NORDLANDSBÅTEN VIII - SEILING OG VIND | Stabelvollen media

NORDLANDSBÅTEN - VIII SEILING OG VIND

BÅTTYPER OG VIND

NORDLANDSBÅTEN - Båttyper og vind

Generelle båttyper

Vi kan identifisere tre ulike båttyper med tanke på hvordan de oppfører seg i vannet:

- Depleasementsbåter

- Planede båter
- Halvplanede båter

Depleasementsbåter
Med depleasementsbåter mener vi båter som fortrenger vannet når de beveger seg. Ved lavere hastigheter danner det seg flere bølger langs skroget, men ettersom hastigheten øker, blir baugen løftet opp på en baugsjø, mens akterenden synker ned i en bølgedal i forkant av hekksjøen.

Til slutt vil vi oppdage at samme hvor stor motorkraft vi putter inn i båten, øker ikke hastigheten nevneverdig. Vi nar altså nådd maksimalhastigheten for båten.

Skroghastighet
Basisteorien for skroghastighet er å få baugsjøen og hekksjøen så langt fra hverandre som mulig.

Bølgehastigheten
Bølgehastigheten er definert som kvadratroten av avstanden mellom bølgetoppene målt i Fot multiplisert med 1,34.

For en depleasementsbåt svarer maksimumshastigheten omtrent til kvadratroten av vannlinjelengden i fot, multiplisert med 1,34:

Om båten for eksempel har en vannlinjelengde på 36 fot,

blir skipets maskimalhastighet 8 knop.

Om båten skal doble farten, vil motorkraften måtte 8-dobles. Maksimalfarten til depleasementsbåter kan økes ved å øke vannlinjen.
Vekt og skrogform forøvrig har mindre å si.Depleasementsskrog bør derfor gjøres lange og relativt smale, det gir den beste utbyttelsen av motorkraften og best økonomi.

Planende båter

mNår en båt løfter seg og sklir på overflaten av vannet, sier vi at den planer. Vannet slipper akterstamnen, og hekksjøen blir som en forlenget del av undervannsskroget.

Planingsterskel

En matematisk definisjon av planing er at plan ing inntreffer når hastighetn i knop dividert på kvadratroten av vannlinjelengden i fot er større enn 2:

Om en båt med vannlinjelengde på 36 fot har en hastighet på 12 knop eller mer, så sier vi at den planer.

For å få et båtskrog til å plane er det avgjørende at det er lett, tåler mye motorkraft og har riktig skrogform.

- Mindre vekt betyr større hastighet med samme motorkraft.

- Større lengde betyr større hastghet med samme vekt og motorkraft.
Men større hastighet betyr også større belastninger på skroget,
så vekten må stå i forhold til hva som er konstruksjonsmessig forsvarlig.

Nordlandsbåten, en halvplanende båt

Halvplanende båter er båter som ligger mellom ren planing og fortrengning. Forholdet mellom hastigheten i knop dividert med kvadratroten av vannlinjelengden ligger mellom

1,4 og 2.

Flatbunnede trebåter kan regnes som planende båter, mens v-formede tradisjonsbåter som f.eks Nordlandsbåtene og Åfjordbåtene, må regnes som halvplanende båter.

I en Nordlandsbåt når vinden er aktennfra og når båten er i framkant av bølgene vil båten skyte fart og ri på bøletoppen og renne på båra. Båten kan ligge så langt frami at nesten halve kjølen er tørr, og båten er nesten i ferd med å krabbe opp på egen baugsjø. Dette kalles for at den "surfer" og holder på å gå over i hel planing.

Når farten på båten øker i slike situasjoner, øker også suget bak båten. Bakskotten på Nordlandsbåten skal da være slik at båten setter passelig.

Med det vil friksjonen øke, og bremse mer fordi båten er mer tverr høyere oppi skotten enn lenger ned. Dette hindrer at renninga går over fra et fint båreritt til marerittet det er "å ta laust".

Når Nordlandsbåten på denne måten renner godt, men ikke så hardt at den tar laust, heter det "å gå tett på skavelen". Båten har nesten samme fart som båretoget, og seiler fortere enn skavlen.

Dersom Nordlandsbåten tar laust, kommer den opp på baugsjøen sin og glir avgårde i en rasende fart. Båten setter ikke lenger og styret har ingen innvirkning på båten. "Han lystre hverken stamn eller styre", sa man da, og farten kunne komme opp i over 20 knop.

