dette er et klassisk eksempel på en
geometrisering av håndverksresultat
Plantegning med vannlinjer (ovenfra)
Her blir oversettelsen fra øyemål til kurver helt tydelig.
- Ytterkontur (halvplan)
Den ytterste kurven som smalner mot For-
Stamn og Akter-Stamn.
- Oppmåling gir sjelden en pen linje direkte.
Tegneren har aktivt valgt denne kurven
Vannlinjene (indre kurver)
- Flere langsgående kurver, symmetrisk om
midtlinjen (Kjølen).
- Disse linjene eksisterer ikke fysisk i båten.
De er kun konstruert for analyse.
Senterlinje
- Rett, rett linje i midten.
Referanselinje, som ikke eksisterer som
fysisk del av båten.
Plantegning med Styre og Tofter (innvendig)
Tofteplassering
- Jevnt fordelte, horisontale elementer plassert
i forhold til tradisjon og praksis.
- Avstand bestemt av roing, last og erfaring
Dette er sosial og ergonomisk kunnskap,
ikke først og fremst formgeometri.
Plassering av Band /Spant
- Banda ble tilpasset etter Bordgangene
ofte ved hjelp av en mal.
- Banda legges i etter at båten er bordet opp.
Spantene er på denne måten avledet av
skrogformen
Samlet tolkning av tegningene
- systematisert band- og tofteplassering
- Tegningen er ikke en byggebeskrivelse,
menm heller et kart over taus kunnskap.
3. DETALJER
3.1 RØYSET - KJØL, LOTER OG STAMNER
RØYSET består av seks deler:
1. Kjøl = midtre bunn av Røyset
(båtens ryggrad).
2. Framlot = framre del av Kjølen
som binder sammen
Kjølen og Forstamnen.
3. Baklot = bakre del av Kjølen som
binder sammen Kjøl
med Akterstamnen.
4. Forstamn = fremre del av Røyset
5. Akterstamn = bakre del av Røyset
6. Drag = tau til å heise Seilet.
3.2 KJØLEN
3.3 FRAM- OG BAKLOT
3.4 AKTER- OG FORSTAMN
3.5 BORDGANG OG SPANTER
3.6 TOFTER
3.7 TILJER OG PLEKTRE
3.8 ROR OG STYREVOL
3.9 MAST OG SEIL
3.10 KEIPER
3.11 TOLLEGANGER OG ÅRER
3.12 LØFTING
REFERANSER OG LINKER
Eldjarn, G., Godal J. (1990) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 2. Nordlandsbåten. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.
Eldjarn, G., Godal J. (1988) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 3. Åfjordsbåten. A. Kiellands Forlag. As. Lesja. 1988.
Eldjarn, G., Godal J. (1990) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 4. System og oversyn. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.
Eldjarn, G. (2019): Nordlandsbåten. Store Norske Leksikon. 2019.
Andre Online-kilder:
Klepp, A. (1974) Nordlandsbåter og båter fra Trøndelag. Asbjørn Klepp.
I Norske Båter - Bind IV. Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1983.
Mikalsen, U. (2018): Nordlandsbåten. Trebåtbygging. Båtbyggeren Forlag. Ulf Mikalsen. 2018.