NORDLANDSBÅTEN IX - SEILING II | Stabelvollen media

NORDLANDSBÅTEN - IX SEIL OG RIGG I BINDALSFÆRING

NORDLANDSBÅT (BINDALS-FÆRING) - SEIL OG RIGG. BESKRIVELSER OG TEGNINGER.

INNLEDNING (ORIENTERING)

INNLEDNING

Jeg vil innledningsvis forsøke å klargjøre grunnen for at mitt arbeide med beskrivelse og tegninger til Råseilsriggen for Nordlandsbåten kom i stand.

Jeg er oppvokst i Nordland og har alltid hatt interesse for sjø og båter, og i særlig grad for Nordlandsbåten. I 1974 fikk jeg hos båtbygger Åsmund Vollan, Bindalseidet, bygget en prektig Bindalsfæring. Båten er en 2 1/2-roms båt, med total lengde 5,50 m, målt utvendig oppå Stamnene. Den ble levert til meg komplett utstyrt med Årer. Styre, Styre-vol og Master-emne, men forøvrig ikke utstyrt for Seil-føring. Helt fra jeg bestilte båten, hadde jeg hatt i tankene å utstyre den med Seil, og jeg begynte systematisk å undersøke alle muligheter for å skaffe meg kunnskap om emnet.

Hvis jeg hadde valgt å utstyre båten med vanlig Sneseilsrigg (Fokk opg Storseil), hadde nok oppgaven blitt adskillig enklere. Imidlertid har jeg den personlige oppfatningen at Råseilet er det som egentlig passer best til denne båttypen, og Råseilet var det som jeg hadde bestemt meg for. Men da jeg skulle begynne på oppgaven, oppdaget jeg snart at den ikke var så enkel. Jeg forsøkte flere muligheter for å finne detaljerte opplysninger om Råseilsriggen, men resultatet var nedslående. Nå må det også bemerkes at jeg hadde til hensikt å rigge båten på gammelt vis, uten moderne materialer og hjelpemidler. En av de mest naturlig veier å gå, var å forsøke å finne opplysninger på Sjøfartsmuseet, men det lyktes heller ikke her å finne noe detaljert grunnlag for videre arbeide. Man kan selvfølgelig på Sjøfartsmuseet se hvordan Rigg og Seiltil større typer Nordlandsbåter er utført, men dette danner ikke nok grunnlag for utførelse av Rigg og Seil til en mindre båt.

Imidlertid fant jeg i Sjøfartsmuseets årbok av 1975 en del av det jeg søkte etter, en artikkel av dansken Erik Andersen: "Båter og Råseilrigninger på Norske-kysten". Slik jeg oppfattet det, er artikkelen et slags forskningsresultat etter oppmålinger av eksisterende båtet og Seil, foretatt på en vitenskapelig måte, men den gir ingen bestemte retningslinjer for rigging av en ny båt og gir heller ingen nære opplysninger om detaljene. Jeg hadde likevel stor nytte av artikkelen ved å gå fram etter de samme normer som den beskriver, og jeg viser til artikkelen videre i beskrivelsen.

Når det gjelder alle detaljer og utforming av disse, har jeg fått god hjelp av min farbrorOskar Malnes. Alle detaljer er konstruert på ny etter hans hukommelse av utførelsen på gamle båter, samt mitt eget praktiske skjønn.

OPPMÅLING AV BÅTEN

For i det hele tatt å kunne forme og lage Rigg og Seilføring må båten måles opp i plan. Dette ble gjort , og så ble båten tegnet opp og målsatt i målestokk 1 : 50, kfr. skisse nr. 1 ovenfor. Målene bør konsentreres om innbyrdes avstand mellom Band (i lengderetninge), mål på de forskjellige Rom, mål for Keiper (Tollegang), samt de viktigste breddemål som avgir formen på båten. Målene skal danne grunnlaget for noen av de viktigste punktene ved båt og Seil, nemlig bestemmelse og fastlegging av Hals og Skauthull.

