"Dokk får fløtt de steinan"
Vi kan nå henge opp Seilet og se hvordan de kreftene som vinden virker med samspiller med motsvaret sitt nede i sjøen; men først en liten episode: Ben Andersen fra Bådelauget, Vikingeskipshallen i Roskilde har Seilet en del i lag med oss. Med 23-Alningen, "Den siste Viking", var uhellet ute en dag. De gikk seg oppå en stein og rev litt av Stråkjølen. Båten var ikke lenger helt god på Styret.
Så kommer Reidar Melkvik roende. Han blir med. Snart danser Rorkulten over hodet. over hodet. Reidar legger kulten ut i borde til en side, svinger den så sakte helt ut og så tilbake til midtstilling. "Dokk får fløtt de steinan der et par meter framover", sier han. Det var kanskje 100 kg. Om bord var det omtrent 20 mennesker, og Seil-festet veide 3 tonn. Det hørtes nesten latterlig ut, men så sagt som gjort, og båten ble med ett fullgodt trimmet. Hva slags trolleri var det han for med?

​

Balansen mellom Skrog og Rigg

Vi ser først på det rent fysiske grunnlaget og tar for oss situasjonen under kryssing. Vindkreftene som virker i Seilet, kan vi tenke oss samlet i ett punkt, Tyngdepunktet for vindkreftene. Vinden kommer på skrå over båten, og sugekraften virker på skrå framover. 

Vi ser at vindpunktet er plassert framfor midten. Tekniske eksperiment, for eksempel ved Vikingskipshallen i Roskilde, viser at det ligger nær 1/3 av Seil-bredda innom Fremmerliket.
Tverrskipskomponenten (T) krenger båten. På grunn av stabilitet når vi balanse med Oppdrifts-kreftene. Båten ligger på skeive og Seiler framover.

​

Båten "heng att" i sjøen

​Vindkreftene i Seilet er mye mindre enn Oppdrifts-kreftene, men armen de virker på, er tilsvarende lengre. Forutsetningen for at det hele skal virke i samsvar med de oppsatte figurene ovenfor, og kraft-parallellogrammene, er likeens at båten ikke reker sideveis. Det går an å si det slik: Båten trenger stabilitet fordi den henger igjen i sjøen. Om den gikk som ei dun bortover, ville den ikke velte, med heller krysse.
Båten ville bare bli blåst bortover vannflaten og unna vinden. For å kunne Seile i ei anna retning enn bent unna vinden, bør vi ha en Kjøl som holder båten fast i sjøen. Det er oppfatningen av dette som går igjen i ord som "Sæggelfæst" som er synonymt med Ballast.

Kjølen bør komme så langt nedi sjøen at den får feste, slik at en ikke bare reker sideveis når en styrer halv vind. Kjølen blir viktigere jo nærmere vinden vi ligger. Moderne Regatta-båter som skal krysse godt, har en svært dyp Kjøl. Poenget med Senke-kjølen er at vi setter den ned under kryss, men tar den opp under unnavinds-seilinga når vi ikke har bruk for sideveisfestet. Da slipper vi den friksjonen som Kjølen ellers ville gi.
Gammelkarene brukte uttrykk som "å ligg på vind(en)", "å skjær opp" (dvs. mot vinden), "at'n itj sk ræk te sides på framvind", "Kjølen laut værra slik at båten to' hoill".