top of page

NORDLANDSBÅTEN - TRIMMING, RIGG OG SEIL

NORDLANDSBÅTEN - MASTER OG RÅ

image.png

Det er etter hvert blitt vanlig med Rigg også på Færinger, men tidligere var det ikke mange Færinger som hadde Seil

Hvordan lage Råseils-Master

Emner til Råseils-Master bør være av senvokst, hardt trevirke. Før vi bearbeider emnet bør det være ganske tørt, ideelt sett en tørketid på ett år, uten sollys, men med Barken på.

Tykkelsen på emnet bør ikke være særlig større enn at det bør være minst mulig å ta av. Det er vanlig å lage Masta med rota i stokken opp, slik at vi får Rot-årene i Fløytet, og det vil være sterkere der. De største påkjenningen på Masta har vi i den øverste halvdelen.

Ei Master til en Færing skal være fra 1 3/4 Tommer - 2 Tommer = 4,6 cm - 5,2 cm tykk på det tykkeste. Hvis det er et godt emne, kan vi gå ned i
1 3/4
Tomme = 4,6 cm.

Vi høvler til Masta til flg. dimensjoner:
-   Nederst kan den være 1 1/2
Tomme = 3,9 cm
-   Oppe kan den være 1 3/4 Tomme = 4,6 cm, eller 1/16 Tomme = 0,2 cm tynnere.

-   Masta skal være 5 Alen 5 Tommer = 3,26 m lang til denne båten. 

Vi merker for Fløytet, som skal være 10 mm bredt og 2 Tommer = 5,2 cm høyt. Dette borer og tapper vi ut. I hullet skal det være et Fløyt som Draget skal fløyte i. Fløytet settes i og festes med en Tre-Nagle
Masta tynnes 3 Tommer = 7,9 cm over Fløytet for Vant og Stag. Vi tar ca. 1/2 Tommer = 1,3 cm rundt hele, og Toppen blir da 1 Tomme = 2,6 cm tynnere enn Masta. Toppen kan være 8 Tommer = 20,9 cm høy. Flaten som Vantet ligger på, kalles Omklakken. Masta Færingene settes vanligvis oppå Plekten i et hull i ei Kjerring som er spikret fast der.

 

​Masterlengde

image.png

Masterlengde - tradisjon

Tardisjonelt finnes det utmålingsregler for Master-lengdenMaster-lengden blir alltid definert som avstanden mellom foten og Akslinga i Skiva eller Fløytet.
-    Presten Heltzen i 1834:
Mastra skal nå fra For-Stamnen til Keipen i Høvedsmanns-rommet.
-    Historikeren Axel Coldevin:
Mastra skal nå fra Høvedsmanns-Beten til Kry-stokken.
-    Magnus Mentzoni i en artikkel i Norsk Husflid nr.1 1969:
Master-lengden skal være fra Fram-Stamnen til midt i akterste Rors-rom.
-    Alfred lindrupsen fortalte at vi måtte ta hensyn til
Båt-bredda også:
     
Mastra skulle være middelmålet mellom avstanden fra fremste Tolle i Hammel-bandet til Kry-stokken og
     2 1/2 ganger
Båt-bredda. På en Tre-roring skulle dette tilsvare Rundmålet på båten.
Vi får dermed tre regler å operere med:

-    R1:    Avstanden fra fremste Hammel-Toll til Kry-stokk.   (Dekker Heltzens regel - fra Keip til Stamn og passer på de gamle båtene uten Kry-stokk).
                                                                                                 (Dekker Lindrupsens regel på de nyere båtene med
Kry-stokk)

     R2:    2 1/2 ganger Båt-bredden.                                        
     R3:    Middelmålet mellom R1 og R2.

​Det er rimelig å anta at utmålsreglene for Mastra måtte forandres litt med de nye båtene, siden utviklingen av Nordlandsbåten har vist at båtbyggerne endret målestokk for å få større Skotter i båten og konsekvensene både for Bordingen og for forholdet mellom Rom og Skott.
Tabellen øverst ovenfor viser
Master-lengden for 12 oppmålte Nordlandsbåter av den gamle typen bygget mellom 1700 og 1850.
Tabellen under denne viser
Master-lengden for 17 oppmålte Nordlandsbåter av den nye typen bygget mellom 1850 og 1920.
Alle mål er hentet fra (Eldjarn, G., Godal, J. (1990)).