NORDLANDSBÅTEN - SEILING OG VIND

NORDLANDSBÅTEN - Seiling og vind

Ulike Segl-typer

Rå-seilet skiller seg fra andre Seiltyper ved at det er festet i overkanten. Det blir båret av ei Råseils-Rå som holder Seilet utspilt. Det moderne Rå-seilet er avstivet i forkanten mot Master eller Stag, og på Bom-seil også langs Under-Telna. Gaffelseilet er avstivet i forkant mot Piken langs Over-Telna.

Hvor virker kreftene i Seilet og på båten?

Vindkreftene er størst i framkanten av Seilet. Omtrent 1/3 innpå Seilet ligger Tyngdepunktet for vindkreftene. Fortrinnet med Sne-Seilet er blant annet at kreftene går ett over i skroget gjennom Master og Rigg i faste forbindelser.
På Råseilet går, om vi regner skjematisk, halvparten av kreftene i Råaog dermed i Maste og Skrog gjennom en fast forbindelse. Den andre halvdelen går gjennom Hals, Skaut, Priar og Boline som er de løse og manøvrerbare delene av Seilet.

Priar

De "løse" kreftene fordeler seg med omtrent 1/3 i Skaut og 2/3 i Hals. En kan redusere dette med Priaren som er et tau midt under Seilet. Særlig på store Seil vil det være så langt mellom Hals og Skaut at en har god bruk for Priarn somer er festet rundt Mastra. På Jektene er det flere Priarer oppetter Seilet.
Kanskje kan Priarn ta bort halvparten av draget i Skautet, og 1/3 av det som faller gjennom Halsen. Fremdeles vil altså omtrent 1/4 av alle kreftene som blir utløst i Seilet gå gjennom Halsen. På en Fembøring kan dette dreie seg om ca 200 kg når båten er fullseilet (800 kg i alt).

Råseiling ulikt Sneseiling

Fortrinnet med Råseilet ligger i at vi har bedre kontroll med fasongen på Seilet, og at vi ikke får tirbulens ved at Mastra står nettop der vindengår inn i Seilet og løser ut kreftene. De gamle ville si at "Sne-Segl-Mastra strikar" (holder igjen, bremser, lager friksjon).
Seiling med Råseilet blir tildels radikalt ulikt seiling med Sneseilet. Råseileren bør tenke på Halsen. Det er i framkanten av Seilet det hele skjer.

Halsen er viktig

Hele hemmelighten bak seilingen med Råseilet er knyttet til det å forstå hvor viktig Halsen er. Den grunnleggende teknikken går ut på å ha kontroll med den. Det heter da også å segle for Styrbords Hals og ikke for babord Skaut.

Det hjørnet som til enhver tid er fram, heter altså Halsen. Tauet som er festet der kan benevnes Fram skaut eller Hals. På stor Fembøringer, Storbåter og Jekter er det et eget tau som går fram. Det heter Smett. På de mindre båtene er det alltid Seglstikke og Framskaut / Hals som blir brukt.

Flytting av Halsen

En lang rekke forholdsregler og teknikker er utviklet. Vi kan flytte Halsen for på denne måten å holde båten på perfekt Trim uavhengig av vindretningen. Til vanlig er det tre hull på en Åfjordbåt: Fremste, Meremma og Metolla. På Nordlandsbåten er det oftest to: Halsen og Me-Halsen.

Seglstikka står i det aktuelle hullet av de tre eller to

Halsen (Segl-Halsen) er det nedre framre hjørnet av Seglet. Til Halsen er festet et Hals-band til Seglstikk-hullet i Rip-bordet.

hullene. Fram-Skautet blir lagt om denne, og binder dermed Halsen til båten med et stikk som kan bli kallet Sinasen.

Vi kan slippe inn mer eller mindre vind på framsiden av Seilet ved å Halse båten (dra Liket innover) og slik ta kreftene av vinden uten at båten trenger å endre kurs. Forskjellige teknikker er utviklet i denne sammenhengen.

Hals-karen har ansvaret frmfor Mastra

Det er Hals-karen som har den avgjørende innvirkningen på hvor mye sjø båten vil skjære inn når den er hardt presset av vindrosser og sjø.

