top of page

NORDLANDSBÅTEN - RIGG OG SEIL

image.png
image.png

NORDLANDSBÅTEN - MASTER

NORDLANDSBÅTEN - MASTER
image.png

Det er etter hvert blitt vanlig med Rigg også på Færinger, men tidligere var det ikke mange Færinger som hadde Seil

Hvordan lage Råseils-Master

Emner til Råseils-Master bør være av senvokst, hardt trevirke. Før vi bearbeider emnet bør det være ganske tørt, ideelt sett en tørketid på ett år, uten sollys, men med Barken på.

Tykkelsen på emnet bør ikke være særlig større enn at det bør være minst mulig å ta av. Det er vanlig å lage Masta med rota i stokken opp, slik at vi får Rot-årene i Fløytet, og det vil være sterkere der. De største påkjenningen på Masta har vi i den øverste halvdelen.

Ei Master til en Færing skal være fra 1 3/4 Tommer - 2 Tommer = 4,6 cm - 5,2 cm tykk på det tykkeste. Hvis det er et godt emne, kan vi gå ned i
1 3/4
Tomme = 4,6 cm.

Vi høvler til Masta til flg. dimensjoner:
-   Nederst kan den være 1 1/2
Tomme = 3,9 cm
-   Oppe kan den være 1 3/4 Tomme = 4,6 cm, eller 1/16 Tomme = 0,2 cm tynnere.

-   Masta skal være 5 Alen 5 Tommer = 3,26 m lang til denne båten. 

Vi merker for Fløytet, som skal være 10 mm bredt og 2 Tommer = 5,2 cm høyt. Dette borer og tapper vi ut. I hullet skal det være et Fløyt som Draget skal fløyte i. Fløytet settes i og festes med en Tre-Nagle
Masta tynnes 3 Tommer = 7,9 cm over Fløytet for Vant og Stag. Vi tar ca. 1/2 Tommer = 1,3 cm rundt hele, og Toppen blir da 1 Tomme = 2,6 cm tynnere enn Masta. Toppen kan være 8 Tommer = 20,9 cm høy. Flaten som Vantet ligger på, kalles Omklakken. Masta Færingene settes vanligvis oppå Plekten i et hull i ei Kjerring som er spikret fast der.

 

​Masterlengde

image.png

Masterlengde - tradisjon

Tardisjonelt finnes det utmålingsregler for Master-lengdenMaster-lengden blir alltid definert som avstanden mellom foten og Akslinga i Skiva eller Fløytet.
-    Presten Heltzen i 1834:
Mastra skal nå fra For-Stamnen til Keipen i Høvedsmanns-rommet.
-    Historikeren Axel Coldevin:
Mastra skal nå fra Høvedsmanns-Beten til Kry-stokken.
-    Magnus Mentzoni i en artikkel i Norsk Husflid nr.1 1969:
Master-lengden skal være fra Fram-Stamnen til midt i akterste Rors-rom.
-    Alfred lindrupsen fortalte at vi måtte ta hensyn til
Båt-bredda også:
     
Mastra skulle være middelmålet mellom avstanden fra fremste Tolle i Hammel-bandet til Kry-stokken og
     2 1/2 ganger
Båt-bredda. På en Tre-roring skulle dette tilsvare Rundmålet på båten.
Vi får dermed tre regler å operere med:

-    R1:    Avstanden fra fremste Hammel-Toll til Kry-stokk.   (Dekker Heltzens regel - fra Keip til Stamn og passer på de gamle båtene uten Kry-stokk).
                                                                                                 (Dekker Lindrupsens regel på de nyere båtene med
Kry-stokk)

     R2:    2 1/2 ganger Båt-bredden.                                        
     R3:    Middelmålet mellom R1 og R2.

​Det er rimelig å anta at utmålsreglene for Mastra måtte forandres litt med de nye båtene, siden utviklingen av Nordlandsbåten har vist at båtbyggerne endret målestokk for å få større Skotter i båten og konsekvensene både for Bordingen og for forholdet mellom Rom og Skott.
Tabellen øverst ovenfor viser
Master-lengden for 12 oppmålte Nordlandsbåter av den gamle typen bygget mellom 1700 og 1850.
Tabellen under denne viser
Master-lengden for 17 oppmålte Nordlandsbåter av den nye typen bygget mellom 1850 og 1920.
Alle mål er hentet fra (Eldjarn, G., Godal, J. (1990)).