 

Gamle Nordlandsbåter
De gamle båtene er mellom 10 og 21 gamle Alen (mellom 5,5 og 11,6eller fra 9 til 20 nye Alen Røyslengde. Vi ser at:
-    5
av 7 båter har
Master-lengde lik avstanden mellom Stamn og Hammel-Keip = R1.
     Det er bare
Kobber-roms-båten i Bodø og "Drauen" som har Mastre som er for korte. Mastra til Kobber-roms-båten er 10 Tommer = 25,4 cm for kort,
     og på "
Drauen" er Mastra 17 cm for kort. "Drauen" har Mastra stående oppå ei 4-Toms høy Kjerring, og er derfor i realiteten 13 Tommer = 33 cm
     
for kort.
-    På de gamle tegningene fra Marinemuseet i Horten blir alle
Mastrene oppgitt å rekke fra 3 til 4 Tommer (7,6 til 10,2 cm) bak Stamnen og til Hammel-
     Keipen
. Dette minner svært mye om avstanden fra Hals-odden til Hammel-Keipen. Disse tegningene kan være litt upresise .Å bruke Hals-odden som
     utgangspunkt blir derfor litt riktigere. Det kan synes som at regelen er ganske klar på disse båtene, men det er likevel nærliggene å spørre seg
     om det er noe spesielt forhold mellom
Master-lengden og Båt-lengen. 
-   
Master-lengda følger i stor grad lengda på båten. Rømmingen holder seg likevel innenfor grensene, slik at Mastra ikke blir kortere enn
     13
Tommer = 33 cm Alna eller lengre enn 14 1/2 Tommer = 36,8 cm Alna.
-    Det kan hende at det er en regel for hvor kort
Akter-Skotten kan være, men likevel blir det lengde-tilveksten i forhold til rom-veksten som blir den
     avgrensende faktoren.
Nordlandsbåtene får alt mellom 2 og 3 gamle Alen i tilvekst for hvert rom. Det viktige i Rigg-sammenheng er at de ikke får mindre
     enn 2 gamle
Alen, fordi da vil Mastrene bli urimelig lange.Så lengde båtene er mer enn 2 Alen pr. Rom, kan Master-lengda godt følge Rømminga.
     Vi kan likevel ikke gi noe svar på hvorfor "
Drauen" og Kobber-roms-båten i Bodø har så korte Mastre.

Nye Nordlandsbåter
På de nye båtene passer ikke den gamle regelen så godt lenger. 
-    8
av 17 båter har
Mastra like lang som avstanden fra Kry-stokken til Hammel-Tolla.
-    2 av båtene har lengre
Mastre enn denne regelen.
-    Resten av båtene har varierende kortere
Mastre.
-    Omtrent halvparten av båtene har
Mastre ganske nær R2.
-    Bare en av båtene har
Master-lengde lik R3.

Vi må ta for gitt at R1 er utgangsregelen, mye fordi den gjaldt de gamle båtene. Det er særlig de store båtene som har Mastrer som er kortere enn denne regelen. På de små båtene stemmer det ganske bra.
 

"Lang" Master
Særlig de nye båtene med Røyslengde fra 9 til 14 Alen (5,6 til 8,8 m) var smalere enn de tilsvarende gamle båtene, men disse båtene fikk likevel ikke kortere Mastre.
-    To av båtene har lengre
Master enn regelen. Den ene er Færingen (Båt nr. 51) og den andre er Halvfjerde-rømmingen (Båt nr. 134).
-    Båt nr. 51 er en standard
Færing med vanlig Rømming, men med såpass lang Master.
-    Båt nr. 134 er en om-rømt
Sildegarnsbåt, som egentlig er en Fir-roring, med færre rom enn den har lengde til. Skulle denne båten måles etter R1,
     ville den fått svært kort
Master. Det har man kompensert ved å gi denne båten lengre Master, dvs. en Master etter Røyslengda, eller etter så mange rom
     som den skulle hatt.
Mastra er litt under et halvt rom for lang, og båten har et halvt rom for lite.