Bare en liten Læging (Senkning) av Seilet: "Duve lerreftet om stikka" som det heter, gjør at vi kan "trotte han av" en god stund uten å "ta søft" eller "dea Klo".
(Se nedenfor).
Fordi Halsen er så viktig, er ikke Høvedsmannen så enerådende ombord i en Rå-båt som i en Sne-seiler. Ofte er det slik at Høvedsmannen samrår seg med Hals-karen under seilingen.

Hals-karen bør handle på eget initiativ - raskt og sikkert. Det finnes eksempler på at han har gjort det i strid med Høvedsmannens vilje. Vi har også eksempler på at har stolt så sterkt på Hals-karen sin selvstendige vurdering at de har kullseilet.

Signat

Halsen blir støttet av Signatet.Det er en fir-skåren Talje som tar en del av kreftene fra Halsen og fordeler dem til et annet punkt, slik at Segl-stikka ikke skal rive sund båten. Signatet er også i bruk når vi flytter Halsen med videre.
På Nordlandsbåten benytter en Signat bare på Stor-Fembøringen.

Boline

Midt i framkantet av Seilet, fra den delen av Seilet som i sin tid trolig ble kalt Bolen, går Bolina fram til Stamnen og bakover igjen til et passende festepunkt.
Noen båter har noe som heter Pente i stedet for eller i tillegg til Boline. Bolina og Penta har som oppgave å skjerpe Seilet og støtte Fram-Liket slik at det står godt i vinden.

Bras

Enda et tau er festet ved framkant / atterkant av Seilet. Det er Brasen. Den sitter ytterst på Råa, på Rå-Nokken. Med Brasen kan Bakroms-kar og Høvedsmann skvære Råa slik at de vil. De kan dra i lo Bras

når Halsen skal fast og slik hjelpe til med det tunge arbeidet i Halsen, og de kan Brase Seilet skjevert. Det vil si å skvære Råa slik at det kommer vind på begge sider av Seilet.Framfor alt er Barsen til hjlep under vending av Seilet, og til å stø retningen på Råa under jevn seiling. Noen kaller dem da også for Støingan. I Vikingtiden hette de Aktaumr. Det er den samme taumen som går fra framkanten av Seilet og akterover.

"Å ta Søft"

Når en skal minske et Råseil, kan dette bli gjort både opp og ned. Binder en det opp på Råa, heter det å Søfte. På Åfjordsbåten er det anledning til å ta to Søft opp. Mellom hver rad av Søftband er det som regel 1/6 av Seilhøyden . Med to Søft opp er altså Seilet gjort ca 1/3 lavere.

"Å dra(sette Klør"

Minsker en Seilet nedover, heter det å dra eller sette Klør. "Sett ei Klo!". Det blir gjort med å føre fram Skautet gjennom en Kause; Klo i fram-Teina på Seilet, eller ved å hekte Klo på en Seil-krok. Det kan være fra tre til sju Klør.
Fordelen med å dra Klør er at vi kan seile mens vi minsker. Den Seil-duken som blir "til overs", legger seg ned i båten og delvis utenfor. Den er med på holde sjø og skvett ute.

Vi minsker også den bredeste delen av Seilet slik at høyde/bredde-forholdet i Seilet er mer gunstig enn ved Søfting. Faren ligger i at en "Brekkar" (Storskavl-sjø) fra Lo side kan gå i Seilet og bryte båten ned.

"Å sette Segl"

Når en læjer (setter ned) Seilet for å dra Klør, heter det å "sette Seilet". Uttrykket blir helst benyttet imperativt: "Sett ei Klo!" Det motsatte er å "gi opp Kloa". Da blir Seilet heist tilsavrende oppover.

"Å duve"

Det å dra Seilet nedover heter å Duve. Å Duve er også et mer omfattende uttrykk. En kan Duve uten å Sette. Når Halsen blir dratt nedover, heter det å Duve, selv om en ikke lægjer Råa. Det heter likevel å Duve tre Klør, og Talja i Halsen blir ogspå kalt Duv-Signatet. Det blir benyttet under Duvinga.

"Å vetta Segl"

Det å heise Seilet heter gjerne å Vinde eller å Vetta Segl. Noen sier også å strekke eller "heise (uttale-variant: hisse), kle på eller ha før.
Ordren lyder: "Føll me Seglet, no Vett vi!". Bakroms-karen drar Seilet opp med Draget. Hals-karen holder o framkanten av Seilet slik at denne holder seg stram.

