NORDLANDSBÅTEN IV - RØMMING | Stabelvollen media

NORDLANDSBÅTEN - IV RØMMING

NORDLANDSBÅTEN - OPPMÅLTE BÅTER I (ELDJARN, G., GODAL, J. (1990))

NORDLANDSBÅTEN - RØMMING

Nordlandsbåtens forskjellige størrelser blir vanligvis satt i sammenheng med hvor mange Rom den har.

- Et Rom blir da definert ut i fra om det har
Tolleganger til å ro i eller ikke.

For de 9 forskjellige båtstørrelsene for Nordlandsbåten er
- Noen benevnt etter hvor mange Årer de har.
- Andre etter hvor mange Rora eller Tolleganger
de har og
- Noen er benevnt etter hvor mange Rom de har.

Likevel finnes det båtstørrelser som har flere Tolleganger en båtene har Rom til, mens andre har færre.

Listen i tabellen nedenfor til venstre, som viser benevnelsene for de ulike kategoriene båtstørrelser for Nordlandsbåten.

Kolonnen Båt-type i tabellen viser likevel hoved- måtene å benevne båtstørrelsene på, mens navnene i kolonnen lengst til høyre er en slags klengenavn.

Å nevne båten etter antall Årer er en vanlig måte. Ordet Færing betyr Fire-Åring, og det viser da til en båt med fire Årer.

To-roring viser til en båt med to Rora, det vil si en båt med to sett Årer, eller to roere.

Navnet To-rømming vil si en båt som er rømt med to Rom.

Prinsipp for inndeling

Hoved-prinsippet er å dele inn båtene etter

- Antall Rom

- Antall Årer eller

- Antall Årepar.

Plassmessig består Nordlandsbåtene av
- En Framskott
- To eller flere Rom
- En Atter-skott

Et Rom er avstanden mellom to Band i båten, vel og

merke mellom to Band som ikke ligger i Skottene.
I et slikt Rom kan det være plass til en en eller to

mann til å ro.

- På mindre båter sitter hver mann med hvert sitt

par Årer. "han ror med paret".
- På større båter kan man

"sitte i Toft og ro mann i År". Det vil si at hver

mann har en Åre og det sitter to mann på hver

Tofte.
Om det sitter en eller to mann på ei Tofte så er
det bare ett Rom.
- På de største båtene, Fembøringene og

Åttringene, blir det ikke alltid rodd i alle
Rommene.

- På de mindre båtene er det som regel alltid rømt

for ett par Årer i hvert Rom. Slik er det relativt lett

å identifisere en båt etter dette.
- På de store båtene kan det være to eller flere

Rom som det ikke er laget Tollegang i. Størrelsen
avhenger da av hvor mange Rom det er i båten,
og ikke hvor mange Tolleganger det er.

Halvromsbåter
I tillegg finnes det en masse Halvromsbåter. Dette er
båter med ett av Rommene kortere enn de andre.
om regel er det et Rom som er for kort til at noen kan
sitte og ro der.

Størrelsen på dette kan varierer mellom å være under halvparten av et vanlig Rom, og opp til det ¨være 7/8 av et vanlig Rom. I siste tilfelle kan det også være innredet en Tollegang der.

Omrømte båterDe vanskeligste båtene å identifisere, er de som er omrømt. En Omrømt båt holder lengden til en båtstørrelse, men er rømt til en annen båtstørrrelse.

Det vil si at en båt som har lengden til en Fir-roring, kan være rømt med 3 1/2 Rom. Dette ble ofte gjort av bruksmessige hensyn for at båten skulle passe bedre til den drifta den var tenkt til.

Kjempe-Ror

Svært mange av de mellom-store og store båtene har også en Tollegang (Ror) montert i Skotten framme eller bak. Dette kalles Skott-rømte båter. Er Tollegangen montert framme, kalles det en Kjempe-Tollegang . Attiu kalles det for Skott-Ror eller Andøvs-Ror.
Som regel regnes ikke dette til de ordinære Rommene, men

her er det en del uklare faktorer. Kjempe-Ror var særlig høvelig under Andøving. Når karene satt såpass langt fram under Andøvinga, var det lettere å styre båten, og dermed lettere å Andøve. I tillegg kunne de ha en mann mer i båten når de drev Snøre-fiske, eller hvis de skulle ro i farvann med mye strøm.

Skott-Ror
Et par av de målte båtene har Skott-Ror. Det vil si at båtbyggerne har rømt et ekstra Rom i Fram-Skotten. Dette likner på en Kjempe-Ror, men er mer permanent enn denne.