PLASSERING AV HALS OG SKAUTHULL

Plasseringen av Hals og Skauthull ble foretatt som en kombinasjon av normene på oppmålte båter (behandlet av E. Andersen i Norsk Sjæfartsmuseums årbok av 1975), og eget praktisk skjønn. Det måtte også tas hensyn til at min båt var en mindre type enn de fleste som er målt opp. E. Andersens tabell med diagonallinjen fra Hals til Skauthull som danner vinkel med Kjøl-linjen, ble tatt i bruk. Ved da å flytte Hals og Skauthull fram og tilbake kom jeg til å velge plasseringen som er vist på skisse nr. 1. Som skissen viser stemmer dette med at Mastra får plassering tett foran forreste Tofte i Midtrommet, som er vanlig for nyere type Nordlandsbåt. Vinkel mellom Hals / Skaut og Kjøl-linje blir 27 grader (innenfor norm i tabellen).

MASTRA. PLASSERING AV DRAGHULLET

For plasseringen av Drag-hullet ble den gamle norm benyttet ( kfr. E. Andersens artikkel). Mastra legges an med nedre ende mot innside av For-Stamn oppe på Krysstokken, legges så videre på skrå bakover med toppen langs den ene bakre Tollegang. Draghullet avmerkes på Mastra midt i bakre Tollegang.

SEILET. FORMING OG MÅLSETTING

SEILET. SYING OG LIKNING

Nå er noen av de viktigste ting i prosessen fastlagt. Ved bestemmelse av Hals, Skauthull og Draghull er nemlig også de fleste av Seilets mål delvis fastlagt. Målemetoden gav mål fra Masterfot til Draghull = 330 cm.

Jfr. skisse nr. 1 og 2.

- Undersiden av seilet ble målsatt med utgangspunkt i dagonallinjen mellom
   Hals of Skaut (270 cm), med et fratrekk for god strekk på Seilet, satt til
25 cm. Totalmål ved underlik = 245 cm.
- Høyden på Seilet ble fastlagt med utgangspunkt i høyden fra Master-fot til
   Draghull (330 cm), med fratrekk for avstand fra Plekten (Bunn-Tiljen), til
   øvre kant av Ripa, 52 cm.
- Avstand fra Ripa til Seilets underkant ble satt etter skjønn til 18 cm.
- Dette gir følgende mål for Seilets høyde: 330 cm - (52 + 18) cm = 260 cm.
- Seilets bredde i overkant (ved Råa), ble fastsatt med utgangspunkt i de
   oppmålte Seil-profiler i E. Andersens artikkel, samt eget skjønn.
Et gjennomsnitt av profilene ble avsatt i målestokk, og gav en lengde på
190 cm (ved Råa). Dermed var Seilets mål bestemt.

MASTRA. FORMING

- Som materiale til Seilet ble valgt en god, solid bomullsduk med bredde

- 90 cm. For å gi Seilet et pent utseende ble Duk-bredden splittet opp (delt)
   og sydd sammen av 5 bredder slik skisse nr. 2 viser.
- Seilet ble skutt (Liket) på 9 mm vanlig, godt Hampetau.
- Telner (Lik) ble sydd til Duken med Seil-garn av Hamp, og det syes i hver
kordel av tauet.Under syingen mp det påses at det blir likt strekk på tauverk
   og Duk.
- I hvert hjørne av Seilet legges det an løkke som bendsles både på tvers og
   på langs med Seil-garn.
- Likningen begynner på midten av underside Seil, og avsluttes på samme
   sted med spleis.
- For Reving ble plassert 4 Klør (Kauser) fra nedkanten og oppover langs
   Side-Lik, med innbyrdes avstand ca. 30 cm.
- Klørne (Kausene) ble benslet til Liket med Seil-garn.

- Antallet Klør (4) var vanligvis brukt på mindre båter.
- Langs Over-Liket (ved Råa) ble anordnet Rå-løkker og i ytterendene Rå-
band av 4 mm Hampesnøre.