 

Gamle Nordlandsbåter
De gamle båtene er mellom 10 og 21 gamle Alen (mellom 5,5 og 11,6eller fra 9 til 20 nye Alen Røyslengde. Vi ser at:
-    5
av 7 båter har
Master-lengde lik avstanden mellom Stamn og Hammel-Keip = R1.
     Det er bare
Kobber-roms-båten i Bodø og "Drauen" som har Mastre som er for korte. Mastra til Kobber-roms-båten er 10 Tommer = 25,4 cm for kort,
     og på "
Drauen" er Mastra 17 cm for kort. "Drauen" har Mastra stående oppå ei 4-Toms høy Kjerring, og er derfor i realiteten 13 Tommer = 33 cm
     
for kort.
-    På de gamle tegningene fra Marinemuseet i Horten blir alle
Mastrene oppgitt å rekke fra 3 til 4 Tommer (7,6 til 10,2 cm) bak Stamnen og til Hammel-
     Keipen
. Dette minner svært mye om avstanden fra Hals-odden til Hammel-Keipen. Disse tegningene kan være litt upresise .Å bruke Hals-odden som
     utgangspunkt blir derfor litt riktigere. Det kan synes som at regelen er ganske klar på disse båtene, men det er likevel nærliggene å spørre seg
     om det er noe spesielt forhold mellom
Master-lengden og Båt-lengen. 
-   
Master-lengda følger i stor grad lengda på båten. Rømmingen holder seg likevel innenfor grensene, slik at Mastra ikke blir kortere enn
     13
Tommer = 33 cm Alna eller lengre enn 14 1/2 Tommer = 36,8 cm Alna.
-    Det kan hende at det er en regel for hvor kort
Akter-Skotten kan være, men likevel blir det lengde-tilveksten i forhold til rom-veksten som blir den
     avgrensende faktoren.
Nordlandsbåtene får alt mellom 2 og 3 gamle Alen i tilvekst for hvert rom. Det viktige i Rigg-sammenheng er at de ikke får mindre
     enn 2 gamle
Alen, fordi da vil Mastrene bli urimelig lange.Så lengde båtene er mer enn 2 Alen pr. Rom, kan Master-lengda godt følge Rømminga.
     Vi kan likevel ikke gi noe svar på hvorfor "
Drauen" og Kobber-roms-båten i Bodø har så korte Mastre.

Nye Nordlandsbåter
På de nye båtene passer ikke den gamle regelen så godt lenger. 
-    8
av 17 båter har
Mastra like lang som avstanden fra Kry-stokken til Hammel-Tolla.
-    2 av båtene har lengre
Mastre enn denne regelen.
-    Resten av båtene har varierende kortere
Mastre.
-    Omtrent halvparten av båtene har
Mastre ganske nær R2.
-    Bare en av båtene har
Master-lengde lik R3.

Vi må ta for gitt at R1 er utgangsregelen, mye fordi den gjaldt de gamle båtene. Det er særlig de store båtene som har Mastrer som er kortere enn denne regelen. På de små båtene stemmer det ganske bra.
 

"Lang" Master
Særlig de nye båtene med Røyslengde fra 9 til 14 Alen (5,6 til 8,8 m) var smalere enn de tilsvarende gamle båtene, men disse båtene fikk likevel ikke kortere Mastre.
-    To av båtene har lengre
Master enn regelen. Den ene er Færingen (Båt nr. 51) og den andre er Halvfjerde-rømmingen (Båt nr. 134).
-    Båt nr. 51 er en standard
Færing med vanlig Rømming, men med såpass lang Master.
-    Båt nr. 134 er en om-rømt
Sildegarnsbåt, som egentlig er en Fir-roring, med færre rom enn den har lengde til. Skulle denne båten måles etter R1,
     ville den fått svært kort
Master. Det har man kompensert ved å gi denne båten lengre Master, dvs. en Master etter Røyslengda, eller etter så mange rom
     som den skulle hatt.
Mastra er litt under et halvt rom for lang, og båten har et halvt rom for lite.

"Kort" Master

Halvfemte-rømmingen på Kjerringøy er den ene båten som har kort Master. Mastra er et halvt rom for kort, men muligens har denne båten feil Master. Båt nr. 47 som er like lang, og som vi vet har original Master er sammenliknbar. Vi har dermed ingen annen forklaring enn at Halvfemte-rømmingen har ei Master som ikke høreR til båten.
Resten av de store båtene har for korte
Mastre. En av disse er en Åttring, nr. 55, som tilhører Melbu Bygdemuseum. Det er noe spesielt med Rømminga på denne båten. Den er rømt med 6 rom, men den har lengde til en Garn-Åttring og bredde til en Line-Åttring. Fordi det er mye rom i båten, vil Mastra bli urimelig lang om den skulle rekke helt til Hammel-Tolla fra Kry-stokken. Derfor er Mastra kappet kortere. Det er rimelig å anta at Lindrupsens regel er brukt fordi båten er smal etter lengda, Mastra er et par Tommer kortere if forhold til R3, men om vi tar hensyn til at den står oppå ei Master-kjerring4 Tommer, så passer den bra.
 

Fembøringen

De andre båtene med kort Master er bare Stor-Fembøringer, Garn-båter. Vi kan se bort fra båt nr. 114, "Opreisningen", fordi det er den eneste båten som er rømt med 7 rom. Mastra er ikke mer enn 6 Tommer kortere enn etter R1.
Båt nr. 101,
Stor-Fembøringen i Bodø, har Master som er 44 Tommer = 112 cm kortere enn R1 og 23 Tommer = 58 cm kortere enn R3! Denne båten har Løfting som bare dekker Akter-skotten. Den har en Løfting som en 7-roms-båt. Det er mulig at denne båten har hatt lengre Løfting. Den har vært restaurert så mange ganger at det er vanskelig å si hvordan båten en gang har vært. Om vi gir den en lengre Løfting, blir R1 kortere.