"Å gå skjever" og "å få bakk Segl"

Selve Seilinga blir på mange måter lik annen Seiling. Men fordi Seilet ikke er fast i framkanten, bør en være mer varsom med åp komme for høyt opp i vinden. Vi kan gå skjerver, men må ikke få bakk i Segl. En plutselig og uventet sterk vind på baksida av Seilet har sendt mang en Rå-seiler over ende.

Ku-vending

Vendingene er spesielle for Råseilet. Det kan en gjøre med eller mot vinden. Mens en risikofylt kan vende unna med en Sneseiler, i Ku-vending eller Jibb, er dette en trygg, men plasskrevende manøver på Råseils-båten. Vi dreier båten sakte rundt og har hele tiden jevnt fylt Seil. Vendingen glir uten dramatikk.

Stag-vending

Stag-vendinga derimot, vendinga mot vinden, er en omstendelig affære. Alt må skje på rett måte og til rett tid. På mindre båter, der kroppsvekta er et vesentlig stabiliserende elemen, var det ikke vanlig å Stag-vende. Det finnes mange gamle Seilere på Seksringer og Fyringer som aldri har Stag-vendt.

De holdt det for å være farlig i en så liten båt.
På de små båtene var det raskere, og fremfor alt sikrere, å ta Seilet ned under bendinga.
Det var først når båten kom opp i Fembørings-størrelse og større at Stag-vendinga var den mest brukte vendingsmåten.

Litt om mannskapet

Mannskapet har stort sett samme navn som under roing, men en av de "der framom" er Hals-kar. Fellesnavnet for de framom er Fram-karene. Hals-karen har med å Halse båten, og han har kommandoen framom Mastra.

Hals-karen kunne ro på Hausen sammen med Haus-karen. Var det på en fem-manns Fyring eller en Åttring, satt som regel Hals-karen på fram-Tofta.

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med Småbåter

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med småbåter

Innledning

Vi vil her gå nøyaktig gjennom arbeids-teknikken som de gamle benyttet når de Seglet. Så langt vi kan, og finner det naturlig, vil vi bruke de gamle ordenene og uttrykkene som er knyttet til dette.

To parallelle retninger for Åfjords- og Nordlandsbåt

Der disse båttypene er ulike, er det skrevet to parallelle veiledninger.

Utgangspunktet er Færings-størrelsen

Under lesingen bør vi hele tiden tenke oss Færingen. Det er den størrelsen som framstillingen tar utgangspunkt i. I særlige avsnitt tar vi for oss de forskjellene som kommer med økende båt-størrelse.
Vi har laget egne kapitler for Fembøring og Storbåt med Jekt. Det vil likevel være en fordel å gå gjennom dette kapitlet , også for de som i første rekke vil se på de større representantene for Råseils-tradisjonen.

Fætingen - Seglbåt i hardt vær

Færingen er mer robåt enn Seil-båt. Utgangsposisjonen vil derfor være at vi ro. Vi ror ut fra Støa. Vi har et Seil med, har sula opp og vil Segle hjem. Vinden har øket slik at Seilet gir bedre framdrift enn Årene.Vinden kan bli slik at vi ikke har noe valg.

Nettopp fordi båtene har Årer, er tankegangen omkring Seilinga rettet inn mot hardt vær. Karene rodde heller enn å reke i en lett bris. Det er i Seil-vind og Kløning (frisk bris og kuling) at disse båtene viser hva de duger til under Seil. Derfor heter det:
"Du hadde ikkje lært å sæggel før du hadde sett grønålen oppfør Ripa" og "å rækka i godver" var ikke å Seile.

Mastra ligg framoverMastra ligger framover og stikker ut ved Fram-Stamnen. Seilet ligger opptullet på, eller under, Råa på motsatt side i Skotten. Styret ligger i akter-Skotten ved siden av Styrvolen som har

Styrvol-tunga framover. Eellers vil Styrevolen komme i vegen når vi fisker eller ror. Den blir altså liggende over Toftene.

Å snu båten rett

Langs hele kysten er det viktig å snu båten rette vegen når en ror seg ut av Støa. De gamle svinget alltid Medsøles (med Sola). Alfred Lindrupsen hevder at de praktiserte dette, men la ellers ikke så stor vekt på denslags. "Men det fans dem som va førgjort utav overtru."

"Å lægg til Sæggels"

Vi ror båten slik at den peker i den leia vi skal Seile. Når vi slutter med å ro, legger båten seg alltid for tvers av vinden. Nå skal vi få opp Rigg og Seil. I amtale heter det å legge til Segls.