Jeg hadde med båten fått levert et Master-emne av bra kvalitet og relativt kvistfritt. Imidlertid syntes jeg Mastra var for tykk, slik at den hadde for stor tyngde. Master-emnet blr høvlet ned (etter skjønn), slik at det fikk

- Mastertykkelse ved foten på 6 cm
- Mastertykkelse ved Draghullet på 5 cm.

- Etter vanlig gammel norm ble så Mastra utformet med avsats for Vantene
ca. 5 cm over Draghullet, kfr. sk. nr. 4. Tykkelsen over avsatsen er 4,2 cm.
- Lengden fra avsatsen til Master-toppen sattes etter skjønn til 45 cm.
- Dette gav Mastra total-lengden 380 cm.
- Draghullet ble boret relativt romslig, 12 mm.
- Fra nedre kant av Draghullet ble tappet spor på 25 mm gjennom Mastra, og
limtinn et tilsvarende halvblokkformet hardvedstykke (Eik), for at Draget skal
kunne gli lett.

- På bakkanten av Forroms-Plekten (Tiljen) ble plassert Sporklamp for
Master-foten.
- Sporklampen ble forarbeidet av 20 mm vannfast finer og festet med lim og
messingskruer.

Råa skal lages av utsøkt materiale, helst rundvokst og mest mulig kvistfritt, Utforminga av Råa ble fastlagt etter lengden på Seilets Overlik og etter eget skjønn.
- Den ble utformet tykkest på midten, 4 cm,
- og tynnes gradvis mot endene til 3 cm.
- Lengden ble satt til 190 cm (for Seilet) + 15 cm på hver ende for løkker og
Rå-band med strekk, total lengde 220 cm.
- I endene ble boret 6 mm hull for fastbending av ytre Rå-band.

- På midten av Råa ble uttatt svakt spor for Drag-knuten. Sporet må bare antydes
for ikke å svekke Råas tverrsnitt.

RÅA. FORMING

RIGGEN. VANTER OG TILBEHØR

RIGGEN (VANTER OG TILBEHØR)

- Som tauverk til Riggen ble valgt vanlig, godt Hampetau, tykkelse 9 mm.

- Alt tauverk, Vanter, Drag, Skaut, Pente og Seillik hadde samme tykkelse.

- Utformingen av Vantene er følgende:

- Mastra har et fast for-Vant og to bak-Vanter til stramming. Kfr. skisse nr. 6 nedenfor.
- Bak-Vantene beatår av et kort Vant-stykke øverst på Mastra. Vant-stykket er spleiset dobbelt til ei løkke som ligger an mot avsatsen over Drag-hullet.
I Vant-stykkets nedre ende spleises inn en passende blok av galvanisert stål.

- Nede på utsiden av Ripa ble plassert Vant-fester, kraftige øyeskruer av 6 mm messing. Med hensyn til Van-festene ble den gamle skikk med bruk
av gjennomgående Vant-jern avveket da jeg fant øyeskruene like hensiktsmessige i bruk.

- Plasseringen av forreste Vant-feste for bak-Vant skal være i senter av midt-Rommet, og bakre Vant-feste 25 cm lenger bak.

- Samtlige Vanter har Vant-kroker av 6 mm korrosjonsbehandlet stål (helst rustfritt).

- For-Vantet har fast lengde (tilpasset) og hukes an med Vant-krok til messing øyeskrue på innside av For-Stamnen i overkant av Krysstokken.
- Det egentlige bak-Vantet som er dobbelt, hukes an i forreste Vant-feste med Vant- kroken, går derfra gjennom blokken i Vant-stykket oppe på Mastra,
videre nedog gjennom øyeskruen for bakre Vant-feste, og strammes godt og jevnt med Vant-knute.