Mastra blir fremdeles 15 Tommer = 38 cm kortere enn R1.  Om vi bruker middelmålet mellom R1 og R2, blir Mastra bare 7 Tommer kortere enn R3.  kan tyde på at Mastra er tilpasset en lengre Løfting, og at det bare er båten som er rigget som 6-roms-båt.
Bår nr. 31 er rigget som en
6-roms-båt. Den har Master som ligger ganske nær R3, og er bare 9 Tommer = 23 cm kortere enn denne. Mastra er altså regulert etter den lange Løftingen som båten har. 
Båt nr. 32 har
Master som er akkurat lik R3. Det vil si at den er justert til Rømminga. Båten har 7 rom, men er rigget som 6-roms-båt fordi Løftingen tar ett rom i Bakskotten. Denne Mastra er altså fullstendig tilpasset.
Det samme var også tilfellet med gammel-
Mastra til "Merkur", båt nr. 11. Mastra i "Merkur" rakk imidlertid fra Kry-stokken til Hammel-Tolla. "Merkur" har lang Løfting.
Vi må ta noen forbehold når det gjelder
Mastra til "Meter-båten", nr. 140. Tallene i målingene stemmer ikke helt overens. Den båten har imidlertid ganske
smal. Bredden på
Beten er godt under det båten skulle hatt hvis den skulle vokse i forhold til de andre Stor-Fembøringene. Master -lengda er ganske nær R2.

 

Nye båter - flere unntak
For de gamle båten fant vi at Master-lengdene fulgte Rømminga. PÅ de nye båten er det samme tilfellet, men med visse unntak. Klarest ses dette når det gjelder Stor-Fembøringene, som helt tydelig blir rømt med mindre rom enn de har lengde til. Mastra følger likevel romma.
Mastra varierer mellom 0,61 og 0,75 av Røyslengden
Tommer pr- (Ny) Alen   Forhold mellom Master-lengde og Røyslengde
14 3/4                              0,61
15                                    0,62

15 1/2                              0,64
16                                    0,66
16 1/2                              0,68
17                                    0,70
17 1/4                              0,71

Variasjonen er ganske stor i og med at den ligger innenfor 14 3/4 Tommer til 17 1/4 Tommer Master pr Alen Røyslengde.
Mastrene er blitt kortere enn de var på de gamle båtene, antagelig som et resultat av at veksten i de nye båtene kom i Bakskotten og ikke framme. Dermed får Mastrene ikke en tilsvarende del av båtens lengdevekst.

image.png

Regelen må likevel bli at Master-lengdene følger Rømminga, med klare unntak for når båtene blir spesielt rømte:

-    Hvis båten får mindre rom enn den skal ha etter lengda,
     blir
Mastra så lang som båten har lengde til.

-    Får båten mer rom enn den har lengde til, stopper
     Masterlengda 17 1/4
Tomme pr. Alen.

-    Hvis båten blir smal i forhold til lengda, blir Master-lengda
     justert etter bredda i følge Linderups regel.

-    Vi får det samme forholdet som med de gamle båtene. Regelen for minimal vekst pr rom hindrer Mastrene i å bli for lange.     

Bortsett fra en del omrømte småbåter, får alle båtene minimum 2 nye Alen pr rom, med Færingen som utgangspunkt.

På denne måten faller også Færingen (båt nr. 51) på plass. Den har 16 Tommer Master-lengde pr Alen Røyslengde. Da blir Mastra ikke spesielt lang, selv om den rekker helt til Hammel-bandet.

Master-dimensjoner

image.png
image.png
image.png

Nordlandsbåtens Master er rund med en flat kant framme. På den måten får Mastra litt med ved i diagonal-retningen over båten, noe som bidrer til å styrke Mastra der den trenger det mest, og det har vært antatt at kanten skulle hjelpe fiskerne med å finne bak-fram på Mastra når de reiste den. Det er klart at det letter arbeidet i mørket å vite hva som er bak-fram. Det finnes en båt og en tilfeldig slik flat-Master som har flatkanten vendt ut mot sida. Dette kan dreie seg om omarbeiding av Mastrer
De fleste
Mastrer holder samme dimensjon både på tvers og på langs, men i materialet finnes det uregelmessigheter som virker tilfeldige. Det kan komme av at små dimensjons-forskjeller lett kan oppstå under bearbeidinga.
I en liste over
Master-dimensjoner (fig. til venstre) varierer disse i tykkelse innen de forskjellige størrelsene - selv om det ikke er mye. 

Som regel kan vi si at Mastras tverrmål på det tykkeste er 1/4 Tomme = 0,6 cm pr Alen Røysmål. Dette stemmer ganske bra bortsett fra på Stor-Fembøringene som får 1/16 Tomme = 0,2 cm mer pr Alen. Oppe og nede er Mastra tynnet litt, fra 14 - 1/2 Tomme = 0,6 - 1,3 cm oppe og fra1/4 - 3/4 Tomme = 0,6 - 1,9 cm nede. På denne måten fordeler Mastra presset fra Seilet jamnt nedover og oppver hele lengda.Særlig Storbåt- Mastrene varierer litt i dimensjon.