"Kort" Master

Halvfemte-rømmingen på Kjerringøy er den ene båten som har kort Master. Mastra er et halvt rom for kort, men muligens har denne båten feil Master. Båt nr. 47 som er like lang, og som vi vet har original Master er sammenliknbar. Vi har dermed ingen annen forklaring enn at Halvfemte-rømmingen har ei Master som ikke høreR til båten.
Resten av de store båtene har for korte
Mastre. En av disse er en Åttring, nr. 55, som tilhører Melbu Bygdemuseum. Det er noe spesielt med Rømminga på denne båten. Den er rømt med 6 rom, men den har lengde til en Garn-Åttring og bredde til en Line-Åttring. Fordi det er mye rom i båten, vil Mastra bli urimelig lang om den skulle rekke helt til Hammel-Tolla fra Kry-stokken. Derfor er Mastra kappet kortere. Det er rimelig å anta at Lindrupsens regel er brukt fordi båten er smal etter lengda, Mastra er et par Tommer kortere if forhold til R3, men om vi tar hensyn til at den står oppå ei Master-kjerring4 Tommer, så passer den bra.
 

Fembøringen

De andre båtene med kort Master er bare Stor-Fembøringer, Garn-båter. Vi kan se bort fra båt nr. 114, "Opreisningen", fordi det er den eneste båten som er rømt med 7 rom. Mastra er ikke mer enn 6 Tommer kortere enn etter R1.
Båt nr. 101,
Stor-Fembøringen i Bodø, har Master som er 44 Tommer = 112 cm kortere enn R1 og 23 Tommer = 58 cm kortere enn R3! Denne båten har Løfting som bare dekker Akter-skotten. Den har en Løfting som en 7-roms-båt. Det er mulig at denne båten har hatt lengre Løfting. Den har vært restaurert så mange ganger at det er vanskelig å si hvordan båten en gang har vært. Om vi gir den en lengre Løfting, blir R1 kortere.

Mastra blir fremdeles 15 Tommer = 38 cm kortere enn R1.  Om vi bruker middelmålet mellom R1 og R2, blir Mastra bare 7 Tommer kortere enn R3.  kan tyde på at Mastra er tilpasset en lengre Løfting, og at det bare er båten som er rigget som 6-roms-båt.
Bår nr. 31 er rigget som en
6-roms-båt. Den har Master som ligger ganske nær R3, og er bare 9 Tommer = 23 cm kortere enn denne. Mastra er altså regulert etter den lange Løftingen som båten har. 
Båt nr. 32 har
Master som er akkurat lik R3. Det vil si at den er justert til Rømminga. Båten har 7 rom, men er rigget som 6-roms-båt fordi Løftingen tar ett rom i Bakskotten. Denne Mastra er altså fullstendig tilpasset.
Det samme var også tilfellet med gammel-
Mastra til "Merkur", båt nr. 11. Mastra i "Merkur" rakk imidlertid fra Kry-stokken til Hammel-Tolla. "Merkur" har lang Løfting.
Vi må ta noen forbehold når det gjelder
Mastra til "Meter-båten", nr. 140. Tallene i målingene stemmer ikke helt overens. Den båten har imidlertid ganske
smal. Bredden på
Beten er godt under det båten skulle hatt hvis den skulle vokse i forhold til de andre Stor-Fembøringene. Master -lengda er ganske nær R2.

