The full World Championship match results:
Get rythm (Joaquin Phoenix / Johnny Cash)
Hey get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
A little shoeshine boy he never gets lowdown
But he's got the dirtiest job in town
Bendin' low at the people's feet
On a windy corner of a dirty street
Well I asked him while he shined my shoes
How'd he keep from gettin' the blues
He grinned as he raised his little head
He popped his shoeshine rag and then he said
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Yes a jumpy rhythm makes you feel so fine
It'll shake all your troubles from your worried mind
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
Get a rock and roll feelin' in your bones
Get taps on your toes and get gone
Get rhythm when you get the blues
Well I sat and listened to the sunshine boy
I thought I was gonna jump with joy
He slapped on the shoe polish left and right
He took his shoeshine rag and he held it tight
He stopped once to wipe the sweat away
I said you mighty little boy to be a workin' that way
He said I like it with a big wide grin
Kept on a poppin' and he'd say it again
Get rhythm when you get the blues
C'mon get rhythm when you get the blues
It only cost a dime just a nickel a shoe
It does a million dollars worth of good for you
Get rhythm when you get the blues
For the good times (Kris Kristofferson)
Don't look so sad. I know it's over
But life goes on and this world keeps on turning
Let's just be glad we had this time to spend together
There is no need to watch the bridges that we're burning
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me one more time
For the good times
I'll get along; you'll find another,
And I'll be here if you should find you ever need me.
Don't say a word about tomorrow or forever,
There'll be time enough for sadness when you leave me.
Lay your head upon my pillow
Hold your warm and tender body Close to mine
Hear the whisper of the raindrops
Blow softly against my window
Make believe you love me
One more time
For the good times
Copyright for all books, articles guest photoes, artwork and music solely belongs to the artists.
All other resources: (c) Stabelvollen Media
STABELVOLLEN MEDIA
den norske kystkulturen II
XVII - IMMATRIELL KULTURARV - ARTIKLER II
Fire artikler og et intervju i tidsskriftet Kysten
- Nordisk bådebygning i går, i dag og i morgen? av Søren Nielsen. Kysten nr. 4 2025. s. 36.
- Kan kopibåtbyggerne erstatte tradisjonsbåtbyggerne?
av Gunnar Eldjarn og Kjell Magne Mælen. Kysten nr. 1 2026 s. 52 - 54.
- Truede klinkbyggunbgstraditiioner. av Søren Nielsen. Kysten nr. 2 2026. s. 50 - 52.
- Roper varsku for båtbyggertradisjonen.
Intervju med Gunnar Eldjarn av Lill-Karin Elvestad. Kysten nr.2 2026. s. 25.
Norsk bådebygning i går, i dag og i morgen?
av Søren Nielsen. Kysten nr. 4 2025. s. 36.
This paragraph intentionally left open ...
Særlig truede tradisjoner
Tidsskriftet Kysten nr. 5 2025. s. 12.
Nordisk Klinkbåtkonferanse i Finland 4. - 6. september 2025.
- Masseproduserte byggesett i kryssfiner, som alle med visse ferdigheter kan sette sammen, kan skape maritime fellesskap, men de bidrar ikke til å bevare den handlingsbårne kunnskapen som vi har bedt UNESCO om å beskytte, sa båtbygger Søren Nielsen under ett av konferansens ti seminarer.
Nielsen understreket at det er avgjørende for overlevelsen av de handlingsbårne tradisjonene at man tydelig skiller mellom båtbygging basert på maler og tegninger, og de traderte metodene.
Med henblikk på moderne byggesett, fremholdt han at det kun vil bidra til utryddelsen av den nordiske klinkbåttradisjonen dersom disse blir markedsført som en del av den tusen år gamle tradisjonen.
Seminaret avdekket at forståelsen av begrepet tradisjonsbåter er forskjellig i ulike miljøer. Båtbygger Petter Mellberg fra Åland, som har deler av sin utdannelse som tradisjonsbåtbygger fra Norge , understreket betydningen av å forstå forskjellene, men at det knapt er en håndfull båtbyggere i Finland og på Åland som står i en tradisjon, og at det kan være noe av årsaken til at distinksjonen mellom traderte og moderne metoder ikke har en sentral plass i
diskusjonene i Finland.
- Kontinuitet er en viktig komponent i forståelsen, og spørsmålet som ofte dukker opp er "når er en tradisjon brutt?", sa generalsekretær Per Hillesund i Forbundet KYSTEN.