Fembøringen "Victoria" har den tynneste Mastra - bare 5 3/4 Tommer = 14,6 cm. Grunnen kan være at den har Furu-Master som normalt er mere bruddsterk enn grana. Båt nr. 16 har ganske tynn Master etter lengda. Den har også Furu-Master som veier40 kg og er 11 Alen = 6,9 m lang. 

Topp-Master eller Langtopp

Det er lite med materiale om Toppseil-Mastre, og få slike Mastre er bevart. Det finnes imidlertid to forskjellige måter å lage dem på.
Fra gammelt av var
Lang-toppen en del av Mastra, men den ble så lang at den var upraktisk å ha med på fiske. Den ble bare brukt på langreisene til og fra fiskefeltet, og ikke under selve fisket.

Lang-toppen kunne være enten fast eller laus. Om den var laus, ble den skjøtt i ei Kløft eller Sule og festet med to jern-ringer rundt. På Stor-Fembøringer ble Lang-toppen støttet opp med Toppstag og Topp-vant. Dette ble ikke gjort på Åttringer der Mastra var iett stykke. 
I tillegg til Lang-toppen var det Topp eller Spir til Fløya.

Mastertopp
Ikke alle Mastrene har topp, og da er de bare kappet av rett ovenfor Omklakken. Toppene varierer en god del i lengde.
-   
Topplengden på de minste båtene: 
      6
Tommer til 7 Tommer

-     Topplengden Storbåtene2 1/2 Alen

-     Topplengden på småbåter og opp til Åttringer varierer fra 6 Tommer til 18 Tommer  uten at den øker proporsjonalt med båtstørrelsen.

 

-     De to Stor-Fmebøringene, "Opreisningen" og Namdals-Fembøringen, har 2 1/2 Alens Topp

-     Bodø-Fembøringen bare har 19 Tommer Topp.

Det betyr at den totale Master-lengden med Topp-Master og Topp er rimelig konstant etter Rømmingen på båten.

 

Hvis vi ser på total Master-lengde (TML), Seilmaster-lengde (SML) og Røyslengde (RL) på de fire Fembøringene, får vi flg. tabell:

image.png

Det er vanskelig å trekke noen faste regler ut av dette. Imidlertid kan en se at den totale Master-lengden er mellom 7/8 (0,875) og 15/16 (0,940) av Røyslengden. Det kan bety at det er en retningsgivende regel at Master med Langtopp og Topp skal være mer enn 7/8 av Røyslengden.
Råa på gamle båter på en av Marinens oppmålinger oppgis lengden på OverliketSeilet til å skulle være en Fot mer enn båtens bredde ved Mastra
Den totale
Seil-Mastra varierer svært pent rundt 13/16 Røyslengde.

Det var imidlertid bredda på Seilet, og ikke på Råa, og vi må regne med at -lengden da vil bli ca.
1 1/4 ganger båtbredda. Den må i tilfelle ha gått ut før den tid vi har materiale for.

Åttringen på Sjøfartsmuseet i Oslo er vel den mest autentiske av de gamle bevarte båtene. Den har -lengda lik 1 1/3 ganger båtbredda. Det er vanskelig å føre dette som bevis på at det har vært vanlig før.

Nye Nordlandsbåter

Det er etablert en tradisjon fra flere hold at Råa skal være 1 1/2 ganger båtbredda ved Master-Beten. På tross av dette er det folk som snakker om båter med råsmale eller råbreie Seil. Det forklares med at enkelte båter tålte mer enn andre. Derfor kunne det være litt forskjell.

Den gamle regelen ser ut til å stemme bra. 

-    8 av 15 båter har Råa akkurat lik 1 1/2 ganger båtbredda.
-   
Færingen på Grytøya har litt smalere , noe som er et klart tegne på at små båter ikke tåler mer. 

-    På Fir-roringene og Halvfemte-rømmingene er tallene litt uryddige, og varierer fra 1 3/8 til 1 3/4 ganger båtbredda.
-   
-lengden på Åttringene er akkurat 1 1/2 ganger båtbredda.

-    På Storbåtene (Fembøringene) er -lengden fra 1 1/2 til 1 3/3 ganger båtbredda. 
     Det må forstås slik at de store båtene gjerne tålte mer
Seil enn de mindre.

     Generelt kan det sies at Storbåtene øker på i dimensjonering og breddemål i forhold til de mindre båtene.
     Dette kan forklares utfra det at småbåtene gjerne har
Årene som det viktigste fremkomstmiddelet.
     
Fembøringene er imidlertid då store og så voldsomt underbemannet i forhold til størrelsen når det gjelder roing at de må stole mer på Seilet.
     
-bredda kan tas til inntekt for at dette er riktig, selv om Master-lengdene sier noe annet.