 

Nye båter - flere unntak
For de gamle båten fant vi at Master-lengdene fulgte Rømminga. PÅ de nye båten er det samme tilfellet, men med visse unntak. Klarest ses dette når det gjelder Stor-Fembøringene, som helt tydelig blir rømt med mindre rom enn de har lengde til. Mastra følger likevel romma.
Mastra varierer mellom 0,61 og 0,75 av Røyslengden
Tommer pr- (Ny) Alen   Forhold mellom Master-lengde og Røyslengde
14 3/4                              0,61
15                                    0,62

15 1/2                              0,64
16                                    0,66
16 1/2                              0,68
17                                    0,70
17 1/4                              0,71

Variasjonen er ganske stor i og med at den ligger innenfor 14 3/4 Tommer til 17 1/4 Tommer Master pr Alen Røyslengde.
Mastrene er blitt kortere enn de var på de gamle båtene, antagelig som et resultat av at veksten i de nye båtene kom i Bakskotten og ikke framme. Dermed får Mastrene ikke en tilsvarende del av båtens lengdevekst.

Regelen må likevel bli at Master-lengdene følger Rømminga, med klare unntak for når båtene blir spesielt rømte:

-    Hvis båten får mindre rom enn den skal ha etter lengda, blir Mastra så lang som båten har lengde til.

-    Får båten mer rom enn den har lengde til, stopper Masterlengda 17 1/4 Tomme pr. Alen.

-    Hvis båten blir smal i forhold til lengda, blir Master-lengda justert etter bredda i følge Linderups regel.

-    Vi får det samme forholdet som med de gamle båtene. Regelen for minimal vekst pr rom hindrer Mastrene i å bli for lange.     

Bortsett fra en del omrømte småbåter, får alle båtene minimum 2 nye Alen pr rom, med Færingen som utgangspunkt.

På denne måten faller også Færingen (båt nr. 51) på plass. Den har 16 Tommer Master-lengde pr Alen Røyslengde. Da blir Mastra ikke spesielt lang, selv om den rekker helt til Hammel-bandet.

image.png

Master-dimensjoner

image.png

Nordlandsbåtens Master er rund med en flat kant framme. På den måten får Mastra litt med ved i diagonal-retningen over båten, noe som bidrer til å styrke Mastra der den trenger det mest, og det har vært antatt at kanten skulle hjelpe fiskerne med å finne bak-fram på Mastra når de reiste den. Det er klart at det letter arbeidet i mørket å vite hva som er bak-fram. Det finnes en båt og en tilfeldig slik flat-Master som har flatkanten vendt ut mot sida. Dette kan dreie seg om omarbeiding av Mastrer
De fleste
Mastrer holder samme dimensjon både på tvers og på langs, men i materialet finnes det uregelmessigheter som virker tilfeldige. Det kan komme av at små dimensjons-forskjeller lett kan oppstå under bearbeidinga.
I en liste over
Master-dimensjoner (fig. til venstre) varierer disse i tykkelse innen de forskjellige størrelsene - selv om det ikke er mye. 

Som regel kan vi si at Mastras tverrmål på det tykkeste er 1/4 Tomme = 0,6 cm pr Alen Røysmål. Dette stemmer ganske bra bortsett fra på Stor-Fembøringene som får 1/16 Tomme = 0,2 cm mer pr Alen. Oppe og nede er Mastra tynnet litt, fra 14 - 1/2 Tomme = 0,6 - 1,3 cm oppe og fra
1/4 - 3/4
Tomme = 0,6 - 1,9 cm nede. På denne måten fordeler Mastra presset fra Seilet jamnt nedover og oppver hele lengda.
Særlig
Storbåt- Mastrene varierer litt i dimensjon. Fembøringen "Victoria" har den tynneste Mastra - bare 5 3/4 Tommer = 14,6 cm. Grunnen kan være at den har Furu-Master som normalt er mere bruddsterk enn grana. Båt nr. 16 har ganske tynn Master etter lengda. Den har også Furu-Master som veier
40
kg og er 11 Alen = 6,9 m lang. 