- Om man vil beskytte fugler, så må man kunne skille mellom de ulike artene. Den ene er truet, den andre er det ikke, selv om et utrent øye ikke kan skille dem fra hverandre. Det samme gjelder for båtbyggingsmetoder, sa båtbygger Søren Nielsen og pekte på at det i de nordiske landene i dag kanskje ikke er mer enn ti aktive tradisjonsbåtbyggere igjen.
- Hvis vi ikke anerkjenner forskjellen på de gamle, traderte byggemetodene og de nye basert på maler og tegninger, så kan vi ikke identifisere de som står i akutt fare. Hvis vi fremmer moderne båtb yggingsmetoder som en verneverdig fortsettelse av klinkbåttradisjonen, så vil den nordiske klinkbåttradisjonen til slutt bare være et hult symbol, men håndverksarven vil dø ut.
- Målet med innskrivingenpå listen over immatriell kulturarv, var å sikre at vi fortsatt ville være i stand til å bruke de nordiske, klinkbygde båtene i fremtiden.
Den handlingsbårne kunnskapen om lokale båttradisjoner er det i dag bare en håndfull båtbyggere som besitter, og det er denne metoden, som er overlevert gjennom tusen år, som står i umiddelbar fare for å forsvinne, konkluderte Nielsen.
Kan kopibåtbyggerne erstatte tradisjonsbåtbyggerne?
av Gunnar Eldjarn og Kjell Magne Mælen. Kysten nr. 1 2026. s. 52 - 54.
I sin artikkel "Nordisk bådebygning i går, i dag og i morgen?" i Kysten 4/25 reiser Søren Nielsen en svært viktig problemstilling som vi vil form,ulere slik: Med tiden blir det færre og færre igjen av båtb yggerne som bygger etter "den lokalt fornkrede, traditionelle klinkbygningsmetode". Hvordan skal vi bevare kunnskapen og ferdighetene knyttet til bygging og vedlikehold av nordiske klinkbygde båter?
Nielsen svarer selv med å understreke betydningen av å iverksette tiltak for å ta aver på den tradisjonelle metoden, samtidig som han trekker fram at det over tid har utviklet seg en nyere metode basert på tegninger og annen diokumentasjon - "den tegnings- og opmålingsbaserede metode" - kopibygging, som vi velger å kalle det.
Søren Nielsen synes her å likestille de to metodene - den tradisjonelle metoden og kopibåtbyggingen - i arbeidet med å bevare de nordiske klinkbåttradisjonene.
I oppslaget "Særlig truede tradisjoner" i Kysten 5/25 understreker imidlertid Nielsen at "det er avgjørende for overlevelsen av de handlingsbårne traditionene at man tydelig skiller mellom båtbygging basert på maler og tegninger, og de traderte metodene". Samme sted blir han forstått som at kopibygging "vil bidra til utryddelsen av den nordiske klinkbåttradisjonen dersom (den) blir markedsført som en del av denne tusen år gamle tradisjonen".
Og videre: "Hvis vi fremmer moderne båtbyggingsmetoder som en verneverdig fortsettelse av klinkbåttradisjonen til slutt bare være et hult symbol, men håndverksarv en vil dø ut". Vi kunne ikke sagt det bedre.
Men, Søren, i artikkelen i Kysten 4/25 skriver du følgende om båtbyggeren som har lært kopibåtbyggingsmetoden:
"Styrken ved den tegningsbaserede metode er, at bådbyggeren bliver udlært i principielt at kunne bygge hvilken som helst båd, blor der er de nødvendige tegninger og oppmålinger, eller et fysisk eksemplar af den traditionelle båd der skal bygges efter. OG så er der naturligvis en masse mellemstadier og overgangsperioder mellem den eldre og den yngre metode hvor bådbyggerne har evnen til at ændre på både formerne, ud fra skabeloner, alt efter kundens ønske."
Vi har lyst til å utfordre deg. Før vi gjør det, må vi se nøye på forskjellen mellom dokumenterte(tegningsbaserte båter og tradisjonsbåter. Men ikke bare det, vi må også se på forskjellene tradisjonsbåtene imellom.