NORDLANDSBÅTEN - RÆR

NORDLANDSBÅTEN - RÆR

image.png
image.png

Nordlandsbåten finnes det to typer Rær (Ent. ):
-    En eldre type
Rær som hører til de aller eldst bevarte båtene 
-    En yngre type
Rær som er vanlig på de aller fleste typene båtene vi finner.
Råa blir laget av samme materiale som vi bruker i Mastra.

Gammel type - fasong

Den gamle -typen skiller seg ut ved at den har en annen fasong enn den runde vi er vant med. På Grytøya i Troms sier folk "å sy Sæglet p'uinn Råa". 
"Gammelkaran" sydde
Seilet på, de knytta ikke eller bandt. Dette kunne være en språklig tilfeldighet hvis det ikke fantes slike Rær som Seilet måtte sys på, nettopp på Grytøya.
I to forskjellige
Naust kom en over -stenger som hadde Dråpeformet tverrsnitt. Den ene Råa var 4 Alen = 2,5 m, den andre 3 Tommer = 7,6 cm  høy og 2 Tommer = 5,8 cm tykk. Den tynneste hadde små hull med
2
Tommers avstand mellom, tett i tett bortover. Tykksiden var mer normal. På midten, oppå tykk-kanten sto det en Jern-krampe, og på tvers på hver side av Krampa var det tappet rektangulære hull. Disse to stengene hadde vært meningsløse hadde det ikke vært for en Åttrings-modell på Nordlandsmuseet i Bodø. Den har et Seil som er sydd på ei med masse hull i. Rakken er festet med to Band som går gjennom hull i Råa. Modellen hadde også vært meningsløs hvis det ikke hadde vært for de to gamle Rærne på Grytøya.
Denne
-typen er identisk med den som brukes på Nord-Møre, men med den foskjell at Nordlandsbåten ikke bruke Rulle-Rakke, men Klauv-Rakke med Rakke-Band av lær som stikker gjennom Råa.

Den gamle Åttringen på Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo har ei rund . Rakken er festet med lær-reimer som er stukket gjennom Slisser i Råa. På den ene sida går reima rundt Råa og er sydd fast. Den andre reima stikkes gjennom Slissa og stoppes med en tretoppe på framsida. Draget er festet til Krampa på oversiden av Råa med en jernkrok. Denne Råa er høvlet rund i senere tid. Det var kanskje for gammeldags med sydd .

Selve Seilet blir sydd på med et langt -Band. Det festes på den ene siden med en knute, og sys gjennom hullene i Råa og igjennom Overliket hele veien bort. På den måten henger Seilet meget pent på Råa.

image.png
image.png

NORDLANDSBÅTEN - RÅSEIL OG SNESEIL

NORDLANDSBÅTEN - RÅSEIL OG SNESEIL

Til Nordlandsbåten brukes to typer RIGG:
   Råseilsrigg
-     Sneseilrigg.
Til en Råseilrigg hører det med
-     
Mast
-      (Rær)
-     
Vant
-     Stag
-     Skaut
-     Bras
-     Pent
-     Seglstikke
Fembøringene kommer i tillegg
-     Smett
-     Boline
-     Signat.

   Vantene festes enten i hull i Ripa, eller til Røstjern med Doshau. De går i ett fra Ripa over Godset og ned til andre siden.  
      Det blir
Spleiset inn en Løkke over Godset. Ved Ripa blir Vantene festet med en Vanteknute.

      Størrelsen på båten avgjør hvor mange Blokker som blir brukt i Vantene, og antall RøstjernSom regel er det 1 på de minste til 5 på                                  Storfembøringene.

-     På Staget blir det spleiset en Løkke i ene enden som tres over Godset. Andre enden går gjennom en Krampe Stevnet, og blir festet med en
     
VanteknuteSeilet blir heist med et Drag, som går gjennom et hull like under Godsetog gjort fast med en Rykkeknute under Naglebeten.
-     Til
Råa er Draget festet med en Dragknute. Råa holdes til masta ved hjelp av Rakken, et krumvokst stykke Bjørk som går rundt Masta som en
     
Klave, og som i begge ender er bundet til Råa.

-     Fra Rakken og ned til Naglebeten går et tau, Rakketrossa, som er til å hale ned Seilet med, og som også fungerer som Lense-bardun i hardt vær. 
-     
Brasene bindes ytterst på Råa, Rånokken, og gjøres fast i Naglen lengst til Lo, eller til en liten Nagle under Vaterbordet.
-     
Brasen brukes til å kontrollere Råa, slik at man ikke får Bakkslag under Bidevind-seilas, og for å unngå Giring Lens.
-     
Skautet bindes til Halsen med et dobbelt Flaggstikk, og føres akterover til Skautholet. Når det er stødig vind, kan man gjøre fast Skautet til
     
Naglebeten.

-     Andre Halsen av Seilet gjøres fast til Seglstikka framme i båten.

-     Seglstikka er som regel et forseggjort trehåndtak med en jernstang i, som settes gjennom et hull i Ripa framme i båten.

