Nordlandsbåten er en båttype med svært lange tradisjoner i Norge. Den har i mange århundrer spilt en meget stor rolle i Nordnorsk hverdagsliv og fest, og vært meget viktig i menneskenes liv og virke. Nordlandsbåten er også en kulturskatt av betydelige dimensjoner og dens betydning for mennesker og samfunn kan knapt overdrives. 
De eldst bevarte Nordlandsbåtene ble bygget rundt 1750 til 1800. De mest kjente er de to «Misvær-åttringene». Noen Nordlandsbåter fra første halvdel av 1800-tallet er bevart, men de fleste bevarte båtene er bygget på slutten av 1800-tallet. De siste Nordlandsbåtene som ble bygget som fiskebåter, ble bygget på 1970-tallet, og noen av disse er fremdeles i bruk som fritidsbåter. Det bygges fremdeles Nordlandsbåter – i Bindal og Saltdal i Nordland og i Tromsø. De aller fleste av disse brukes som fritidsbåter, i privat eie eller eid av kystlag. Nordlandsbåtene er den av våre lokale båttyper som hadde størst utbredelse, og ble bygget fra Namdalen i sør til Kirkenes i Nordøst. Russerne kjøpte en god del Nordlandsbåter til fiske på Kola-kysten og i Kvitsjøen. Vi har vært vant til å tenke på Nordlandsbåten som en ensartet og tidløs båt, men i artikkelen om «Nordlandsbåtens dialekter» tar Gunnar Eldjarn for seg den regionale variasjon rundt denne båttypen og viser at så er slett ikke tilfelle.

Båten har vært utformet i forhold til lokale værforhold, sjøskapets beskaffenhet, driftsformer og materialtilgang.