De båtene som det bare finnes tegninger og eventuelt foto av (de dokumenterte og/eller tegnede båtene), vil kunne ha relativt store avvik sammenlignet med originalen bare fordi de er målt og tegnet. Selv bare målestokken som er brukt, vil kunne gi feil opplysninger. Målestokker på 1:10 eller 1:20, kan gi alvorloge feil, ja, skalering til 1:10 kan gi ganske grove feil. Det er særlig når man skyter til omfaret etter at det er lagt på, at man kan få feil som har betydning for hvordan båten oppfører seg i sjøen. For en utrent bruker/kunde vil slike avvik ikke nødvendigvis ha noen betydning for glenden man har av båten.
"Det synes å være her du kommer i skade for å argumentere på en måte som vil kunne bli misvisende og forlede ukyndige byråkrater, politikere og andre (...)"
Men for en som vil ta vere på tradisjonene ved å bygge og bruke en tradisjonsbåt, kan dette bety en god del.
Tradisjonsbåtene i Norge - og vi vil anta at det samme er tilfelle i hele Norden - er veldig forskjellige. Hvis man behersker en av de lokale båttypene, kan det være langt fra å forstå - enn si beherske - en eller flere av de andre.
Det synes å være her du kan komme i skade for å argumentere på en måte som vil kunne bli misvisende og forlede ukyndige byråkrater, politikere og andre når du skriver: "OG så er der naturligvis en masse mellemstadier og overgangsperioder mellem den eldre og den yngre metode hvor bådbyggerne har evnen til at ændre på både bådformrerne, ud fra skabeloner, alt efter kundens ønske."
Vi tillater oss å stilkle spørsmål ved din beskrivelse av kopibåtbyggernes kompetanse. Den grunnleggende forskjellen er at kopibyggerne (det vil si de som bygger etter tegninger og oppmålinger) har alle opplysninger på et papir, mens tradisjonsbåtbyggerne har opplysningene i hodet - ja til og med i kroppen. Tegningene har aldri opplysninger om hva slags egenskaper som er bygd inn i båten.
Det siste dreier seg om selve tallkoden båten er satt sammen med. Lengda på båten måles langs kjølbordene eller langs en snor spent opp mellom stevnene (røyslengda). Totallengda er ikke alltid interessant. Alle de andre måla io båten forholder seg til røyslengda. Men de er ikke slaviske, men kan avvikes ved behov. Men båtbyggerne må forstå hvordan avvikene kan påvirke sjøegenskapene eller bruksegenskapene.
Når man bygger etter tegninger, må man hele tiden konsultere og tolke dem for å vite hva neste steg er. Tegning: Bernhard Færøyvik.
I tillegg har tradisjonsbåtbyggerne den kunnskapen som trengs for å lage avvik fra standardbåtene og imøtekomme spesielle hensyn.
Det er ikke bare tale om hva brukeren/kunden måtte ønske. For det er slett ikke sikkert at han eller hun er i stand til å uttrykke et relevant ønske. Båtbyggeren må i vår tid ofte selv finne de rette spørsmål å stille kunden. Det dreier seg omvedkommende skal ha litt avvikende lengder på bandavstanden i forhold til om kunden er lang eller kort i beina. Om båten skal ha råseil eller sneseil. Om båten skal være lettrodd eller normal. om båten skal være lett å svinge. Skal den brukes på havet eller i en fjord. Skal den brukes til fiske, og i tilfelle hva slags fiske - garn, eller line eller snørefiske?
Dette gjlder for alt fra de minste til de største båtene.
Det er nesten ubegrenset med bruksegenskaper man kan imøtekomme. Alle disse mulighetene er ting man må vite, og vite hvordan man kan imøtekomme og utføre.
Ulempen med all denne kunnskapen er at den tar lang tid å lære. Sannsynligvis kan man sammenlikne det med et universitetsstudium som går over minst fem år. Einar Bangstad, som
Gunnar Eldjarn lærte av, var med faren og bestefaren i ti år før han ble godkjent som Bangstad-båt-bygger.
Fra vårt ståsted vil vi altså betvile, om ikke helt bestride, at en kopibygger "har evnen til at ændre på bådformene, ud fra skabeloner, alr efter kundens ønske". Hvis det er slik som du hevder, Søren, hvorfor er det da så viktig å ta vare på "den lokalt forankrede, traditionelle klinkbygningsmetode"?
Truede klinkbygningstraditioner
av Søren Nielsen. Kysten nr. 2 2026. s. 50 - 52.
Dette er en kommentar til Eldjarn og Mælens vsar i Kysten 1/2026 på min kronik i Kysten 4/25 side 36. Kririkken fra mine to venner beror både på misforståelser og måske også uenigheder. Tak for muligheden for at forsøge at gøre mine pointer tydeligere.