DRAGET

Draget, som Seilet heises med, går gjennom Draghullet i Mastra og med god over-lengde ned til Master-foten. Når Seilet skal heises, festes Draget til midten av Råa med Drag-knute (Tømmerstikk) som strammes godt til. Denne knuten nevnes spesielt da den er svært viktig. Den skal være rask til å knyte til og slå opp, samtidig som den skal sitte gidt. KNuten m å holde godt, ellers kan man risikiere det som de før i tiden kalte "Drag-slepp". Det vil si at Drag-knuten løsnet mens Seilet var oppe. Enden på Draget løp ut gjennom Drag-hullet, og dette kunne være farlig hvis været var dårlig og farvannet ureint. Man fikk ikke båten un der Seil fort nok igjewn på grunn av at Draget må tres om på nytt. Dargknuten er ypperlig, hvis den bare blir godt slått. Når Seilet er heist, festes Draget til Festenaglen under bakre Midtroms-Tofte med legg rundt Naglen og løkke lagt mellom den stramme parten på Draget. Dette skal gjøres slik for å få Draget hurtig løst og Seilet ned, hvis det av en eller annen grunn blir nødvendig.

PENTA

De som har satt seg inn i hva Råseilsriggen består av, vet at "Penta" (Nord-norsk betegning) er en strammeanordning eller Boline som går fra Forliketpå Seilet til for-Stamnen og videre til et feste under fram-Toften. Kfr. skisse nr. 7. - I detalj består Penta av et taustykke på ca. 100 cm med en krok i hver ende.
Taustykket går gjennom en fint formet blokk av hardved (Eik) med hull i.
- Krokene hukes an i Kausene på Forliket, og tampen med treblokka går gjennom en blokk av
galvanisert stål som er festet med øyekrok midt på Krysstokken, videre ned mot fram-Toften
og festes til Festenaglen under Toften med legg rundt Naglen og løkke mellom den stramme
parten.

RAKKEN

- Når Penta strammes, blir det to-armede tauet med krokene
fleksibelt og Seil-kanten foran danner en knekk innover mot
midten av båten, i For-Rommet.
- Strekket på Penta og Halsen er avhengige av hverandre, og
den ene justeres etter den andre.

- Penta brukes særlig ved kryssing eller på halvvind.
- Pentkrokene forarbeides av 5 mm messing i h.t. skisse nr. 7.
- Pentblokka forarbeides av eik, glattpoleres og prepareres
med olje.

RAKKEN

- Rakken kan sies å være et feste, og på samme tid en
   glideanordning som holder Råa med Seilet til Mastra slik at
   det kan gli opp og ned når Seilet heises eller fires.
- Rakken har til forskjellige tider vært formet på forskjellig
   måte, også etter båtens størrelse.På midre båter var den ofte
   formet som en fast klave av treverk (helst Einer), på større
   båter bestod den av en krans satt sammen av spiler og
   trinser av treverk.
- Jeg valgte å utføre Rakken som en krans av Trinser, da en
fast treklave har lett for å sette seg fast. Kfr. skiss nr. 8
ovenfor.
- Trinsene må forarbeides av hardved (Eik eller tilsvarende).

Trinsene må ikke være for store, da virker de for dominerende av utseende. De må poleres slik at de er glatte og glir lett.
- Tykkkelse = 10 mm.

- Diameter = 25 mm

- Hull diameter = 7 - 8 mm.

- Antall trinser = 12 stk.

- Som feste- og glidetau brukes 4 mm Hampesnøre som helspleises kompakt i den delen som Trinsene ligger på. De to endene består da av en to-armet
del del som knyttes til Råa med Råbandsknute (Båtmannsknop).
- Ved prøving o godt vær virker Rakken godt og glir fint på Mastra. Hvordan denne løsning virker i dårlig vær, har jeg ingen erfaring om, men det antas at
den skal virke bedre enn en fast Klave som har den svakhet at den lett setter seg fast

HALSEN (FOR-SKAUTET)

HALS (FOR-SKAUT)

Festet for forreste Skaut (Halsen) til Nordlandsbåten er ganske spesielt.
- Det første som måtte gjøres for å få denne detaljen riktig, var å forme til og sette på to Halvband (Spantstykker) i for-Rommet der Halsen festes.
Kfr. skisse nr. 9 til venstre. Kfr. også skisse nr. 1 ovenfor for plasseringen. Halvbandene ble formet til og klinket fast slik skissen viser.
- Til festing ble brukt kobbersøm som i båten forøvrig.

