Loddstreng-metodens fremgangsmåte

​

Den praktiske fremgangsmåten var relativt enkel. Etter at stimen var stengt inne i nota, rodde en eller flere fiskere inn i stengingen og senket ned en loddstreng flere steder i stimen.

Det var også vanlig å lodde før nota ble kastet. "Så snart en "vø" elller "bløring" ble sett på overflaten, var det å ro med strengen og sjekke både mengde, bevegelse, men kanskje først og fremst størrelse på silda. Det var merkelig hvor godt det kunne stemme, selv om fangstmengden i stor grad var influert av om en fikk med seg hele stimen eller ikke når nota ble satt. (fisket foregikk vanligvis på godt definerte og kjente "sildebukter" med riktig topografi og bunnforhold.)"  (Karlsen, L. (2005)).

​

Loddet ble sluppet ned gjennom vannet til det passerte gjennom fiskestimen og eventuelt nådde bunnen av nota eller havbunnen. Når loddet passerte gjennom stimen, kunne fiskeren kjenne tydelige tegn i snøret:

      -   motstand i tauet

      -   vibrasjoner eller små støt fra fisk

      -    endring i loddet sin synkehastighet

På denne måten kunne fiskerne anslå stimens vertikale tykkelse.

Sundt beskriver hvordan fiskerne ved hjelp av lodd og snøre kunne «kjende paa Snoren hvorledes Silden stod» (Sundt 1869, s. 42).

​

Beregning av volum

Når stimens dybde var anslått, kombinerte fiskerne denne informasjonen med sin kunnskap om notas størrelse. Nota hadde kjent lengde og dybde, og fiskerne visste omtrent hvor stort areal stengingen dekket.

I moderne terminologi kan metoden uttrykkes som:

V ≈ A × d  der V = volum av vannet som inneholder stimen, A = arealet av notstengingen og d = stimens gjennomsnittlige tykkelse målt med loddstreng

​

Estimering av fisketetthet

Den mest erfaringsbaserte delen av metoden var vurderingen av tettheten i fiskestimen. Fiskerne observerte blant annet:

      -   hvor mørk stimen så ut i vannet

      -   hvor sterkt loddet støtte mot fisk

      -   hvordan stimen beveget seg i nota

På grunnlag av slike observasjoner kunne erfarne fiskere anslå hvor mange sild som stod i et gitt volum vann. I praksis ble dette ofte uttrykt i mål sild, den tradisjonelle handels- og måleenheten i sildefisket (Johnsen 1980, s. 113).

​

Erfaringskunnskap og kollektiv vurdering

Vurderingen av stimens størrelse ble sjelden gjort av én person alene. Ofte diskuterte flere erfarne fiskere observasjonene før man kom frem til et anslag. Denne kollektive vurderingen bidro til å redusere usikkerheten.

Ifølge fiskerihistoriske beskrivelser kunne erfarne fiskere ofte anslå fangstmengden med bemerkelsesverdig presisjon, selv før nota ble hevet (Bjørklund 1985, s. 76–78).

​

Metoden i et kunnskapshistorisk perspektiv

Loddstreng-metoden kan forstås som en praktisk volum-estimering utviklet i fiskerisamfunn lenge før moderne fiskeribiologiske metoder. Prinsippet er i realiteten det samme som senere vitenskapelige metoder for estimering av fiskebiomasse:

N = V × ρ  der N = antall fisk, V = volum av stimen og ρ = gjennomsnittlig fisketetthet

Forskjellen ligger i at fiskerne baserte seg på taktil og visuell erfaring snarere enn instrumentelle målinger.

​

Konklusjon

Bruken av loddstreng for å anslå mengden sild i et notsteng representerer et karakteristisk eksempel på empirisk kunnskap utviklet i norske fiskerisamfunn. Metoden kombinerte:

      -   direkte måling av stimens dybde

      -   kunnskap om notens størrelse

      -   erfaring med fisketetthet

Resultatet var en praktisk og ofte presis metode for å anslå fangstens størrelse før opptak. Slike teknikker illustrerer hvordan kystsamfunn utviklet sofistikerte former for erfaringsbasert kvantifisering i fiskeriene.