Å Mastre

Det er litt ulikheter på utformingen av Stag og Master.spor på Åfjordbåt og Nordlandsbåt. Før vi går igang med Mastringa, skal vi se på disse forskjellene.

Mastring på Nordlandsbåt

Mastra står her på ei Tilje. Men når båt-størrelsen kommer opp i Halvfjer-rømming, får vi inn en Spor-klamp. På gamle Nordlandsbåter står Mastra alltid på Spor-klamp fordi Mastra er staura gjennom Beten (Betten).

Spor-klampen ligger vanligvis på framsiden av Botn-bandet og er naglet fast i dette. Det er altså en fastere binding mellom Rømming og Master-plassering enn på Åfjord-båten. Dette blir enda tydeligere på de eldre typene der Mastra er stauret i Beten.

Staget blir festet til Stamnen. Her er det like ovenfor, eller ved toppen av Lyroddene slått inn i en kraftig Krampe. Staget blir tredd i denne og fester med Vant-knute. (Se fig. ovenfor) Fra Seksring og oppover i størrelsene har Nordlandsbåten Krystokk. Festet for Staget er vanligvis like ovenfor denne mens Pent-blokka står på, eller like under Kry-stokken.

Reising og felling av Mastra

Både på Åfjordsbåten og Nordlandsbåten er Staget gjort fast mens en er ved land. Det er mest prsktisk å reise Mastra der og passe det hele til. Så løser en Vantene og feller Mastra framover. Den kan ligge under fram-Tofta og inn mot Beten under roingen.

Nå tar framroms-karen Mastra og løfter den opp og bakover. Høvedsmannen trer i Vantet på en side. Han drar det inn slik at det er omtrent passelig langt og knytter til. Så tar han Vantet på motstående side og gjør likeens.

Framroms-karen har hele tiden sittet på fram-Tofta og stødd Mastra. Han trykker den attover slik at Staget holder seg stramt, og ser til at den står omtrent loddrett.

Høvedsmannen har derfor et godt håp om å få det hele til å passe ved første forsøk. Blir Mastra skjev, løser han opp og justerer. Også Høvedsmannen sitter når han gjør dette.

Hvordan skal Mastra stå

Mastra skal stå loddrett på sjøen, både sett forfra og fra siden. Noen båter kan ha det slik at Mastra skal stå litt på hall.
En hadde aldri Mastra stående reist annet enn når det trengtes. Det var bare på sildsjøen at den stod.

Felling og reising av Mastra på Halvfjer-rømming og Fyring

- Mastra blir felt framover også på Seksringen.

- På Halvfjer- og Fyring (Fir-roring) ligger den attover. Da er det Staget som blir løst når den skal ned. Når en nå reiser Mastra, blir det Høvedsmannen som løfter den opp og trykker den framover mens Framroms-kar / Haus-kar trer i Staget og gjør det fast. Nå trenmger en ikke å tenke på å få det beint. Vantene er justerte og gjort fast ved land.Når vantene var justerte og Vant-knutene satt fast der hjemme i Støa, la de Mastra ned i båten uten å løse knutene. Den lå helt inne i båten om det lå an til Roing, eller med Toppen utenfor Skotten når det lå an til Seiling

Mastra skal ligge på rett side

På kastarsjøen lå gjerne Mastra på babord side. Høvedsmannen sitter alltid framover og har vadbeinet til babord. Når han da drar snøret over høyre kne, bør det være fri plass for hand og snøre nede i båten på styrbordsiden. På garnsjøen derimot skulle garnene ut og inn på babord side. Mastra lå da til styrbord.

"Sy p'und sæglet!"
Før karene for på havet, var også Seilet knyttet til Råa. Til vanlig ser Seilet fast ved Råa både på sjøen og under tørk og lagring. De fleste Seilene er skåret beine i overkanten. For å få buken i seilet helt oppover Råa, er det da viktig at Rå-bandene blir knyttet stramt bare ved nokkan og litt fra på midten, slik at det blir en jevn bue. På en Færing kan det passe med 5 cm lenger fra Råa på midten enn ved nokkene. Vi knytter alltid Råbands-knute / båtsmannsknop opptil Råa ved nokken, er det gjerne ei spesiell utforming her. Den ere forskjellig på de båpttypene vi arbeider med.