-     Priarn blir brukt til å flate ut Seilet, særlig i Rom vind, og når det blåser mye. På Lens blir den brukt til å heise opp Seilets underkant slik at                        Høvedsmannen kan se framover. Den blir bundet til Masten med et Priarstikk.
-     Penta er to kroker i et tau, som danner en Hanefot, går gjennom et Doshau framme i Stevnet og bak til Framtofta. Krokene festes i 3. og 4. Klo
      
Seilet, og strammes opp ved å feste med en Rykkeknute under ToftaDen brukes under Kryss til å stramme opp Forliket.​​

-     Åttringer og Fembøringer har dessuten enten Rundskaut eller Smett. Det vil si at begge Halsene Seilet har en ekstra Tamp fremover, slik at

      mannskapet med det kan hjelpe til med å Brase om Seilet. Smetten blir også brukt istedet for Seglstikke.

-     Dessuten har Fembøringene Boline, et tau som er permanent festet ca. halvveis oppe i Seilet for å hjelpe til å stramme opp Framliket.

-     Til langseiling hadde de fleste Fembøringer og mange Åttringer også Toppseil, et lett lite Seil som ble heist over storseilet for å gi ekstra fart, og              dermed korte inn reisetiden.

image.png

Seilet - Underliket
På en av oppmålingstegningene fra Marinemuseet i Horten står det ar "Seilets Underlig skal være lig Afstanden fra forreste Halshul og til agterste Kjeip".
-    Det har også vært nevnt at
Underliket skal være
     lik 
diagonalen mellom akterste Keip og fremste
    
Stikkhull.
-    De gamle båtene ser ut til å holde seg til den
     gamle regelen, mens de nye har litt i overkant av
     den. De gamle båtene har
Underlik som ligger
     mellom 0,89 og 1,06, med gjennom snitt 0,95
     i forhold til regelen. Samtidig ser det ut til at
Seilet
     blir litt breiere på større båter.
-    De nye båtene har nesten alle
Seil som er breiere
     enn regelen. De ligger fra 0,95 til 1,16, med
     gjennomsnitt på 1,04.
Forskjellen mellom de gamle og de nye båtene er ganske stor. Dette gir grunnlag for å tro at de nye båtene har
Seil som er laget etter en ny regel.

Under seilas skal
Seilet fylle nesten hele diagonalen mellom Skauthull og Stikkhull. De nye båtene er mer utlagt framme, noe som resulterer i at diagonalen blir litt lenger. Derfor kan det ha vært nødvendig å gå over til ny regel for at de skulle få Seilet til å passe til båten.Etter å ha prøvd på flere båter, viser det seg at
-   
Underlik-lengden svært ofte passer til diagonalen,
     målt innvendig.
Uten å ha dekning for det i tradisjonen kan det se ut som at dette må ha vært den nye regelen for lengden
Underliket.

Det er ikke rimelig å tro at Underlikets lengde følger Røyslengda, i og med at Rømmingen er såpass fri i forhold til Røyset
Dette ser vi tydelig på
Fembøringene som i realiteten er 7-Roms-båter, men bare har innredet til 6 Rom
Disse båtene har
Seil-bredde til 6 Rom, og dermed adskillig smalere Seil enn de kunne ha hatt. Sildegarns-båten (3 1/2-Roms-båten i Andersdalen) har også dette problemet. Den har 1/2 Rom mindre enn den kan ha, som betyr at Seilet blir særlig smalt.
det går ikke an å kompensere med
Seil-bredde på den samme båten som en gjør det med høyda. 

Stor-Fembøringene har de heller ikke kompensert med Master-lengda.

Seil-høyda

Seil-høyda vil stort sett bestemmes av Master-lengda. Det er viktig at Seilet ikke blir for langt, siden det da vil bli vanskelig å få strekk på det, og det kan bli farlig å handtere. Hvis Seilet er for lite til båten og Mastra, blir det for mye strekk på det, slik at det ikke får noen effekt. Derfor er det viktig at Seilet passer til MastraHvis vindstyrken øker, er det godt å ha litt å strekke på, slik at Seilet blir flatet ut.
Forholdet mellom
Mastra og Sideliket varierer mellom 0,75 og 0,89. Dette er ganske stor variasjon, og det er mulig at de to høyeste tallene er feil. Gjennomsnittet er 0,80, altså 4/5 av Master-lengda.

Tykkelsen på duken

Seil-maker Helge H. Nilssen ville ha disse Duk-tykkelsene i Seilet:
Båt-lengde (Fot)      15      18/20     24     27     30     33     36     39
Duk vekt (Øz)            5         6          7       8       9      10     11     12 

Målematerialet viser at Seilene varierer mye innenfor dette mønsteret. Det er påfallende at Duken som regel er tynnere på eldre båter hvor Seilet er av Lin eller Nettel. Bomulls-Seil er som regel tykkere. Det er en vurderingssak hvor tykk Duk man skal ha i Seilet. Tynn Duk slites fortere, men står bedre i lite vind enn tykkere Duk. Dessuten vil den slites fortere om vinteren på grunn av is og frost.

image.png

Hvis vi legger sammen lengen på Stor-Master og Langtopp på de tre båtene, får vi:

image.png

En påfallende ting er at Seilene på nyere båter ofte er tykkere i Nord-Norge enn i Trøndelag.
-    På en restaurert
Åttring finnes Seil av 330 grams
     Duk. Alfred Lindrupsen mente at de brukte den
     tykkelsen på
Tre-roringene han rodde med.
-   
Åttringen på Tomasjordneset i Balsfjord har Duk
     på rundt 450 gram og ei Telne av 18 mm tau.
-    I Trøndelag bruker de 300
grams Duk
    
Fembøringene.