- Deretter ble Seilstikka forarbeidet. Seilstikka går gjennom Halvbandet og Rip-bordet og tjener som feste for Halsen. Stikka ble laget med et solid håndtak,
ca. 14 cm langt, påsatt en ende av 6 mm rustfritt stål, 16 cm.
- Så ble det boret hull gjennom Halvbandet og Ripbordet for Seilstikka. Hullet slik at Stikka går lett, men ikke for romt. Det må gjøres prøveboring i et løst
   trestykke, før man borer i selve Bandet.
- Når Halsen skal festes, skal det gjøres slik at man først legger et kast av tauet om Stikka på utsiden, så et kast om Stikka på innsiden, og til slutt et
   Halvstikk om Stikka på utsiden. Den løse enden av tauet skal ligge inne i båten (i for-Rommet) Det fine med denne festemetoden er at bare
   ved å dra Seilstikka ut, løsner alle knutene, og det er klart for å skifte Hals og Skaut. (Ved event. vending).

SKAUTET (BAK-SKAUTET)

SKAUT (BAK-SKAUT)

- Festet for Skautet bak er kort fortalt at det går gjennom et hull i Ripa og videre ned til bak-Toften. For å gjøre detaljen ved Skauthull litt mer delikat laget jeg
forsterkningsringer av hardved (Eik) som ble satt rundt hullene på ytterside og skrudd fast med messingskruer. Dette gjør også at hullene står bedre mot
slitasje (ved filing av tauverket). Det må påses at Skauthullene bores rommelige, slik at tauet glir lett gjennom.
- Så ble det laget to Festenagler, en på hver side under bak-Toften.

- Det er flere måter å feste enden av Skautet på.
- Det kan festes med samme knute som til Draget, med Legg rundt Festenaglen og løkke som legges mellom den stramme parten.

- Det kan legges rundt Festenaglen, taes opp på Toften slik at man sitter på tauet, eller holder det i hånden. Det siste for at det skal være lett å stikke ut,
hvis vinden er frisk.
- Skautene lages gjerne med god overlengde, slik at man har noe å gå på ved utstikk, det skal være ca. 250 cm, med spleiset og bendslet løkke i den ene
enden, som smøyes gjennom hjørneløkken på Seilets Underlik, slik at løkkene danner en Båtsmannsknop.

RAKKETROSSE (NEDHALER) OG BRAS

Når det gjelder disse deler av Rigg og Seil-føring , har jeg fulgt gammel skikk, de ble nemlig vanligvis ikke brukt på mindre typer av Nordlandsbåtene.
- Brasen som var i Bruk, gikk fra bakre ende av
Råa og ble festet i luvarts Vante-knute.

- Brasen fra forenden av Råa hang slakk..
- Nedhaleren var festet i Rakken og gikk ned til
en av Toftene i bak-Rommet.

- Brasen tjente til å trimme Seilet under kryssing.
- Nedhaleren tjente til (som navnet sier) å hale
Seilet ned med.

- Vanligvis ble begge disse delene ikke regnet for
   å være tjenlig på mindre båter, der plassen fra
   før var sparsom nok. Det er ikke utenkelig at de
   var mere i veien enn til nytte for en mann som
skulle passe Drag, Sakut og Styrvoll.
- Det var som regel to mann i båten, men for-
Roms-mannen hadde fast plass ved Halsen.
- I samsvar med de gamle tradisjoner er disse
   delene sløyfet på min båt på grunn av båtens
   størrelse. (Liten type).