På Nordlandsbåten

På Nordlandsbåten er ordningen ved Rå-nokkene som regel en annen. Her er det til vanlig boret hull i Råa. På Seilet er det tilsvarende rumpe. Det er rett og slett Seil-Telna som fortsetter fram rett opp fra Seilet. Den blir tredd gjennom hullet, og lagt innover Råa der den blir festet med to-tre sikrer.
Seilet ligger altså fast ved Råa.

"Legg til Seglet og rakk åt!"

Neste ordren som lyder er: "Grei med Seglet og rakk åt!" (En kan også si: "Legg til Seglet ..." Høvedsmannen satt no for styret (henger roret i jernene)) og legger Styrvolen til lovart (luv). Halskaren ruller ut Seilet. Det blir alltid rullet fram inn (med framsiden inn). Han vet derfor hvilken vei det skal ligger for at framsiden skal komme rett.

Noen Stikk / Knuter

Hals-karen fester Draget. Den vanligste knuten er "kniptørn" (Tømmer-stikk).Knuten skal ligge fram på Råa. Innløpende part går bak og ned - rundt.

https://www.scup.com/doi/10.18261/mp.2.1.4

Vind-kreftenes virkning i forhold til Seil og Skrog

Figuren til venstre viser en prinsipp-skisse av vindkreftenes virkning i forhold til Seil og skrog, og balansen mellom deres effektive sentre, i en Nordlands-Åttring,

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med Fembøring og Storbåt

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med Sneseilrigg

NORDLANDSBÅTEN - SEILING MED SNESEILSRIGG

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med Stamnseil

NORDLANDSBÅTEN - Seiling med Stamn-seil

REFERANSER

Andersen, E. (1979) Nordlandsbåten prøvesejlet og analyseret. Erik Andersen. 1982.

Andersen, E. (1975) Hals og Skaut, Mast og Segl . Både og Råseilsrigninger på Norskekysten. Erik Andersen. Norsk Sjøfartsmuseums årsberetning. 1975.

Bjørklund, I. (2018) Jekta og Nordlandsbåten. Ottar Universitetsmuseet UiT. 4. 2018. Ivar Bjørklund.

Eldjarn, G., Godal J. (1988) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 1. Båten i bruk. A. Kiellands Forlag. As. Lesja. 1988.

Eldjarn, G., Godal J. (1990) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 2. Nordlandsbåten. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

Eldjarn, G., Godal J. (1988) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 3. Åfjordsbåten. A. Kiellands Forlag. As. Lesja. 1988.

Eldjarn, G., Godal J. (1990) Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 4. System og oversyn. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

Alle fire bindene

kan kjøpes bl.a. på:

https://www.hovedsmann.no/products/nordlandsbaten-og-afjordsbaten

https://snl.no/nordlandsb%C3%A5t

Eldjarn, G. (2019) Nordlandsbåten. Store Norske Leksikon. 2019.

Hanssen, A. (1979) Åresang. Arvid Hanssen. J.W. Cappelens Forlag. Oslo. 1979.

Helgesen, H. (1976) Lastelære. Til bruk ved sjømannsskolene. Helge Helgesen. Aschehoug. Oslo. 1976..

Malnes, T. (1983) Bindalsfæring: En beskrivelse av rigging med råseil. Tor Malnes. Kysten Nr. 4 1983.

Oxbow Monograph. (1994) Crossroads in ancient shipbuilding. Oxbow Monograph. 40, 1994.

Sæther, A.T., Eldjarn, G. (2002) Lettrodd båt. Arne-Terje Sæther, Gunnar Eldjarn. I Ottar. Popullærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum - Univseristetsmuseet. nr. 240. 2002.

The viking ship museum. (1984) Sailing into the past. The Viking Ship Museum. Roskilde. 1984.

The Viking Ship Museum. () NorBulletin fra Roskilde. The Viking Ship Museum. Roskilde. Bulletin nr. 15. om Hjortspringbåten.

https://www.nb.no/items/3efb3db0903a7fe244896fef3d281a50?page=57&searchText=Stabilitet%20Nordlandsb%C3%A5ter

https://www.nb.no/items/62855e1affaa1ceb263bd6cc41598c13?page=135&searchText=Lastel%C3%A6re%20for%20skip%20Helge%20Helgesen

STABELVOLLEN MEDIA
den norske kystkulturen

NORDLANDSBÅTEN - VIII SEILING OG VIND

SM