Topp-Master eller Langtopp

Det er lite med materiale om Toppseil-Mastre, og få slike Mastre er bevart. Det finnes imidlertid to forskjellige måter å lage dem på.
Fra gammelt av var
Lang-toppen en del av Mastra, men den ble så lang at den var upraktisk å ha med på fiske. Den ble bare brukt på langreisene til og fra fiskefeltet, og ikke under selve fisket. Lang-toppen kunne være enten fast eller laus. Om den var laus, ble den skjøtt i ei Kløft eller Sule og festet med to jern-ringer rundt. På Stor-Fembøringer ble Lang-toppen støttet opp med Toppstag og Top-vant. Dette ble ikke gjort på Åttringer der Mastra var iett stykke. 
I tillegg til
Lang-toppen var det Topp eller Spir til Føyta. Lengda på Lang-toppen varierer. 
-    "
Opreisningen" og Namdals-Færingen har 2 1/2 Alen = 1,6 m Lang-topp, mens Bodø-Fembøringen har har 4 Alen = 2,5 m lang Topp-Master.
-    På Namdals-Fembøringen er det ikke laget Fløyt for Topp-Seilet. Denne Mastra er kanskje ny.

Total Master og Lang-topp                Lengde (Alen og Tommer )                Lengde (m)
-    Bodø-Fembøringen                      17 Alen   0 Tommer                              10, 67 m
-    Namdals-Fembøringen                16 Alen   4 Tommer                              10,77 m
-    "Opreisningen"                             17 Alen   6 Tommer                             10,82 m
-    "Meter-båten"                               21 Alen 18 Tommer                              13,63 m

Den totale Seil-Mastra varierer svært pent rundt 13/16 Røyslengde.

NORDLANDSBÅTEN - RÅ

image.png

Nordlandsbåten finnes det to typer Rær (Ent. ):
-    En eldre type
Rær som hører til de aller eldst bevarte båtene 
-    En yngre type
Rær som er vanlig på de aller fleste typene båtene vi finner.
Råa blir laget av samme materiale som vi bruker i Mastra.

Gammel type - fasong

Den gamle -typen skiller seg ut ved at den har en annen fasong enn den runde vi er vant med. På Grytøya i Troms sier folk "å sy Sæglet p'uinn Råa". 
"Gammelkaran" sydde
Seilet på, de knytta ikke eller bandt. Dette kunne være en språklig tilfeldighet hvis det ikke fantes slike Rær som Seilet måtte sys på, nettopp på Grytøya.
I to forskjellige
Naust kom en over Rå-stenger som hadde Dråpeformet tverrsnitt. Den ene Råa var 4 Alen = 2,5 m, den andre 3 Tommer = 7,6 cm  høy og 2 Tommer = 5,8 cm tykk. Den tynneste hadde små hull med 2 Tommers avstand mellom , tett i tett bortover. Tykksiden var mer normal. På midten, oppå tykk-kanten sto det en Jern-krampe, og på tvers på hver side av Krampa var det tappet rektangulære hull. Disse to stengene hadde vært meningsløse hadde det ikke vært for en Åttrings-modell på Nordlandsmuseet i Bodø. Den har et Seil som er sydd på ei Rå med masse hull i. Rakken er festet med to Band som går gjennom hull i Råa. Modellen hadde også vært meningsløs hvis det ikke hadde vært for de to gamle Rærne på Grytøya.
Denne Rå-typen er idemtisk med den som brukes på Nord-Møre, men med den foskjell at Nordlandsbåten ikke bruke Rulle-Rakke, men KLauv-Rakke med Rakke-Band av lær som stikker gjennom Råa.

Den gamle Åttringen på Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo har ei rund Rå.Rakken er festet med lær-reimer som er stukket gjennom slisser i Råa. På den ene sida går reima rundt Råa og er sydd fast. Den andre reima stikkes gjennom slissa og stoppes med en tretoppe på framsida. Draget er festet til Krampa på oversiden av Råa med en jernkrok. Denne Råa er høvlet rund i senere tid. Det var kanskje for gammeldags med sydd Rå.
Selve Seilet blir sydd på med et langt Rå-Band. Det festes på den ene siden

med en knute, og sys gjennom hullene i Råa og igjennom Overliket hele veien bort. På den måten henger Seilet meget pent på Råa.

NORDLANDSBÅTEN - RÅSEIL OG SNESEIL

image.png
image.png
image.png

NORDLANDSBÅTEN - STABILITET OG TRIM

bottom of page