I min kronik i KYSTEN forsøgte jegat definere de forskellige byggemetoder, der ligger indenfor de nordiske klinkbygningstraditioner, som UNESCO har indskrevet på listen over immatriel kulturarv. Det gjorde jeg, fordi jeg oplevede, at det var svært at udpege hvilke af disse metoder, der er særlig truet og har brug for 'urgent safeguarding'. Og fordi jeg frygtede, at optagelsen af De Nordiske Klinkbådtraditioner var på vej til at blive et hult symbol, en popkultur, der levede på fortællingen om, at vi alle bærer rundt på immatriel kulturarv fra vikingetiden.
DERFOR VIL JEG FOKUSERE PÅ 3 POINTER
1. at den over 1000 år gamle lokalt forankrede, traditionelle
klinkbygningsmetode er i overhængende fare for at uddø,
og har brug for en akut, offentlig redningsplan.
2. at den ækun' 100 - 150 år gamle skabelon/ tegnings-
baserede klinkbygningsmetode også blev anerkend og
indskrevet på UNESCOs liste. Den er også truet, men ikke
i sammen grad.
3. at bådebygning i CNC-fræset plywood, efter min
overbevisning, ikke er en del af de klinkbådstraditioner, vi
bad UNESCO om hjælp til at beskytte.
PUNKT 1
Formålet med min kronik i KYSTEN var at bidrage til arbejdet med at sikre de sidste tilbageværende steder og personer,
der stadig bygger de klinkbyggede både efter den lokalt fornkrede, traditionelle metode. En omkring 1000 år gammel immatriel kulturarv, der står i umiddelbar fare for at forsvinde, hvis vi ikke indserat det ikke er enkeltpersoners ansvar at videreføre denne kultur - men et offentligt anliggende.
Det er en byggemetode, som kun er videregiver enkelte steder i Norge og hos få personer på/fra Færøerne. Ingen andre steder i Norden bygges der længere klinkbåde efter dette erfaringsbaserede, traditionelle system, selvom det engang var klinkbygningsmetoden alle brugte i hele Norden.
Som dansk bådebygger, tidligere ansat på Vikingeskibsmuseets bådeværft, der har fokus på de traditionelle, nordiske både, er det tydeligt for mig, hvad vi mister, når den sidste lokalt forankrede, traditionelle bådebygger dør. Dette traditionelle håndværk giver os uvurderligt indblik i, hvordan bådebyggerhåndværket og den klinkbyggede båd har udviklet sig i Norden gennem de seneste mere end 1000 år. Det er en umistelig kulturarv, som UNESCO fastslår, og som statspartnerne har skrvet under på at ville beskytte.
PUNKT 2
Eldjarn og Mælen betegner den ænyere' klinkbyggemetode for 'kopibådebygging'. Denne betegnelse må bygge på endten en misforståelse - eller en uvidenhet. Det er en nedlatende og upræcis definition af et håndværk, som omkring 60 - 80 % af alle aktive klinkbådebyggere i Norden i dag benytter sig af. Den afkræver en mere respektfuld definition. Derfor har jeg behov for at nævne nogle få gode eksempler på denne 'kin' 100 - 150 år gamkle klinkbygningstradistion.
I 1872 resulterede en begrænsning i ålefiskeriet på Rugen, Nordtyskland, at de tyske fiskere sejlede til Danmarkfor at fange ål med deres kravelbyggede åledrivkvaser. (1) I danmark tog dygtige bådebyggere på den sydøstdanske ø Fejø, Christian Nielsen og Kristian Mortensen, konkurrencen op. De to bådebyggere udviklede åledrivkvaserne til velfungerende, velsejlende og smukke både, indenfor deres egen nordiske klinkbygningstradition.
Bådene blev bygget på løse skabeloner, der blev fremstillet fra halvmodeller, som bådebyggeren gav den ønskede form. Halvmodellen blev skåret igennem, tegnet op og blev forlæg for de tværstående byggeskabeloners form under byggeriet. Skabelonerne blev brugt igen og igen til den samme bådtype, men med forskellige faconer, alt efter om kunden skulle bruge drivkvasen med
drivvod og sejl, eller vile have skovlvod og indebords maskine.