Rom-lengde

Rom-lengda kunne også variere med karene som skulle bruke båtene. Dette er det naturligvis vanskelig å etterprøve helt nøye. Rom-lengda varierer uansett ganske mye.

Rom-lengda på småbåter
- På Små- og Villings-båtene
   ligger Rom-lengdene
   mellom 27 1/4 Tomme og
   35 Tommer, dvs.
0,69 m og 0,89 m.
- Vanligvis går ikke normale
   Rors-Rom opp i mer
   enn 33 1/2 Tommer, dvs.
   0,85 m.

Det er likvel 6 Tommers (15,2 cm) forskjell fra korteste til lengste Rors-Rom. Dette kan skyldes store forskjeller i lengden på roerne, og det er vanskelig å finne andre forklaringer enn blandingen av etniske grupper i landsdelen. Det samiske folket er mer kortvokst enn andre nordmenn. Samene vil derfor være tjent med kortere Rom. Det er derfor nødvendig å differensiere Rom-lengdene.
- Med for korte Rom greier vi ikke å spenne fra når vi ro. Dessuten vil båten lett bli "kne-rodd". Vi cil slå hendene mot knærne når vi skal ta spenntak.
- Med for lange Rom greier vi heller ikke å ta skikkelig spenntak.
Det er påfallene at de båtene som har de korteste Rommene, stgort sett er funnet i områder der samiisk bosetning har vært dominerende.
I mange tilfeller vil det selvsagt være vanskelig å si noe helt bestemt om det har vært samer, kvener eller andre nordmenn som har brukt båtene. Blandingen av folkegruppene har ført til at disse forskjellene ikke alltid er så klare.

Rom-lengda på Storbåter
Når vi ser på Storbåtene, er det enkelt av Rommene som har blitt litt lengre ann vanlig.
- Noen av Åttringene har Bak- og Fram-Sigla så lange som 35 Tommer, dvs. 88,9 cm.
- Stor-Fembøringene har disse Rommene helt opp i 37 Tommer, dvs. 94 cm lange.

I disse Rommene ble det vanligvis trukket Liner i. På Fembøringene ble det på en del båter også trukker Garn i disse Rommene. Disse Rommene er ikke alltid montert Tollepinner i, siden de var for lange til at det gikk an å ro der. Hvis det ble unnlatt å montere Tollepinner i et Rom på Åttringene, var det i så fall bare Stein-rommet som fikk denne. På Fembøringene kunne det kuttes ut "Roan" i tre Rom slik at det bare ble rodd i tre:
Høvedsmanns-Rommet, Fram-Rommet og Skott-Rommet.
Innredningen av Fembøringene på denne måten minner svært mye om beretninger fra sagaene. Der nevnes det at lasteskipene bare ble rod i ett Rom atte og to Rom framme.

NORDLANDSBÅTEN - PLASSERING AV ROMMENE

Plassering av Rommene

Figuren til venstre viser grovt sett hvordan de ulike rommene i de forskjellige Nordlandsbåtene er plassert i forhold til midten på Røyset.

Vi ser at Rommene er plassert nokså symmetrisk om en tenkt linje vinkelrett og midt på Røyset.
Et unntak er 3 1/2-roms-båtene der vi ser at Halvrommet er plasset framfor Mastra. Enkelte slike Halvfjerde-rømminger kunne også ha Mastra foran Halv-Rommet.

4 1/2-Romsbåtene derimot har Halv-Rommet symmetrisk plassert på begge i forhold til denne tenkte midtlinjen.

2-romsbåtene, Færingene, har to Rom plassert på begge sidene av denne tenkte midtlinjen i tillegg til Atter-Skotten og Fram-Skotten, og slik fortsetter det på samme måten for de andre båtstørrelsene.

(Se fig.)

Det finnes likevel klare unntak fra denne plasserings-strukturen.
Det ble fortalt av båtbyggeren Einar Bangstad at når de laget Tre-roringer, pleide de å gjøre Fram-Rommet litt kortere fordi det var litt høyere til Tofta på disse båtene.

Likedan fortalte han at de pleide å lage Atter-Skott til Helgelendingene fordi de gjerne ville ha mere plass for Garnene.

Dette betyr to ting.
- For det første trengte ikke alle Rommene å
være like lange, og
- For det andre trengte ikke Rommene å være
plassert midt i båten.

Forskjellige bruksbehov kunne bestemme ulik plassering. Hovedregelen var imidlertid at Rommene orienteres ut fra midten på Røyset.