Dette sier noe om hvor forskjellig vurderingene kan være når det gjelder tykkelsen på Seil-Duken.
-    Duk-tykkelsen har mye å si for evnen Seilet har til
     å produsere framdrift. Spesielt i mindre vind. 
-    En tykk
Duk vil ikke få båten til å gå skikkelig før
     det blåser alvorlig, mens en tynnere
Duk fungerer
     mye bedre i mindre vind.
-    Tykkelsen har også mye å si for slitasjen og
      varigheten. De tykke
Dukene varer adskillig
      lenger.
      Dermed er det ikke bare et fartsspørsmål, men
      også et økonomisk spørsmål å velge
Duk.

Toppseil
-    Det finnes bare ett Toppseil bevart til en
    
Nordlandsbåt. Det er Toppseilet til Fembøringen
     "Opreisningen" i Oslo.
     Målematerialet er veldig tynnt slik at det er
     vanskelig å si noe særlig om dette.
-    To andre
Fembøringer vi kjenner til har også
    
Toppseil. Størrelsen på disse Seilene kan vi bare
     si noe om ut i fra
Master-lengden og -bredden.
Vi kan vise en sammenlikning mellom tre av de  målte
Fembøringene for å belyse forskjeller når det gjelder Topp-Seilet.

Den totale Master-lengden uten Topp varierer rundt 13/15 av Røys-lengden. Variasjonen blir så liten at vi kan sn akke om noe som likner en regel for total Master-lengde. Høyden på Topp-Seilet blir en faktor som en kan variere med for å få full utnyttelse av Master-lengden.

Bredden på Topp-Seilet

Bodø-Fembøringen har ei Toppseils-Rå som er
7
Alen 23 Tommer = 5,0 m lang, dvs. at den minste båten har den lengste Toppseil-Råa. De varierer begge to rundt 7/8 av Stor-Råa. Det er imidlertid svært sparsomt med materiale å dra noen slutninger på, tatt i betraktning at det mot slutten av 1800-tallet var mellom 3000 og 4000 Stor-Fembøringer i bruk.

SNESEILS-RIGGEN

image.png

Den andre Rigg-typen, Sneseilriggen, kom ikke i
bruk på
Nordlandsbåtene før i 1880-årene og
utover.

-     Sneseils-Riggen er konstruert etter helt andre
       prinsipper enn
Råseils-Riggen, og er i det store og hele
       ikke tilpasset
Nordlandsbåtens Skrog.
-     
Masten er en del kortere enn Råseilmasten, men er
      
Staget opp på omtrent samme måte,
       bortsett fra at den er plassert litt lenger fram.
-     
Seilene består av et Storseil og en Fokk.

-     Storseilet er Lisset permanent til Masten, og Piken
     
heises og senkes ved hjelp av et Klofall og et
     
Pikfallsom er festet nede i Naglebeten ved hjelp av en
      
Rykkeknute
-     
Skjøtingen består av to tau festet i Halsen bak.
      Hver for seg går de gjennom et
Skauthull i

      Bakskotten

   Fokka er festet til Framstavnen ved Staget, og heises
      ved et
Fall somgår gjennom en blokk ved Godset.
-     
Forliket (For-Telna) erfestet til Staget ved hjelp av 
      
Kauser, slik at det kan gli opp og ned langs det. 

-     Fokkseskautene går gjennom en Trekause
     
innvendig på hver side av Skvettbordet og festes i en
     
Nagle i en av toftene midtskips.

Fig. viser en Sneseils-Rigget Nordlands-Åttring.

   Sneseils-Riggen har ihvertfall den fordel at den krever mindre mannskap. Det er nok en av hovedgrunnene til  at den vant innpass slik den gjorde.
-     Men begge Riggene led den skjebne at de etter hvert      ble utkonkurrert av Motoren.