To andre eksempler: På Hanherred Havbåde i Nordjylland er ændringer mi fiskeriet fra stranden, den dag i dag, baggrunden for bådebyggernes vedvarende ændringer i havbådenes form og størrelser. Isfjordsbådene, der i dag bygges på Kystliv Holbæk, bliver også ændret af de skabelon/tegningsbaserede bådebyggeresom svar på de udfordringer, bådene skal løse i dag i forhold til skolesejladser, ungdomssejladser, kystfriluftsliv, sikkerhet mv.
Den nyere skabelon/tegningsbaserede byggemetode kan ikke erstatte den ældre lokalt forankrede metode, Det er to helt forskellige måder at at tænke bådebygning på. Den nyere klinkbygningsmetode er også truet, men ikke i samme grad som den gamle metode.
Jeg er enig med Eldjarn og Mæklen i, at opmålinger af ældre både ikke nødvendigvis fanger vigtige detaljer i bådene. Hvis man ikke kender de vigtige detaljer, er det ikke sikkert, man får øje på dem.
Jeg er også enig i, at en streg på en 1:10 tegning kan løbe meget forskelligt, når den bliver 'oversat' til en konkret overkant på et bord. Men opmåling af ældre både er, mig bekendt, noget alle klinkbådebyggere gør, også de norske, lokalt forankrede.
PUNKT 3
I min kronik skrev jeg om, hvad der, efter min mening, udvander det vigtige fokus på den truede nordiske immaetrielle klinkbådskultur: Vi mister fokus på videreførelsen af den nordiske
bådebygningsarv, med den formgivning og tankesæt, materialforståelse og håndværk - hvis vi ikke indser, at bådebygnuing i nye materialer og nye teknikker, som cncfræset plywood, epoxy og glasfiberarmeret polysester, hverken redder eller videreførewr de nordiske klinkbådstraditioner, som vi bad UNESCO om hjælp til at beskytte. Tvertimot kan de, hvis lægfolk forveksler disse moderne byggemetoder med de traditionelle klinkbyggingsnmetoder , bidrage til at tage livet af dem.
Roper varsku for båtbyggertradisjonen
Intervju med Gunnar Eldjarn av Lill-Karin Elvestad. Kysten nr.2 2026. s. 25.
Det er over 50 år siden Gunnar Eldjarn bygde sin første båt, og over 40 år siden han startet et systematisk arbeid for å dokumentere særlig Nordlandsbåten. Men fortsatt er mye ugjort. Og hvem fører arven videre?
- Det er uendelig mange tema som gjenstår å forske på, utforske og skrive om. Det er minst like mange spørsmål nå, som da jeg starta.
Det slår Gunnar Eldjarn (74) fast etter å ha brukt hele sitt yrkesliv på å utforske, dokumentere, formidle og ikke minst, bygge trebåter. Han har en forskers innstilling til verden; idet forståelsen og perspektivene endres, endres også spørsmålene en stiller tyil materialet og dermed åpnes nye innganger for lærdom.
Eldjarns stadige nysgjerrighet og tørst etter kunnskap er en drivkraft i seg selv. De siste par årene har han vært nødt til å finne en annen rytme i hverdagen på grunn av senfølger av Covid-19. Men han nekter å gi opp trua på at han skal tilbake til verkstedet på andre sida av tunet, der han bygger båter sammen med Arne-Terje Sæther og Ola Fjelltun. I mellomtida skriver han artikler, leser fagstoff og jobber på andre vis for å løfte en truet, immatriell kunnskap: Båtbyggerfaget.
Tildelt pris
Gunnar Eldjarn er et velkjent navn for de fleste med en fot innenfor kystkulturmiljøet i Norge, og knapt noen kan vise til en slik kunnskap om særlig Nordlandsbåten som han. Sist desember ble han tildelt Tromsø kommunes kulturvernpris for sin "enestående innsats for å både bevare, bygge og formidle informasjon om Nordlandsbåten", som det het i begrunnelsen.
- Det var veldig hyggelig og flott å få den, sier Eldjarn. Offentlig pris til trosss, faktum er at per i dag er det ingen offentlige institusjoner i nord som ivaretar og viderefører den nordiske klinkbåttradisjonen som i 2021 ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.
- Nordlandsbåten var den viktigste økonomiske faktoren for Norge på 1800-tallet. Ja, egentlig mistet den ikke sitt hegemoni for fullt før etter 1960, da motoriseringa av flåten var et faktum, sier Eldjarn som ern av flere forklaringer på hvorfor Nordlandsbåtens framtidige liv burde være av nasjonal interesse.