Rømming av gamle Nordlandsbåter

Forholdet mellom Antall Rom og Røyslengda

Er det f.eks ei maksimal lengde for en To-Roms-båt, eller kan den i prinsippet være så lang den vil?
Det å rømme en båt, dvs. å plassere Rom i den, gjøres etter det behovet som brukeren har.

En båt med mye Rom i forhold til båtlengda, kan ha relativt mange roere eller stort mannskap, den blir sterk for Årer. Motsatt blir en båt med lite Rom i forhold til lengda, tyngre å ro, men det vil bli mer plass for bruk.

Vekst-alternativer

Om vi bruker Færingen som utgangspunkt, kan vi tenke oss flere forskjellige vekstmodeller. Det er imidlertid to modeller som gir grensene.
- Den ene får vi om båtene har konstant Skott-lengde etter hvert som de vokser.
Da får de forskjellige båtstørrelsene bare tillegg for økningen i antall Rom i båt-lengda.
- Den andre ytterligheten får vi om båtene får økt båt-lengde uten å få flere Rom.
Alle målinger viser at dette ikke er tilfellet, og det er derfor sannsynlig at den andre grensa ligger ved lik vekst i Skott og Rom, eller i nærheten av dette.
- Mellom disse to yttergrensene kan det være flere vekst-alternativer.
Figuren nedenfor viser tillegget i antall Rom med økende båt-lengde for de gamle båtene bygget før 1860, dvs. båter laget på den gamle Alna.

Rom-antallet vises vertikalt, meens Røys-lengda vises horisontalt.

Båtene legger seg ikke langs ei diagonal linje oppover, men de legger seg langs forskjellige etasjer etter som hvor mange Rom de har.
- Einar Bangstad fortalte at båtene fikk 2 Alen i Røyset for hvert Rom. (Vist som ==== i fig. ovenfor), og veksten ser ut til å passe bra i hvert fall for de
minste båtene opp til Åttring-størrelsen.
Denne kurven tilsvarer 5/4 Alen i Rommet og 3/4 Alen i Skottene for hvert Rom, altså 2 Nye Alen pr. Rom
- Den prikkede streken ( - - - - i fig. ovenfor) markerer kureven for lik vekst i Skott og Rom, som betyr 2 1/2 gml Alen pr Rom.
Denne kurven viser tydelig en øvre grense for hvor mye båtene kan få i Skotten. De gamle Fembøringene legger seg brukbart langs denne linja, men
ingen av de andre båtene gjør det.
- Den stiplede linjen (...... i fig. ovenfor) angir 2 1/2 gml. Alen pr Rom. Båtene ligger ganske pent rundt denne kurven, bortsett fra noen unntak.

Eksempler
- Båt nr. 71 har 2 1/2 Rom, men er like lang som To-Roringen, båt nr. 103. Den har mye Rom for lengda. Denne båten vil lett kunne ros av to voskne
   mannfolk, men i en vanlig To-roring kan det være for liten plass til at to stykker får fulle tak når begge sitter i "fram-Åran".
- Båt nr. 23 er som vi ser svært kort til å ha 3 Rom. Muligens er det en om-rømt 2 1/2-Roms-båt. Det vil si at den har lengde for en 2 1/2-Roms-båt,
   men er likevel rømt med 3 Rom. Om vi gir denne båten 2 1/2 Rom, faller den akkurat ned på "normal-vekstlinja" på 2 Nye Alen pr. Rom.
- Båt nr. 130 og 28 er ganske spesielle. De har voldsomt med Rom i forhold til lengda. Båtene er for stor til å være Tre-roringer, og samtidig mindre enn de
   minste Halvfjerde-rømmingene. Likevel har de 4 fulle Rom. Disse båtene er etter all sannsynlighet Skott-keipinger. Det er omrømte og litt korte
Halvfjerde-rømminger, som sikkert er brukt som Snøre-båter.
- Båt nr. 28 har mere Legg framme enn de andre Tre-roringene. Det kommer av at snittet framme er målt på Fram-Tofta og ikke på Skott-Tofta.
Den skulle ha vært målt lenger fram, men ved Skott-Tofta ville snittet blitt fir reist i forhold til de andre båtene. Dette peker ganske klart på at Legget på
   Bordene følger Rømminga. Bortsett fra på "over-rømte" båter som Skott-keipingene og "under-rømte" som Fembøringene.
- Båt nr. 41, 102, 35, 145 og 99 ligger alle litt over kurven. Det vil si at de har mere Rom enn Skott, og derfor er mere Snøre-båter enn Line-båter.
Dette stemmer også bra med slitesporene.