BARKING. (FARGING OG IMPREGNERING)

BARKING (FARGING OG IMPREGNERING)

Den vanlige behandlingsmetode for Seil og tauverk i gammel tid var Barking med bjørkebark. Dette hadde jeg også ment å gjøre, men jeg klarte ikke å få tak i god bjørkebark, så andre utveier måtte prøves. I den noe senere tidsperiode (før nylon kom i bruk), ble det i kyststrøkene også brukt et annet stoff til impregnering, som i Nord-Norge gikk under navnet "Zulu". Hva denne kjemiske sammensetningen er, vet jeg ikke, men det impregnerer godt og gir en pen, varm brunfarge, som ved bruk av bjørkebark. Dette stoffet lyktes det meg å få tak i, og det brukes på følgende måte:

- Stoffet, som består av brune klumper, legges inn
i en sekkefille i et kar med kokende vann.

- Når stoffet er løst opp, får man en mørkebrun
blanding, og når det gjelder blandingens tetthet,
er det ingen annen råd enn å prøve seg fram.

- Stoffet trenger noen timer i karet før det er
oppløst.

- Jeg anslår at man kan prøve seg med 1 - 1,5 kg
"Zulu" til 15 - 20 liter vann.

- Tiden for impregnering kan være forskjellig, jeg lot det ligge i over natten.

- Jeg understreker at man må prøve seg fram, både med blan ding og impregneringstid, hvis resultatet skal bli bra.

BRUK AV BÅT OG SEIL

Etter å ha redegjort forutforming og forarbeiding av Seil og Rigg, kan det kanskje forventes at jeg har noen råd eller anbefalinger å gi for bruk av utstyret. Dette vil jeg nødig gi meg inn på da jeg etter egen oppfatning har for liten erfaring når det gjelder Seiling. Imidlertid kan jeg fortelle at den bruk jeg har gjort av båt og Seil, har skaffet meg ny viten om ting jeg alltid har hatt interesse for, og dessuten fint friluftsliv og god avkobling. Et lte råd vil jeg tillate med å gi:
- Ta inn skikkelig med ballast i båten, for Seiling. Før i tiden ble det brukt stein, slik at den lett kunne rulle ut av båten. Jeg bruker sandsekker på
ca. 10 - 15 kg, de gjør samme nytte, dessuten ligger de bedre og skraper ikke opp båten.

- Gjør også forsøk med å flytte ballasten, slik at båten blir riktig på last.
- Mer last forover på kryss.
- Mer last bakover på Slør og Lens.

Hvis man har interesse for sjø og båter, og særlig for båter med tradisjon, er det viktig å stelle med ting som dette.

Så håper jeg at det kan være noen som kan ha nytte av denne enkle redegjørelsen, især hvis de, (som jeg) har en Nordlandsbåt som kan rigges for Råseil.

Hvis det arbeide jeg har gjort, kan være til nytte for andre, er jeg fornøyd.

SUMMARY

This article describes in detail the masting and rigging of a small, square-rig, double-ended, four-oared boat from Bindal, North Norway.

Born in this region, the author has taken a keen interest in North Norwegian small craft since childhood, thus having a solid basis for the conception of this article. The experience gained from his own Bindal boat has been transformed into description and drawings. An inspiring aspect of this work was the fact that very little has been published in this particular field.
The drawings and description should be sufficient for owners of similar boats wishing to equip their craft with square sail. Besides, the suthor wishes to preserve and present his own inherited tradition, thus helping to keep it alive also in the future.

REFERANSER

Malnes, T. (1980) Nordlandsbåt (Bindalsfæring. Seil og Rigg. Beskrivelse og tegninger. Norsk Sjøfartsmuseum Årsberetning 1980. Tor Malnes. Oslo. 1980 s. 125 - 146.

Malnes, T. (1983) Bindalsfæring: En beskrivelse av rigging med råseil. Kysten. nr. 4. 1983 Tor Malnes. 1983 s. 17 - 24.

STABELVOLLEN MEDIA
den norske kystkulturen

NORDLANDSBÅTEN - IX SEIL OG RIGG I BINDALSFÆRING

SM