Nordlandsbåten 185d.jpg
image.png

FORHOLDSTALL I FORHOLD TIL STØRRELSE OG MONTERING AV SEIL OG RIGG 

Noen eksempler på størrelser og forholdstall ifht motering av Seil og Sigg Nordlandsbåtene (se fig. ovenfor)

Erik Andersen (Andersen, 2017), skriver om målene i Åttringen (oversatt til norsk av undertegnede) :
FIG. A :   " ... Bredden av båten måles like over forreste Seilstikkhjul og akterut på yttersiden av Skvettripen utfor Skauthullene."  [1]
FIG. B :   " ... Avstanden i rett linje mellom forreste Seilstikkhjul og Skauthullet måles deretter innvendig på begge sidene av båten,
                      samt diagonalene skrått over båten."  [
2]
                      Vi har nå en firkant (Ofte Trapesformet fordi breddemåelen forut og akterut sjelden er like) med den ene
                      diagonalen tegnet inn. (I FIG. A er det for enkelthets skyld tegnet som et Rektangel.)
                      Diagonalen er firkanten er viktig fordi den utgjør
Råseilets maksimale Trimming (her: dreining) under seilas.
FIG. C:   " ... Ved Seil-Beten  måles båtens bredde på Ripen samt avstanden fra overkanten av Skvettripen til flg. punkter:
                      a.  Underkanten av
Kjølen.
                      b. 
Kjøl-sut .
                      c.   Bunn av
Maste-spor.
                      d.   Overkanten av
Beten .
                      e.   Overkanten av
Ripebordet.
Et viktig mål er dessuten,
Gird-målet, rundmålet omkring båten, som tas med og uten Vaterbord  og Skvettripen."

Som vi skjønner av denne (her sterkt forkortetede) beskrivelsen, var det detaljerte og meget nøyaktige beskrivelser for mål som bestemte Seil-føring, Rigg-feste og Stag , og som var felles for alle de ulike størrelsene av Nordlandsbåten.

image.png

Fig. til venstre og ovenfor viser en Nordlands-Åttring av ny type, som seiler bidevind på styrbords Halse

-     1   viser Halsen, beslaglagt om Seilstikken, en rund
           jernstang med et svært trehåndtak.
           
Seilstikken plasseres i et hull forut i Ripa. Hullet kalles
           forreste hull eller
Seilstikkshull eller Hals-hull.
           Lenger akterut sitter Mehals-hullet, "Råna" .
           Se bl.a. Riksheim, V. (1921, s. 3 - 4), Trondenes dialekt
           "
Mehalsen" eller "Rana" (Råna) og Mentzoni, M.
           Norsk Husflid 1969, nr. 1 s.17: "De segla på
Råna".
           Avstand og plassering kan variere noe. Det sies at 
         
Mehals-hullet ble brukt i rom vind, men det finnes
          ingen regel om når det kan svare seg å flytte
Halsen
          akterover. Rom vind betyr at man kan styre høyere enn
          kursen krever i området fra
Bidevind til Halvvind.
          I Nordland var
Mehals-vind = Halvvind.Til å gjøre fast
         
Halsen forut hadde Nordlandsbåtene av gammel og
          ny type alltid minst et hull i begge sider av båten og
          oftest to, i
Trønder-båtene vanligvis tre og i båten fra
          Nord-Møre til og med Hordaland et vekslende antall fra
          3 til (6) og til tider flere.
-    viser
Skaut-hullene. På Nordlandsbåter av ny type er
         dette hullet boret i
Skvettripen, Finkenettet i området
         fra
Høvedsmanns-Toften til ca. midt under akterste
        
Tollegang.Seilet er på skissen Halset forut om styrbord
         på den ene siden og skjøtt gjennom
Skaut-hullet
        
akterut om babord i den andre. Underliket beskriver en

         bue fra Halsen utover og akterover og går derfor fri av
         vantet i
Le.
-    3  Midt under
Seilet sitter Priarn, en Midtskjøte, som ikke
         bare benyttes i vind fra akterut, men også i
Bidevind.
         Ovenfor, ofte på høyde med 4.
Klo sitter Med-Priarn,
         som brukes i forbindelse med tauing og til å gi
        
Høvedsmannen mulighet for et hurtig utsyn under
        
Seilet. Ved et trekk i tauet, som er ført fra Priarns feste
         midt på 
Seilet gjennom en Stropp eller en liten Blokk
        
(Kaus).

oppe i Med-Priarn, kan nederste del av Seilet hales i været.

 

image.png
image.png
image.png

Fembøring med Råseil og Toppseil, og Løfting akter.
Fembøringen hadde 6, eller 7 Rom.
Tegning: Monrad Pedersen. 2013.

image.png

Fembøring med Sneseilsrigg. Riggen har seilene (regnet forfra) Klyver, Fokk, Storseil og Mesan.
Tegning: Monrad Pedersen. 2013.

image.png

Åttring med Råeilsrigg, men uten Toppseil.
Tegning: Monrad Pedersen. 2013.

image.png
image.png

REFERANSER

REFERANSER

Andersen, E. (1976)                  Hals. Skaut, Mast og Segl. Både og Råseglsrigninger på Norskekysten. Erik Andersen. 1976.

Barrett, R., Posti, P. (1988)       Rapport fra seminaret om bygging og bruk av Nordlandsbåten. Rob Barrett, Per posti. Håkøybotn. 1988.

Eldjarn, G., Godal, J. (1990)     Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 2. Gunnar Eldjarn, Jon Godal. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

Eldjarn, G., Godal, J. (1990)     Nordlandsbåten og Åfjordbåten. Bind 4. System og oversyn. Gunnar Eldjarn, Jon Godal. Båtstikka D/A. Rissa. 1990.

bottom of page