De gamle Fembøringene faller en del under streken.

Fembøringene er rømt

slik at de har like mye Skott som de har Rom. Disse båtene må derfor forstås som

7-Roms-båter, hvor det bakerste Rommmet ikke er innredet slik at det skulle bli bedre plass til bruk. Disse båtene er hovedsakelig benyttet som Garn-båter, og tenger derfor stor plass til bruket.

Bord-Legget på disse båtene gjør at de faller fint på plass etter regelen om båtene betraktes som
7-Roms-båter.

Flere andre ting tyder på at dette er riktig.

Regel
Selve regelen om 2 1/2 gamle Alens tillegg pr. Rom, må forstås som retningsgivende. Den stemmer ikke absolutt, men angir hvor båtene befinner seg i forhold til den. Denne linja passer svært godt for Åfjordsbåtens vedkommende.

- Det ser ut til å være et særtrekk for Nordlandsbåten at lengden ikke øker jevnt med Rom-tallet.
- I stedet for å få jevn tilvekst pr. Rom, har den en minimums-tilvekst på 2 gamle Alen pr. Rom. Det er for båter som trenger mest mulig mannskap, slik som
Snøre-båtene.
- Maksmimums-tilveksten er 3 gamle Alen pr. Rom, noe som gjelder for Garn-båtene.

- Mellom dette ligger det en del båter som har fått rundt 2 1/2 gamle Alen pr. Rom. Dette er hovedsakelig Line-båter og mellomstore kombinasjonsbåter
for Snøre og Line.
- Et særtrekk for Nordlandsbåten er denne måten å tenke rom på. Vekstlinja følges ganske fast når vi opererer med det teoretiske Rom-tallet båten skal
ha. Når dette ikke stemmer med de faktiske forholdene, er det nettopp fordi båtbyggerne har stilt seg ganske fritt i forhold til dette, og rømt båtene etter
hvordan de så det som mest mulig praktisk. Rømminga viser litt om hva slags bruk båtene er tenkt til.
- Sunnfjords-båtene har nærmest konstant Skott-lengde i forhold til Røys-lengda og avslører derfor helt andre bruksforhold. Den har mye mer behov for
rokraft i båten.
- Rømminga trenger ikke nødvendigvis vise helt sikkert til om båtene skulle brukes til Snøre-, Line- eller Garn-fiske. Den indikerer også hva slags forhold
denne drifta har vært drevet under.

Ulike driftsforhold
Diftsforholdene i Nord-Norge varierer mye. Det er naturlig når vi ser på den lange kyststrekningen denne båten har betjent. Mange steder er det ganske kort utrormed forholdsvis enkle strømforhold, slik det er på Helgeland og på innersida i Lofoten. I Varanger, og en del av de andre fjordene i Finnmark, er det oghså fine forhold på den måten. Her er det mulig å benytte båter med relativt lite kunnskap og store bruksmengder.
Rundt Lofotodden, og langs yttersida av Vesterålen og Troms, er det sterk havstrøm og mange ganger vanskelig sjø. Det er derfor større behov for båter med så mye mannskap som mulig.
Hvert enkelt geografiske område har sine egne spesielle bruksforhold. Det er dette som ser ut til å være avgjørende for måten man rømte Nordlandsbåtene på . Den kan rømmes og bordes forskjellig for å tilpasses de foskjellige forholdene.
Forholdene på vinter-Finnmark ble generelt regnet som harde. I Bindalen sa folk at de ikke hadde åpnet ytterdøra før de hadde vært på Finnmarka!

Forholdet mellom Rom-lengde og Røyslengde

Vi kan sette opp forholdet mellom Rom- og Røys-lenga på en annen måte.
I figuren til venstre har vi lagt sammen den totale Rom-lengda med Banda, og delt den på Røyslengda.