Fra huset sitt, ser Eldjarn ut på Eidjordnessundet, der januarlyset stadig skifter og en gjeng turister i kajakk padler forbi. Ikke så langt unna ligger anlegget til Arctandria Tromsø Kystlag, som har Fembøringen "Salarøy" i naustet. Bygget av Eldjarn, Iver Ryvoll og Bjørn Lillevold i 1991.
Fra filosofi til båt
Oslo-gutten Gunnar kom til Nord-Norge som filosofi-student i 1972, på det første kullet på det ferske Universitetet i Tromsø. Etter et halvt mellomfag ble det stopp, og Eldjarn, med sin omfattende bakgrunn fra regattaseiling i Oslofjorden, fikk tips om en båtbygger og slipp-eier på Kvaløya som kunne trenge en hjelpende hånd.
"... det ligger an til planer om å etablere noe nettopp ved Magne Pedersens gamle slipp, der alt startet."
- Jeg fikk være hos Magne Pedersen på Storelva og bygge sjarker og Colin Archer-skøyter i ti år. Det var ei flott tid, minnes Eldjarn.
På disse årene var Eldjarn med å bygge nærmere 20 båterog reparerer et utall andree. Men tresjarkenes tid var i grunnen over, og da Magne gikk bort, ble slippen nedlagt. Da hadde imidlertid Eldjarn etablert seg med familie og heim et lite stykke lengre sør på Kvaløya, hvor han bygde sin første, egne båt i en falleferdig garasje.
Etter hvert som Eldjarn fikk innblikk i faget, både i praktisk og faglig forstand, ble hans dyktighet også fanget opp utenfor Nord-Norge. I 1983 fikk han offentlige midler til å til et oppmålingsarbeid på Nordlandsbåt, og i 1985 gikk han inn i et fulltidsprosjekt med Jon Godal for å kartlegge bygging og bruk av Nordlandsbåt. Arbeidet ble utgitt i firebindsverket Nordlandsbåten og Åfjordbåten i 1988.
- Vi reiste rundt i tre år og dokumentr\erte og innhenta kunnskap. Og det var i absolutt siste liten.
Arven
I den sammenheng var det også at Eldjarn fikk bygge båt hos Einar Bangstad i Bindalen.
- Da Einar døde ei tid senere, følte jeg det som et dypt moralsk valg å fortsette bygginga av særlig Nordlandsbåten. Jeg hadde fått en arv jeg ikke kunne slippe.
Fra 2993 var Eldjarn på sett og vis tilbake på universitetet, nå som norges eneste universitetsansatte båtbygger. Men da han ble pensjonist , ble stillinga lagt ned. Og i 2021 la universitetet vekk planene om et tradisjonsbåtstudium med begrunnelse i manglende ekstern finansiering. Daværende redaktør i Tidsskriftet KYSTEN, Bente foldvik, spurte ien en kronikk i Nordnorsk debatt om det ikke også stiod på viljen?
Eldjarn har ikke gitt opp trua på båtbyggerfaget og kunnskapen om Nordlandsbåten blir videreført, og det ligger an til planer om å etablere noe nettopp ved Magne Pedersens gamle slipp, der alt startet. Der står nemlig båtbyggernaustet fortsatt.
- Det er enkeltpersoner som fortsatt holder båtbyggerfaget ved like, men de er for få. Båtbyggerfaget må på statsbudsjettet, slår Eldjarn fast og reiser seg.
Det er på tide med en tur i verkstedet.
REFERANSER OG LINKER
Kysten. (2025) Nordisk bådebygning i går, i dag og i morgen? Søren Nielsen. Kysten nr. 4 2025. s. 36.
Kysten. (2025/II) Særlig truede tradisjoner. Kysten nr. 5 2025. s. 12.
Kysten. (2026/I) Kan kopibåtbyggerne erstatte tradisjonsbåtbyggerne? Gunnar Eldjarn og Kjell Magne Mælen. Kysten nr. 1 2026 s. 52 - 54.
Kysten. (2026/II) Truede klinkbyggingstraditiioner. Søren Nielsen. Kysten nr. 2 2026. s. 50 - 52.
Kysten. (2026/III) Roper varsku for båtbyggertradisjonen. Intervju med Gunnar Eldjarn av Lill-Karin Elvestad. Kysten nr.2 2026. s. 25.