Lettrodd båt​

Arne-Terje Sæther og Gunnar Eldjarn gjorde i 2002 noen roforsøk med forskjellige Nordlandsbåter i Håkøybotn utenfor Tromsø. Til daglig arbeider de som båtbyggere, hovedsakelig av Nordlandsbåter. De skriver i (Sæther, A.T., Eldjarn, G. (2002)) at:
Vi har dermed nytte av slike forsøk i det daglige arbeidet, men også i et større perspektiv er det interessant å nøste litt i det snøret som leder oss bakover i tid. Et forsøk på å gjenoppdage og forstå hvilke kvaliteter og hvilken kunnskap som disse båttypene og de menneskene som brukte dem innehadde.

​

Roegenskapenes betydning

Ro-egenskapene ved de båttypene vi har arbeidet med, har ikke vært så godt beskrevet eller behandlet i ettertid som Seile-egenskapene. Sjøl om det kanskje var disse egenskapene som var de viktigste, særlig hos småbåtene. Båtene ble sannsynligvis mer rodd enn seilt. Det som ble omtalt som det viktigste, var ordningene rundt roinga. Tolleganger, Tollepinner, Keiper, Skauting osv., er bedre beskrevet enn hvor lettrodd en båt skulle være. Fra seilinga til og fra fiske, vet vi at det vare en sikkerhetsfaktor at kameratbåtene skulle holde følge med hverandre. Når det gjelder roing, var det ikke tilsvarende poeng. Roing og seiling til og fra feltet var vanligvis ikke en hastesak. Bare under Lofotfisket var det et poeng å komme først. Der var det utror klokka seks, og det var viktig å komme først til ilen for å berge både bruk og fangst. Så her har nok ro-egenskapene ved båtene betydd mye. "Det va kapproing kvar ein etanes dag".
I mange sammenhenger e det nok påpekt at båtene måtte være lettrodde. Men hva er en lettrodd båt? Dette har vi ikke fått noe entydig svar på. ALfred Lindrupsen (1902 - 1999) fra Tromvika i Tromsø kommune, var av den formening at det ikke var avgjørende om båten var bygd i Bindal, Rana eller Saltdal. Det var båtfasongen som var det viktige og som avgjorde egenskapene til båten.
Liksom det finnes en del beretninger om seilaser på liv og død, finnes det også beretninger om tilsvarende ro-tørner.
Nidolf Yttersian (1906 - 1988) og Hjalmar Johansen (1908 - 1987) fra Frøya i Sør-Trøndelag, fortalte om uværsroing i fralandsvind i lag med far sin på en Tre-roring. De rodde omtrent på samme plass i 20 timer før det bar såpass fram at de kom seg på land.

Alfred lLindrupsen fortalte om bestefaren som var med å ro en Åttring fra Hopen i Lofoten til Tromvika på yttersida av Kvaløya. Det var ikke et vindpust på hele turen, så de var nødt til å ro. Det ble rodd i ett strekk uten pause, og de tok bare en matbit på Tofta mens de rodde. Avstanden er rundt 140 nautiske mil, dvs. ca 260 km.

Det er lett å forstå at båtene måtte være gode ro-båter, lettrodde og med godt stell på Årer og utstyr. Men hvor lettrodde er vanskelig å si. Disse historiene forteller kanskje mer om folket enn om båtene.

Noen av disse spørsmålene var grunnlaget for at Kai Linde gikk igang med å arrangere Nordlandsbåt-femmila. Det er et arrangement for Nordlandsbåter med to roere, distansen er 5 n.mil (9,3 km) og arrangeres annethvert år på Rognan og annethvert år på forskjellige steder i Nord-Norge. Om man har kommet lenger i forståelsen av hva som er en god ro-båt, vites ikke, men det viser seg i alle fall at trening hjelper godt. De raskeste greier å holde en gjennomsnittsfart på like under 5 knop (ca. 9,3 km/h). 

Vi har en del år prøverodd båter og samlet inn materiale når vi har hatt båter tilgjengelige. Etter hvert har det blitt data på noen båter, men selve prosedyrene for målinger har forandret seg litt underveis. Vi har bl.a utvidet med å måle opp båtene og veide dem. Vi skal prøve å sette sammen et lite bilde.

​

Prøvene

Under ro-prøvene har vi forsøkt å få svar på:

-    Båtens fart over en litt lengre distanse

-    Hva er behagelig rofart?
-    Hurtig marsjfart.
-    Toppfart/sprengroing over 1/2 minutt.

Vi har prøverodd

-    Tre Bindals-Færinger fra tre forskjellige båtbygger-familier, en Bongstad-båt, en Alsli-båt og en Vollan-båt.
-    I tillegg har vi prøverodd to gamle Bindals-roringer, to 2 1/2-roms Åfjordsbåter, en 2 1/2-roms Nordlandsbåt, samt ei 2 1/2-roms Spissa.
Den 14. september 1996 arrangerte vi et ro-seminar i forbindelse med at vi bygde en kopi av kirkebåten "Fjordamerra" fra Nord-Møre. Da ble det rodd flere store og små båter. I tillegg til Kirkebåten, som hadde 14 roere, ble det rodd to tvimanna Nordlands-fir-roringer, en Tre-roring, en Oselver og en Færing. Men resultatene fra småbåtene her ble dessverre lite etterrettlige og derfor utelatt. Vi målte opp en bane på 1/2 nautisk mil med overrettmerker. Her skulle det ros med ganske høy fart. På enden av banen hadde vi målt opp 1/20 n. mil , hvor det skulle ros med toppfart. Tidtakerne hadde vi på land. I tillegg hadde vi en regatta på 3,5 n. mil.

Ved en annen anledning gjorde vi slepe-forsøk med tre Færinger; en Bindals-Færing (Bangstad-båten) og de to Åfjordsbåtene som vi har prøverodd.

På grunnlag av dette kan vi begynne å danne oss et bilde av båtenes yteevne for Årer. Vi har anvendt tradisjonelle Årer, ikke moderne konkurranse-Årer, som det har blitt gjort bl.a. med en kopi av Gokstad-Færingen i England. Vi har heller ikke brukt glideseter eller andre moderne innretninger for å øke farta, men bevisst holdt oss til de tradisjonelle løsningene. Under ro-seminaret var det tildels dårlig vær med sørvestlig bris og regn. Det ble rodd med og mot vinden, både ved fartsprøvene og under regattaen. Ro-prøvene med småbåtene er foretatt under helt vindstille forhold. Slepe-prøvene ble gjort et par dager det var orkanstilla, med absolutt null sjø og vind. 

Roprøvene med Bindals-Færingene

Bindals-Færingen er en to-Roms Nordlandsbåt, den minste av Nordlandsbåtene, knapt 7 1/2 Alen = 4,7 m eller ca. 16 Fot. Den er i motsetning til de større båtene i all hovedsak bygd for roing. De vi har prøvd er

-    En Bangstad-båt som Gunnar Eldjarn var med på å bygge hos Einar Bangstad i 1983,
-    En Alsli-Færing fra ca. 1995 og
-    En Vollan-Færing fra 1999.

Her har vi først og fremst prøvd båtenes toppfart og en høy marsjfart. Noen lengre distanser har vi ikke rodd. Det har vært rodd med vante roere, de samme roerne og under fullstendig vindstille.