Verdiene har vi satt opp langs ei linje som viser når Rom-lengda er lik halve Røyslengda. Da er også Rommene like lange som de to Skottene tilsammen.
Denne framstillingen forteller litt nøyaktigere hvordan det forholder seg målemessig. Det gir oss det eksakte forholdet mellom Rom og Røys, medregnet at Rom-lengdene varierer litt. Forrige framstilling gav oss Rom-tallet uavhengig av om Rommene varierte i lengde. Vi ser den samme tendensen til at noen båter har mye Rom, mens andre har lite. Et interessant trekk er at alle Fembøringene er Halv-rømte som Seks-Roms-båter. Den faktiske Rom-lengda vokser omtrent proporsjonalt med Røyslengda. Dette kan bety at det kan ha vært en regel at Garn-båtene skal ha like mye Skott som de har Rom. Hvis båtene ble bestilt med litt lengre Rom, måtte Røyslengden også gjøres tilsvarende lang.
Det ser også ut til at det er en maksimums- og en minimums-grense for hvor mye Rom eller Skott det kan være i båten. Nesten ingen av båtene har mer enn 7/12 av båten i Rom, eller mindre enn 5/12.De to Færingene har ikke langt unna 1/3 av lengda i Rom, og de to Fembøringene nr. 43 og 113, har litt over 7/12 hvis vi ser dem som 7-Roms-båter.

Plasseringen av Rommene
I framstillingen ovenfor kurven over, er det vist hvor Rommene er plassert i båten, dvs. hvor mange Tommer Rommene er plassert fram- eller bakover i forhold til midtmerket (0-linjen). Vi ser en klar tendens til at de fleste båtene er framrømte. Variasjonen er stor, fra midtrømt til 19 Tommer (49,7 cm) framrømt.

- Båt nr. 103, en To-roring, er 5 Tommer fram-rømt. Det vil si at Atter-Skotten er 10 Tommer = 26,2 cm lengre enn Fram-Skotten. Dette kan tyde på at

den har vært brukt med Smågarn eller Line, eller som Laksenot-båt.
- Den andre To-Roringen er midtrømt.

- De fleste båtene er fra 0 til 4 Tommer (0 til 10,5 cm) framrømte, men ikke over 2 Tommer (5,2 cm) attrømte.
- Alle Fembøringene er tildels mye framrømte, bortsett fra båt nr. 144. Det tydelige skillet mellom denne båten og de andre Fembøringene kan bety at båt
nr. 144 er en vanlig Seks-roring brukt til Line, mens de andre Fembøringener er Garn-båter. Forskjellen i størrelse på Atter-Skotten er såpass stor at
denne teorien er sannsynlig.

- I følge vekst-framstillingen er de to båtene normale. Det vil si at de har så mye Rom som de har Røyslengde til.
Båt nr. 147 har så mye større Atter-skott at den sannsynligvis har vært brukt til Garn-fiske. Båt nr. 144 har derimot nesten like stor Fram- som Atter-
Skott og er dermed en mer utpreget robåt. Oppmålingene tyder også på at dette er riktig. Båt nr. 147 er bare innredet for 5 Åre-par mens båt nr. 144 har 6.

De fleste båtene er framrømte

- Alle båtene mellom 8 og 13 Alen (5,0 og 8,2 m) har mye Rom når de er framrømte og lite hvis de er attrømte.
- Med To-roringene og Fembøringene er det omvendt. De blir framrømte med lite Rom.
- Tendensen til å rømme bakover er i alle fall svært beskjeden. Ikke i noen tilfeller er Rommene plassert mer enn 2 Tommer = 5,2 cm bakover fra midten.
Framskotten er er salderingsposten. Hvis en båt skal ha mye Rom i forhold til lengden, legges den ekstra Rom-lengden framover, ikke bakover. Dette
gjelder spesielt båter båter som har mere Rom enn enn de har Skott. Likevel flyttes ikke Rommene mer fram enn 6 Tommer = 15,7 cm for de mindre
båtene. Det tilsvarer 1/8 Rom-lengde.
- På Fembøringene er båtene fra 6 til 20 Tommer = 15,7 til 52,3 cm framrømte. 20 Tommer tilsvarer ikke mer enn 1/15 båt-lengde.
- Unntaket er Skott-keipingene. Disse båtene får imidlertid fordelt det ekstra Rommet framover og attover.

- Hvis båtene har lite Rom i forhold til båtlengda, pleier Rommene å flyttes et par Tommer bakover. Unntaket er Garn-båtene, som er svært framrømte som
Seks-Roms-båter. Fullrømte blir de imidlertid litt attrømte. Behovet for god plass til Garn er så viktig at man bare har latt være å innrede det bakerste
Rommet.
- Denne måten å plassere Rommene i båten på, får også innflytelse på Rigg-utmålinga og Settet på båten.

https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nordlandsb%C3%A5t&mobileaction=toggle_view_desktop

STABELVOLLEN MEDIA

NORDLANDSBÅTEN - IV RØMMING

SM